Ved mistanke om fotråte er det svært viktig å ta prøver for å skille mellom variantene av fotråtebakterien. Den hissige har potensiale til å gi såleløsning slik man aner på høyre side her, mens den mindre hissige varianten vanligvis kun gir betennelse i klauvspalten. Foto: Animalia.
Så langt i 2016 er det påvist ondarta fotråte i en besetning i Rogaland. I ei uke nå i høst trodde vi det også var smitte i Hjelmeland.
Synnøve Vatn, Animalia og Arvid Reiersen, Mattilsynet
Siden det første tilfellet av ondarta fotråte ble påvist i 2008 har 125 besetninger fått påvist smitte i Rogaland og Aust-Agder. Alle er enten ferdig sanert eller i gang med sanering, sistnevnte gjelder årets så langt eneste tilfelle, som ble påvist på Rennesøy i vår.
Ikke fotråte likevel
For første gang er diagnosen ondarta fotråte ved en feil stilt på prøver fra slakteriovervåking. Såkalte falske positive – og negative – er et kjent fenomen i diagnostikkens verden og forekommer både hos dyr og folk. Ved påvisning på slakteri følges alltid besetningen opp i felt, for å vurdere sjukdomssituasjonen og i tillegg ta nye prøver. Det var da man ikke kunne påvise smitte i prøver fra flokken, at feilen ble avdekket. For værringen i Hjelmeland og enkelte kjøpere ble starten av parringa krevende, samtidig var det viktig å fryse situasjonene for å hindre spredning av smitte innad i ringen og ut til besetninger som nettopp hadde kjøpt vær fra ringen. Tidligere erfaring tilsier at konsekvensene av et slikt utbrudd kan bli store for de som rammes, og det ble derfor lagt store ressurser i å kartlegge situasjonen raskt. Heldigvis kunne aktiviteten avblåses og båndlegging oppheves etter ei uke. Veterinærinstituttet har beklaget feilen og de ulempene det medførte!
Kan bli bedre
Det er en egen forskrift som har til hensikt å begrense spredningen av fotråte i Rogaland og Aust-Agder. Den krever blant annet at værer som overføres til ny besetning i Midt-Rogaland skal gjennom to fotbad med ei ukes oppstalling på tørt underlag mellom fotbadene. Det reduserer risikoen for smitteoverføring selv om risikoen ikke er null. Erfaringene denne høsten tilsier imidlertid at det er potensiale for bedre rutiner ved fotbading. Mange har gode rutiner, men ikke alle værer får sine lovpålagte fotbad. På generell basis oppfordrer vi værringene og andre selgere til å innarbeide gode rutiner, da dette ofte er besetninger som selger flere dyr.
Kan fotråte utryddes?
Utviklingen så langt, både når det gjelder forekomst, kunnskap og diagnostiske metoder, tilser at det er fullt mulig å utrydde ondarta fotråte. Vi vet imidlertid at smitten kan ligge i skjul over lang tid, derfor er tålmodighet, årvåkenhet og overvåking viktig. Som et ledd i utredningen av kontakter har det i høst blitt undersøkt et 30-talls besetninger på Rennesøy uten nye påvisninger. I år har det, som tidligere år, også blitt gjennomført overvåking på slakteri, og det planlegges tilsvarende overvåking i 2017. Det er fortsatt viktig å undersøke halte sauer og melde fra ved mistenkelige symptomer.
Stikkord denne saka: Beite, Dyrehelse, Lam, Sau, Sjukdom
