Plan: En oversikt over fôrbeholdning og -kvalitet ved innsett på høsten er nødvendig for å utarbeide en rett fôrplan som varer vinteren igjennom.
Det er nødvendig å vurdere hvordan fôringen kommende vinter skal være, spesielt dersom det nå er et annet grovfôr eller andre mengder enn det som tidligere er brukt.
Bengt Egil Elve, tilførselsleder storfe, Nortura
Fôrkostnad utgjør største delen av de variable kostnadene i ammekuproduksjonen. Samtidig legger rett fôring før kalving, gode kalvingsforhold og god fôring etter kalving, grunnlaget for en god og lønnsom produksjon hvor kua også enkelt blir drektig igjen.
Oversikt og plan
Mange bruk som tidligere har brukt mye surfôr av gras har i år liten avling og må kanskje fôre med lite grovfôr og mer kraftfôr. Andre skal gjerne bruke halm eller frøhøy som hovedgrovfôr for første gang.
Når grovfôret er i hus, må en få en oversikt på mengder og kvalitet. Deretter må det lages en plan på hvordan det bør brukes gjennom vinteren, slik at en ikke plutselig har fôrmangel i februar. Dersom en har både grassurfôr og halm/frøhøy kan grassurfôret spares til perioden fra to måneder før kalving til beiteslipp. Både ungkvigene og de drektige kvigene kan med fordel få grassurfôr hele vinteren om mulig. Fordelen med rundballer er at det er enklere å dele slik. Dersom halm, frøhøy og surfôr skal gis samtidig, må det kuttes og blandes godt for å unngå at dyrene sorterer på fôrbrettet.
Flere har også dårlig erfaring med å gi et mål med rundballe- eller silofôr og neste mål med halm eller frøhøy. Dyra lærer fort, og venter heller på det beste fôret før de eter!
Fôring etter innsett om høsten
Drektighetskontroll er nødvendig ved innsett. Dyr som ikke er drektige skal slaktes og ikke fôres en hel vinter. Dersom det er mulig kan det være en fordel å gruppere dyra i to eller helst tre grupper. Kyr som er magre og ettårskyr kan vurderes å gå i samme gruppe. De skal fôres litt bedre for å ha litt tilvekst. Kyr som er i «normalt» hold kan gå i en gruppe, og fôres etter norm. Kyr som er overfeite kan gå i en annen gruppe og fôres ti prosent under norm. Det er viktig å følge med på holdutviklingen, ha gjerne en fast dag i måneden for vurdering. Juster fôring etter behov. Dersom ammekyrne står i båsfjøs, kan det være praktisk å sette kyr i samme gruppe ved siden av hverandre.
Fôring siste måneden før kalving
Kyrne bør ha passe hold, men de bør hverken ta av eller legge fett i denne perioden. Næringsbehovet til kua øker på grunn av fostervekst. Vi regner som en tommelfingerregel at energibehovet øker med 1 FEm to måneder før kalving, og 2,5 FEm den siste måneden før kalving. Overfôring i denne tiden vil lett gi store kalver og kalvingsvansker. Underfôring kan øke sannsynligheten for ulike produksjonssykdommer som for eksempel ketose, melkefeber eller løpedislokasjon. For dårlig næringstilgang kan også gi en mindre og slappere kalv samt gjøre at kua har mindre råmelk og lavere melkeproduksjon de første dagene. Det er også viktig at kua tilvennes fôrrasjonen den skal ha etter kalving.
Kvigene
Kvigene bør være så store og velutviklet at de kan bedekkes ved 15 måneders alder og kalve ved 24 måneders alder. Derfor er det nødvendig å ha relativt god tilvekst på kvigene allerede fra fødselen. Hverken ungkviger eller drektige kviger bør derfor gå på dårlig fôr, eller gå lenge ute på beite om høsten. For sterk fôring de siste to måneder før kalving gir økt risiko for kalvingsvansker. Derfor er det viktig med god fôring tidligere, slik at det er tilstrekkelig med fôring etter norm tiden før kalving.
Anbefalt hold
«Holdet» vil si hvor feite eller magre kyrne er. For å vurdere holdet, bruker vi en holdpoengskala fra 1 til 5. 1 er helt avmagrede kyr, og 5 er overfeite. 3 til 3,5 kan defineres som et normalområde for ammekyr. Anbefalt hold ved kalving er 3, men kyr som kalver sent om våren og raskere kommer ut på godt beite tåler å være litt magrere (2,5).
Kyr som er overfeite, hold over 3,5, har høgere risiko for kalvingsvansker. De kan også ha redusert fôropptak den første tiden etter kalving. Redusert fôropptak kan gi mindre melk, større risiko for sykdom og svak eller senere brunst. Kyr som er for tynne kan gi både mindre melk til kalven, og ha svakere og senere brunst.
Vitamin og mineraltilskudd
Grovfôr alene gir ikke nok vitamin og mineral til å dekke behovet. Voksne dyr må gjerne ha tre til fem kilo kraftfôr for å få nok. Ved innefôring om vinteren er et allsidig mineraltilskudd i pulverform ofte det rimeligste og enkleste. Det bør gis oppå kraftfôret, spesielt ved fôring av halm eller høy fordi det ellers vil drysse gjennom grovfôret. Dersom dyra får noe kraftfôr, så kan anbefalt dagsdosering reduseres tilsvarende. Det er godt nok å gi vitamin/ mineraltilskudd en gang om dagen. Ha en fast rutine på om det skal gis om morgenen eller kvelden. Følg den doseringen produsenten anbefaler, og reduser etter hvor mye kraftfôr som brukes. Boluser er lettvint, men inneholder ikke nødvendigvis alle nødvendige mineral og vitamin.
