Fangvekstar i opne åkrar, biokol og beitevekstar med djupe røter, er blant potensiala for auka karbonlagring i norsk jordbruksjord, i følgje ny rapport. Men for å måla effektane av ulike tiltak, trengs meir forsking og tid.
Klimaforhandlingane mellom jordbruket og staten starta i førre veke. – Vestlandsbonden er klar til å bidra. Me driv framtidsretta og bærekraftig alt no, seier Anders Felde, bondelagsleiar i Sogn og Fjordane.
Vêrmeldinga frå Cicero handlar om meir ekstremregn og fleire tørkesomrar. Likevel har Norge trekt vinnarloddet i høve klimaendringseffektane.
Styreleder i TYR mener rapporten fra teknisk utvalg for jordbruk og klima har mangler. – Det blir feil å redusere matproduksjon, som er en biologisk prosess, mens bruken av fossilt brensel til flyreiser bare øker, sier han.
Skog har størst potensial, og er billegast, når det gjeld bioenergi, seier Karl Ludvig Ådland. Flisfyring i gardsvarmeanlegg kan vera bonden sin måte å betra eigen økonomi og felles klima. Hjå Lars Kåre Almeland på Voss har flisfyren vore i bruk sidan 1980-talet.
