Advokat Paul Aakre
I store deler av landet gror det opp nye «hyttefelt», områder for fritidshytter og ferieleiligheter. Utbyggingen etableres gjerne i nærhet av alpinanlegg og i tilknytning til eksisterende vei. Eller det bygges ny vei. I slike nye hyttefelt suppleres veien med vann/avløp samt fiber. Brøyting av vei frem til hytter og leiligheter vinterstid fremstår som en selvfølge.
Etter krigen har det også grodd frem mer spredtbygde hytteområder med mindre sentral beliggenhet. Det skjer så vel i Gudbrandsdalen som i Sirdal. Som adkomst brukte hyttebyggerne gjerne bondens utmarksveier. Veier som ble opprustet og forlenget. På barmark var bilkjøring uproblematisk. Vinterstid ble hytteveien brøytet så langt økonomien tillot det. Men snøbrøyting ble gjennomført – i det minste sporadisk.
Hyttetomtene var solgt med veirett – uten sesongbegrensninger. Brøyting av vei og parkeringsplasser har løpende vært forbeholdt bonden som grunneier. En grei ekstrainntekt.
Gjennom årene blir også de mindre sentrale områdene fortettet. Samtidig opplever hyttefolket at mengden av dagsturister øker. I den situasjon opplever vi at en del hytteeiere fortsatt ønsker å brøyte veien vinterstid for enklere adkomst. Andre hytteeiere motsetter seg imidlertid brøyting. De mener brøyting av veien er dyrt og ødelegger roen som ellers preger bilfrie områder. Du åpner også for dagsturister. Så langt «nikkersadelen » kan bestemme, skal snøen ligge i veitraseen. Hytteeierne må bruke ski eller scooter fra fjernparkeringen og frem til hytta. Så vel ski- som scooterløypa følger gjerne veitraseen.
De fleste vinterdestinasjoner tilrettelegger for skisport også utenfor alpinbakkene. Kommunens reguleringsplaner inneholder alltid reguleringsbestemmelser. En slik reguleringsbestemmelse kan være at adkomstveier til hyttefelt ikke skal brøytes, men fungere som skiløype gjennom vinteren. Det er en løsning som applauderes av mange hytteeiere, og ikke minst av skiforeningen. Men hva med hytteeieren som har avtalt veirett, som tidligere har brøytet veien, og fortsatt ønsker å gjøre det? En aktivitet som nå vil være i strid med reguleringsplanen.
Veiretten er privatrettslig, og både rettighetshaver og grunneier kan være enige om at veien skal brøytes. Er det etablert veilag, vil veilaget gjennom flertallsvedtak bestemme alle former for veivedlikehold, herunder snøbrøyting. Men hva med den nye reguleringsplanen?
En reguleringsplan binder arealbruken i området med umiddelbar virkning. Du kan derfor ikke etablere ny bruk av området uten etter særskilt kommunal tillatelse. Men en reguleringsplan er uten virkning i forhold til eksisterende lovlig bruk. Eksisterende bruk kan derfor videreføres, selv om bruken er i strid med planen. Dersom kommunen vil forby eksisterende bruk, må bruken avvikles gjennom ekspropriasjon og betaling av erstatning.
Dersom snøbrøytingen har vært noe sporadisk, kan det oppstå tvil om hvorvidt historisk brøyting faktisk er gjennomført. Den problemstillingen preger en sak som for tiden pågår på Østlandet.
Noen hytte- og grunneiere ønsket snøbrøyting av hytteveien, men ville ikke alene ta utgiftene. Veien var lang. De krevde derfor bruksordning ved jordskifteretten for organisering av brøytingen. De viste til at veien også i tidligere år var brøytet. Riktignok sporadisk og for noen år tilbake, men brøyting var utført. Mange hytteeiere var imot slik brøyting. Det var også kommunen, som over tid hadde laget to reguleringsplaner som forbød brøyting. Snødekket vei skulle fungere som skiløype. Da jordskifteretten ikke har hjemmel til å fatte vedtak i strid med offentlige vedtak, ble saken avvist.
Avgjørelsen ble anket til lagmannsretten som kom til motsatt resultat. Lagmannsretten fant det bevist at brøyting tidligere var gjennomført, og at reguleringsplanen derfor ikke hindret brøyting. Nå er saken klar for behandling i høyesterett. Vi venter spent på den dommen.
Konflikt mellom reguleringsplan og arealbruk knytter seg klart nok ikke bare til skiløyper, men gjelder i alle forhold. Eksempelvis vil reguleringsplanens forbud for bilkjøring i et område, ikke gjelde for deg som «alltid» har kjørt.
