Advokat Paul Aakre
At beitedyr sporadisk kommer inn på naboens eiendom er noe de fleste gårdbrukere opplever. Det er en etter forholdene vanlig foreteelse som bønder vanligvis ordner opp i på telefon.
Årsaken til at dyr kommer over på naboens eiendom kan variere: at dyret er i brunst og går gjennom et ellers godt gjerde, at gjerdet er dårlig fordi naboen har nedlagt så vel drift som gjerdeplikt, eller at man er i et beiteområde der gjerde ikke er etablert av praktiske/økonomiske årsaker.
En leser har kontaktet Bondevennen med frustrasjon over det han i slike saker opplever som endret kutyme i naboforhold. Han ber om en redegjørelse for rettsreglene på dette området. Leseren opplever at yngre gårdbrukere i større grad enn sine foreldre setter loven fremfor naboskapet. Jeg tenker at rettsliggjøring er en generell utvikling som ikke bare er knyttet til landbruket.
Hvem holder gjerde?
Forholdet mellom dyr og dyrket jord har vært lovregulert gjennom flere hundre år. I gammel tid var det mest felles beite. Omfanget av dyrket jord var begrenset. I henhold til «lov om jords fredning» het det at den som dyrker selv må sette opp gjerde. Senere utviklet vokterplikten seg: du må passe på dine egne dyr. Ved gjerdeloven i 1860 slo vokterplikten igjennom. Du har ansvar for egne dyr. Du kan enten gjete dyrene, eller sette opp gjerde slik at du har kontroll på dem. Nåværende gjerdelov fikk vi i 1961. Loven reflekterer nye tider, og loven regulerer ikke bare landbrukseiendommer. Vokterplikten er fortsatt gjeldende.
Parallelt med vedtakelsen av ny gjerdelov i 1961, fikk vi beiteloven. I beitelovens § 6 fremgår det at dyrets eier har plikt til å sørge for at dyrene oppholder seg der de har rett til å være. Det vil si på bondens egen eiendom, i beiteområder der han er sameier, eller i beiteområder der han har beiterett.
«Streifbeite»
Hva med streifbeite? Mange har hørt om streifbeite. Det er tale om en type rett basert på lokal sedvane. Enkelte bønder som blir tilsnakket for å la sine dyr beite på naboens eiendom, påberoper ofte såkalt streifbeiterett. Dersom det faktisk eksisterer en slik streifbeiterett, kjennetegnes den ved at man ikke kan slippe ut dyr direkte på naboens eiendom, man plikter ikke å betale for å beite på naboens eiendom, man har ikke plikt til å hente dyr fra naboens eiendom, og man er ikke objektivt ansvarlig for skade dyrene gjør.
Eksistensen av og inneholdet i såkalt streifbeiterett, har vært behandlet av domstolen flere ganger – også i høyesterett. Konklusjonen er at såkalt streifbeiterett er dårlig beskyttet. Naboen som er lei av bondens dyr kan gjerde dyrene ute. Streifbeiteretten har ikke et konkret innhold, og er blitt sammenlignet med en løkplante. Dette fordi rettighetsforholdet kan plukkes fra hverandre uten at man finner en kjerne av egentlig rett. Jeg skal ikke kommentere streifbeite videre i denne artikkelen.
Erstatning for skade
Vi legger til grunn at dine dyr har kommet over på naboens eiendom. Saueflokken har ikke bare beitet på innmark i naboens feriefravær, de har også tatt seg til rette i rosebedet. Du er forbauset over hendelsen, fordi dine gjerder er av beste slag. Du har opptrådt så aktsomt som det kan forventes i forhold til dine dyr. Dyrene har likevel kommet over til naboen.
I henhold til beitelovens § 7 er du som eier av dyreflokken erstatningspliktig på objektivt grunnlag for all skade (ikke personskade) dyrene gjør på naboens eiendom. Det betyr at du er ansvarlig uten hensyn til egen skyld.
Beiteloven hjemler videre naboens rett til å fange dine dyr og låse dem inne. Dersom naboen ikke finner ut hvem som eier dyrene kan han etter 14 dager la namsmyndighetene selge dem.
Det er påført skade på naboens eiendom. Hvor stort er det økonomiske tapet?
I henhold til beitelovens § 11 skal erstatningens størrelse fastsettes ved et skjønn – med mindre partene blir enige. Det er jordskifteretten som avholder skjønnet, og dyrenes eier må dekke alle kostnader med dette. Skjønnskostnadene er i seg selv et moment som taler for at dyreeieren bør være åpen for å diskutere løsninger. I henhold til avgjørelse i høyesterett, kan man ikke påberope seg skadeerstatningslovens erstatningsregler for skade dyr gjør, å bringe saken inn for tingretten. Beitelovens § 7 jfr. § 11 regulerer fullt ut forholdet, hvoretter en uenighet vedrørende erstatningens størrelse, skal avgjøres ved skjønn i jordskifteretten.
Basert på beskrivelsen ovenfor står vi overfor et rettsområde der plikter og rettigheter er detaljregulert. Dyreeieren vil oppleve det som fullstendig urimelig at han blir objektivt ansvarlig for skade hans dyr gjør, eksempelvis etter at en tysk campingturist har klippet seg gjennom gjerdet for å kjøre til stranden med bobilen. Men slik er det.
Men det finnes «nådetid». Dersom naboen har gjerdeplikt, men misligholder denne ved å la gjerdet forfalle, kan dyreeierens erstatningsplikt reduseres og eventuelt bortfalle.
Men utgangspunktet er klart: Har du dyr på beite, så sørg for at de er forsvarlig sikret. Ellers…
