”Kraftfôr er hovedkilden til stivelse i fôrrasjonen til melkeku” (foto: Anne Lise Norheim)
Stivelse i fôrrasjonen er den viktigste kilden til økt melkemengde. Mesteparten av stivelsen i norske fôrrasjoner kommer fra kraftfôr. Ulik stivelsekvalitet og nedbrytningshastighet av stivelsen gjør det nødvendig å balansere fôrrasjonen slik at en unngår, f.eks sur vom. Felleskjøpet har spisset sortimentet til melkeku for å kunne ivareta en balansert rasjon, tilpasset dyras ytelse.
Marte Refve Johannessen
FKRA
En godt balansert meny, samt gjennomtenkt fôringsstrategi, er nøkkelen til høy produksjon hos melkekyr. Dette vil også påvirke dyras helse og fruktbarhet i positiv retning. For å oppnå en høy fôrutnyttelse er det viktig med god balanse mellom energi, protein og struktur. Hovedkilden til struktur er fiber (NDF) fra grovfôret. Fiber er også med på å opprettholde en balansert pH i vom (forebygge sur vom) når man bruker høy andel stivelsesrikt kraftfôr som en del av fôrrasjonen.
I norske fôrrasjoner kommer mesteparten av stivelsen fra kraftfôret. Noe stivelse kan også komme fra alternative fôrmidler som brød, potet, krossa korn eller heilsæd av korn, erter og mais. Kvaliteten på stivelse varierer og defineres etter hvor hurtig den brytes ned i vomma (nedbrytingshastighet), samt mengde stivelse som brytes ned i vomma (nedbrytingsgrad). Disse to kriteriene er svært viktige med tanke på å lage en balansert fôrrasjon som forebygger sur vom.
Ulike stivelseskilder i kraftfôr
I Norge kommer stivelse i hovedsak fra råvarer som bygg, havre og hvete. Disse tre kornsortene har alle både rask nedbrytingshastighet og nedbrytingsgrad i vomma. Fôrrasjoner med høy andel vom-nedbrytbar stivelse, kombinert med få tildelinger, vil kunne resultere i sur vom hos dyra.
Importråvarer som mais og durra har derimot lavere nedbrytingshastighet og nedbrytingsgrad. Det vil si at mer av stivelsen kommer bak til tarm (by-pass stivelse), der den fordøyes enzymatisk og tas opp direkte som blodsukker (glukose).
Stivelse og melkeproduksjon
Laktose (melkesukker) påvirker det osmotiske trykket juret, og er den bestanddelen i melk som har størst innflytelse på melkemengde. Glukose fra kuas blod er den eneste kilden til produksjon av laktose i juret. Glukosen dannes ved at stivelse brytes ned til propionsyre i vomgjæringa, eller ved at stivelse brytes direkte ned til glukose i tarm. Propionsyre fra vomgjæringa er den største kilden til glukose.
Hvordan velge rett stivelsesmengde og kvalitet?
Det er i hovedsak fibermengde og fiberkvalitet (NDF fordøyelighet) som avgjør nettopp dette. Ved høy fordøyelighet av grovfôrets fiber (NDF) vil denne brytes ned i vomma, og være tilgjengelig som energi for kua. Denne type fiber finnes som regel i tidlig høsta grovfôr. Et slikt grovfôr gir mulighet for redusert bruk av kraftfôr. Dersom grovfôret i tillegg har høyt innhold av sukker, vil også dette gi mulighet for redusert kraftfôrbruk, eller bruk av kraftfôr med høy andel by-pass stivelse. Om grovfôret derimot har lav fiberfordøyelighet, høyt innhold av NDF, og i tillegg lavt innhold av sukker, vil det være rom for økt bruk av vomnedbrytbar stivelse i rasjonen. Tilførsel av nok vomnedbrytbar stivelse kan faktisk være den avgjørende faktor i fordøyelsesprosessen. Ved tilførsel av lett nedbrytbar stivelse sikres energi til vommikrobene slik at disse kan jobbe mer effektivt i vomgjæringa, og dermed utnytte tungtfordøyelig grovfôr bedre.
Alle disse faktorene understreker viktigheten av å ha en grovfôranalyse i bunn for en hver fôrplan. På den måten får man valgt rett kraftfôr, noe som gir både best fôrutnyttelse og større sjanse for sunne og friske dyr. Dette vil totalt sett gir best lønnsomhet for bonden.
Varierende stivelsesbehov gjennom laktasjoen
Kyrne sitt behov for næringsstoffer, og deres evne til å ta opp- og utnytte disse vil variere gjennom laktasjonen. Tilførsel av nok vomnedbrytbar stivelse vil som regel alltid være dekket i startlaktasjonen da kraftfôrtildelingen er høy. Utover i laktasjonen avtar tildelingen, og mangel på lettfordøyelig stivelse kan oppstå. Det samme gjelder i rasjoner der grovfôrkvaliteten er så god at kraftfôrmengden bli lav. I en slik situasjon er det viktig å sikre rett kvalitet på stivelsen, og nok mengde av denne. Dette kan gjøres ved å kombinere to kraftfôrtyper, der det ene har høy andel lettfordøyelig stivelse og det andre høyere andel by-pass stivelse. Kraftfôret med høy andel by-pass brukes i hovedsak i topplaktasjonen (første 120-150 dager), mens fôret med vomnedbrytbar stivelse brukes som et basisfôr gjennom hele laktasjonen.
FORMEL sortimentets tilpasning til ulike behov
Dersom man tar utgangspunkt i bare stivelse er FORMEL sortimentet bygget sammen på følgende måte:
FORMEL Favør: Høy andel vomnedbrytbar stivelse. Passer bra som basiskraftfôr i rasjoner med to kraftfôrslag, eller i rasjoner der andel kraftfôr holdes på et moderat nivå. Moderat innhold av FEm og AAT.
FORMEL Elite: Høy andel vomnedbrytbar stivelse, men også en del fiber. Passer bra i rasjoner der man enten har moderat tildeling av kraftfôr ved få tildelinger, eller at man har økt antall tildelinger dersom andel kraftfôr er høy. Middels innhold av FEm og AAT
FORMEL Energi Basis: Høy andel av vomnedbrytbar stivelse. Stimulerer derfor til høy AAT produksjon med moderate kraftfôrmengder. Passer til grovfôr med middels høstetidspunkt, med moderate proteinverdier og noe struktur. FORMEL Energi Basis blandingene er et prisgunstig kraftfôr for dem som sikter mot topp ytelse, har godt grovfôr og høyt grovfôr opptak og derfor bruker moderate kraftfôrmengder. Passer også inn i besetninger som har middels grovfôr med høy andel NDF. Høyt innhold av FEm og AAT
FORMEL Energi Premium: Høy andel by-pass stivelse. Passer bra i rasjoner med høy andel kraftfôr, eller som “topp-fôr” i rasjoner med to kraftfôrslag. Høyt innhold av FEm og AAT.
