Sankinga er over for i år. Det same er kåring og etterkvart også sal av livdyr. Samstundes er det tid for sau og lam med rennande raude auge, svekka syn og midlertidig blindheit. Nettopp det smittar effektivt mellom dyr og flokkar.
Klipparane er i klare, dommarane er skjerpa, og hjelpemannskapet bak scena har orden i flokken av sauer som skal klippast. – Ready go!, seier speakeren. Konkurransen er i gang.
Lovise Rimmereid er fascinert av saueklipping. No vil ho lære seg teknikken og ser fram til eit heilt år med saueklipping og ullsortering på timeplanen. Ikkje minst praksis på saueøya New Zealand.
Det er årstida for alveld. Oppdagar du symptoma i tide, har sauen gode prognosar. Men for dyr langt innpå fjellet ender det ofte med at dei døyr.
At ein familie kan leve av 170 vinterfôra spælsau høyrest ikkje heilt logisk ut. Men Kristina Jordalen og Ivar Haug er aktive på alle områder som har med sau å gjere; hund, ull, avl, beite og sanking. Då gir det meining.
