I år ble overproduksjonsavgiften justert opp fra kr 3,20 til kr 4,20. Derfor er det viktig at
du som melkeprodusent optimaliserer kvotefyllinga som inneværende og kommende
kvoteår. I denne fagartikkelen finner du flere tiltak for dette. (Illustrasjonsfoto: Bondevennen)
På grunn av høy melkeleveranse og god lagerstatus ble det foretatt en nedjustering av forholdstallet på kvote, fra 1,03 i 2015 til 1,00 for 2016.
Janne Breivik og Ingunn Helene Skauen Ruud
Nøkkel- og fagrådgivere Fôring i TINE Rådgiving.
Til sammen 2.632 produsenter, tilsvarende 32 prosent av melkeprodusentene, leverte over kvoten i 2015.
Leveranse over kvote utgjorde 16,6 millioner liter melk, eller ca. 6.300 liter per produsent.
Overproduksjonsavgiften har vært uendret siden 2007, samtidig med at melkeprisen har økt. Første januar i år ble derfor overproduksjonsavgiften justert opp fra kr 3,20 til kr 4,20. En tilsvarende overproduksjon i 2016 som i 2015 ville nå gitt 69,7 millioner kroner i pristrekk for produsentene, eller i gjennomsnitt 26.000 kr per produsent med overproduksjon. Utbetalt pris på vintermelk med overproduksjonsavgift blir svært lav. Inkluderer man fôr og andre kostnader på kr 2,20 per liter sitter man igjen med netto tap.
Derfor er det viktig at du som er melkeprodusent optimaliserer kvotefyllinga for inneværende og kommende kvoteår. Hva kan du gjøre for å unngå overproduksjon?
Fôringsstrategi og ytelse
Med tanke på kvotefylling bør optimalt antall kyr og ytelsesnivå ses i forhold til gårdens forutsetninger, som eksempel fjøsutforming, grovfôrtilgang, grovfôrkvalitet og driftsopplegg. Ut fra antall kyr som passer i driftsopplegget velger man en fôringsstrategi som passer i besetningen. Før kalving må man allerede ha tatt et valg om fôringsstrategi og ytelsesnivå. Så lenge grovfôrtilgangen ikke er en begrensning, må man utnytte eget grovfôr best mulig slik at man oppnår eget produksjonsmål. Grovfôravlingen var stor i 2015 og mange har rikelig med grovfôr.
Kraftfôrmengden kan reduseres for å oppnå et høyt grovfôropptak, på grunn av substitusjonseffekten*, og dermed kan man spare kraftfôrkostnader. Høyt grovfôropptak forutsetter at kyrne er i normalt hold (3-3,5) og har god grovfôrtilgang på fôrbrettet.
En optimal utnyttelse av grovfôret får man ved flere og små tildelinger av kraftfôret. Etter kalving må kraftfôret økes gradvis slik at opptrappingen blir så skånsom som mulig og man unngår for stor vombelastning. Det anbefales ikke å overstige 3 kg kraftfôr per tildeling. Ved manuell tildeling av kraftfôr er det viktig å sørge for at kyrne har nok grovfôr på fôrbrettet for å unngå for stor belastning på vomma. For høy vombelastning gir dårligere fôrutnyttelse og lavere grovfôropptak.
Dersom kvotefyllingen hittil i år tilsier overfylling, kan du med fordel vurdere et fôringsregime som stimulerer til økt fettinnhold i melken.
Siden overproduksjonsavgiften er høyere enn kvalitetstillegget for fettprosent i melk (>4 %), vil det økonomiske tapet bli størst ved overfylling av kvoten når man i tillegg har lav fettprosent i melken. Tabellen under viser et inntektstap på kr 14.800 ved 5 % overfylling og 4 % fett.
Av flere årsaker hender det også at produsenter leverer mindre enn kvota. Dette er også en situasjon som gir et økonomisk tap. Inntektstapet blir større når fettprosenten i melken øker, på grunn av tapt utbetaling av kvalitetstillegget. Underfylling av kvoten med 5 % vil i dette tilfellet gi et inntektstap på kr 40.200 ved 4,4 % fett.
Management
Samlet sett bør man oppnå 100 prosent kvotefylling, slik at man hverken over- eller underfyller kvoten. Det er viktig å se på drifta som en helhet slik at man ikke går på bekostning av kvotefyllinga.
Mange årsaker gjør at kyrne underpresterer. God helse hos kyrne er en nøkkelfaktor for suksess. Dårlig hygiene i miljøet gir større smittepress og belastning på kua. Risikoen for høyt celletall og bakteriesmitte øker, og dette vil gå utover jurhelsa og i neste omgang ytelsen. Spesielt fokus på kyr i overgangsperioden mellom sinku og melkeku lønner seg, da denne kua skal prestere lenge i besetningen.
Utrangering
I en situasjon der kvoten ser ut til å overfylles bør utrangering av kyr være et naturlig valg for å unngå overproduksjon. Tidlig utrangering av få dyr er bedre enn å slakte flere kyr seint på året, for å holde en god produksjon også neste kvoteår. Vurder dyra ut fra produksjon, fruktbarhet, jurhelse, bein og lynne, og se kritisk over dyra og vurder hvilke dyr som kan slaktes/selges. Utrangering av kyr forutsetter en god rekruttering og god fruktbarhetsstatus i besetningen. God rekruttering vil alltid være lønnsomt da man ikke fôrer på tomme kyr og kviger. Ender man med overskudd av kyr i forhold til fôrsituasjon og kvote er ofte livdyrsalg økonomisk gunstig. Etterspørsel av livdyr vil variere i løpet av året, ta derfor kontakt med livdyrforhandler.
Flaskehals
Er kapasiteten til roboten en flaskehals? Presset kapasitet vil mange ganger ikke gi ekstra melk, kun ekstra dyr i fjøset og i slike situasjoner bør man fokusere på økt ytelse per dyr. Dersom robotkapasiteten er sprengt vil dette gå utover ytelsen hos lavtrangerte og halte dyr siden kyrne ikke vil få melketilgang så ofte som ønskelig. Andre faktorer som kan gå utover robotkapasiteten er dominante kyr som hindrer lavtrangerte kyr å komme til roboten. I slike situasjoner bør man også se på kalvingsfrekvensen i besetningen. Dersom man har mange kalvinger innen en kort tidsperiode vil dette bli utfordrende å håndtere for melkeroboten fordi tilsvarende antall kyr vil være i høglaktasjon samtidig og ha behov for å melkes ofte. Kyr som går i roboten mange ganger i døgnet, karusellkyr, tar også opp unødig kapasitet. Høy ytelse, fremfor full kapasitetsutnytting på melkerobot/stall eller båsfjøs til enhver tid, gir en lettere arbeidshverdag og bedre dyreflyt.
Tidlig avsining
I en situasjon hvor man risikerer overfylling av kvoten kan man vurdere å avsine kyr tidligere for å redusere leveransen. Gevinsten man oppnår, i tillegg til redusert leveranse, er billigere fôring. En lang sintid stiller krav til at sinkua ikke blir feit i sinperioden. Dersom kua holdes i jevnt hold gjennom sintiden går ikke en lang sintid ut over ytelsen i neste laktasjon. Sinkyr bør skilles fra melkekyrne, uavhengig om de står i båsfjøs eller løsdriftsfjøs. Adskilte sinkyr gjør det lettere å differensiere fôringa mellom melkekyr og sinkyr og sørge for at sinkyrne får en rasjon som er mindre energirik.
Sinkyr som står blant melkekyr på båsfjøs stjeler ofte kraftfôr av nabokyrne, og får tildelt grovfôr med for høy fôrverdi. For høyt energiinnhold i sinkurasjonen ender med ei sinku som blir feit før kalving. Fedme går utover grovfôropptaket og øker risikoen for andre produksjonssykdommer, som for eksempel ketose og kalvingsvansker.
Kalvemelk
Det er flere fordeler med å utnytte tankmelk fremfor melkeerstatning til kalvene. Dersom man står i fare for å overfylle kvoten bør man prioritere tankmelk i melkefôringsperioden, da det vil gi en billigere fôrrasjon. Helmelk er ernæringsmessig skreddersydd kalvens behov for næringsstoffer og energi, og energiinnholdet og fordøyeligheten er høyere enn i melkeerstatningene. Det anbefales å bruke tankmelk av god kvalitet i hele melkefôringsperioden frem til avvenning. Ved underfylling av kvota er bildet mer nyansert når det gjelder kostnad på helmelk. Det fins mye godt fagstoff om kalvefôring.
Melkeprognose
Flere tiltak kan gjøres som del av planleggingen i inneværende og kommende kvoteår. På TINE Medlem har man styringsverktøy, melkeprognose, som simulerer kvotefylling for kyr registrert i Kukontrollen. Hensikten er for bonden å se hvordan man ligger an i forhold til kvoten og lage en plan for å sikre at man når sin kvote. Bonden kan selv, eller sammen med sin rådgiver, se på dyreflyt ved kjøp og salg av dyr, justere ytelse og forbruk av melk til andre formål. Melkeprognosen er et godt styringsverktøy for å sette opp prognoser for melkeleveranse og buskap gjennom kvoteåret.
Ta kontakt med din rådgiver for å få hjelp til utarbeidelse og oppfølging av melkeprognosen, og for å sette i gang fôringsmessige tiltak for å kontrollere og justere avdråtten.
* Substitusjonseffekten:
Definisjon: «Nedgangen i opptaket av grovfôrtørrstoff pr. kg ekstra opptatt kraftfôrtørrstoff.» Altså; kraftfôrets effekt på grovfôropptaket.
