UNDER FROKOSMØTE i Sandnes, som du kan lese om i denne utgaven av Bondevennen, langa den ene foredragsholderen etter den andre ut mot intensivt landbruk. Dr. Anita Idel delte sitt syn på landbruk og klima. – Kua ødelegger ikke klimaet, sa hun. Den tyske forskeren løftet fram samspillet mellom gressende dyr og bevaring av klimaet. Samtidig pekte hun, med spiss finger, på utfordringene ved intensiv drift. Ved økende bruk av importert korn og soya tappes blant annet jordressurser andre steder på kloden. Menneskene har for lenge siden rokket ved naturens egen balanse. Spørsmålet er om vi kan, og er villige, til å utføre en snuoperasjon.
– DET SNAKKES OM distrikt, areal og bærekraft – det er ikke måte på. Her holder det ikke å kreve små endringer. Vi må kreve store endringer, sa Svenn Arne Lie, statsviter og forfatter, under møtet i Sandnes. Han tok til orde for å skru opp kraftfôrprisen.
Trumfkortet til samtlige talere var at økende kraftfôrbruk, basert på utenlandske ressurser, ikke kan kalles norsk landbruk, heller utarming av ressursene i andre land. Argumentet er ikke dårlig, og bør vekke både bønder og politikere. Særlig sistnevnte.
KOMMUEVALGET BANKER på døra, og debatten om jordvern er sentral i samtlige landbrukskretser. At klimautfordringer og jordvern henger sammen er for mange åpenlyst. Uten jord til å drive matproduksjon er det ikke liv laga å bo her oppe i nord. Klart vi kan importere mat, men da bør vi kutte ut alle fine, moteriktige ord om bærekraft og miljøvennlige tiltak. Å basere melkeproduksjon på stadig mer kraftfôr kan ikke kalles utnytting av gårdens ressurser. Det er strengt tatt utnytting av ressurser som kommer utenfra. Men kan dyrere kraftfôr redde verden? Vil alle bønder plutselig snu på helen, og drive i pakt med naturens egen biologiske sirkel på grunn av høyere pris? Sannsynligvis ikke. Frokostmøtet i Sandnes kunne fort ha blitt forvekslet med et litt annerledes vekkelsesmøte. Og det med rette, når det kommer til moder jord og klima er det på høy tid å våkne, men hvem er det som sover i timen?
BONDEN KAN IKKE redde verden alene. Soyaåkrene i Brasil kjenner det ikke i lilletåa en gang, om en bonde på Vestlandet slutter å gi kraftfôr til sine 30 melkekyr. I disse valgtider må politikerne ta inn over seg sitt ansvar. De legger føringene for hvordan bonden skal tjene til livets opphold. Ingen kan brødfø familien sin på idealisme. Skal vi snu, og fôre melkekyrne med mindre kraftfôr og mer gress. Da må politikerne lage rammer som gjør at bonden kan overleve økonomisk. Alle kan ikke selge eksklusive produkter, produsert uten kraftfôr, på kjøkkentrammen.
Jofrid Åsland
