Smittesluse i storfe-besetninger

Et av de viktigste forebyggende tiltak for å hindre sykdomsfremkallende organismer adgang til fjøset, er en god og velfungerende smittesluse.

Kay Arne Aarset
Veterinær TINE Rådgiving

I sommer og høst har det vært mye fokus på smittsomme bakterier som eksempelvis gir klauvlidelsen Digital Dermatitt, og virusene BRSV og BCoV, som gir lungebetennelse og diare hos storfe.
En storfe-besetning er et til dels et lukket system, men kan aldri bli like lukket for smitte som eksempelvis SPF-besetninger for gris. Det er heller ikke ønskelig.
Rutiner som bryter mulige smitteveier er viktig å identifisere, for å forhindre at nye smittestoffer kommer inn i besetningen utenfra. Hvordan kan vi beskytte vår besetning mot disse utfordringene? Disse rutinene er det vi kaller eksternt smittevern.

Risikofaktorer for å få inn smitte:

• Kontakt med dyr fra andre besetninger, flytting av livdyr
• Trafikk mellom gårder – mennesker, kjøretøy og utstyr som inneholder smitte
• Forurenset drikkevann og fôr
• Ville dyr og fugler
• Katter og hunder.

Et av de viktigste forebyggende tiltak for å hindre disse sykdomsfremkallende organismer adgang til fjøset, er en god og velfungerende smittesluse. I forskrift om hold av storfe er det et krav om smittesluse i forbindelse med persontrafikk til og fra fjøset. Dette kravet ble innført ved inngangen til 2006, og har som hensikt å organisere person- og utstyrstrafikk til og fra husdyrrom, slik at smittestoffer skal hindres i å bringes inn eller ut av besetningen.

Tydelig skille

Alle fremmede som kommer inn i fjøset utgjør en potensiell smittefare, og skal gå gjennom en smittesluse.
Smitteslusa skal utgjøre et tydelig skille mellom husdyrrom og soner, og de øvrige områder/soner på gården. Det optimale er at slusa utgjør et eget rom der det er et klart skille mellom de forskjellige sonene. I praksis kan slusa være et avgrenset og merket område uten at den er et eget rom i bygningen. Dog er det viktig at rommet/området har en egen definert inngang.
Området der smitteslusa er, må merkes tydelig, sånn at besøkende vet hvilken inngang de skal bruke. Vi ser at noen har skilt om at ingen skal gå inn i fjøset, uten å først ta kontakt med eier – det er en god måte å vise at bedriftseier også er smittevernsjef på sin bedrift.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Avstand mellom inngangene

Nye fjøs anbefales å ha inngangen for bruker skjermet, og langt vekk fra inngangen for besøkende. Dermed minskes risikoen for at besøkende bruker feil inngang. Et godt alternativ er at bruker også sluser seg inn i besetningen – altså bruker samme inngang som besøkende, og gjennomgår de samme rutiner som fremmede gjør for å komme inn i besetningen.

• Sørg for at inngangen der du ønsker besøkende skal bruke er godt merket, og at den er plassert et sted der det er naturlig å forvente å finne det
• Vær tydelig på hvordan du ønsker besøkende skal opptre ved besøk. Lag tydelige skilt som forteller hvor gjestens sko og fottøy skal settes/henges
• Man skal kunne forvente at personale som jobber innenfor landbruket skal kunne bruke og forstå en smittesluse
• Husk at gårdens eget tøy og fottøy må være i forskjellige størrelse, og det bør være rent. Ha en plastpose over støvlene når de ikke er i bruk, eller heng de opp/ned, for å forhindre at rusk og rask kommer opp i støvlene
• Rådgivere, servicefolk, klauvskjærer, inseminør, veterinær og dyrebilsjåfør er gjester, og skal bruke smitteslusen.

I uren sone av smittesluse bør det være en hylle der koffert o.l. kan plasseres, og utstyr, medisin m.m. kan legges over i en ren verktøykasse/jurklutbøtte som står i ren sone. Dermed reduseres risikoen for å overføre smittestoffer via forurenset utstyr.

Ut og hente noe…

Hvis besøkende er sluset inn, og er iført besetningens klestøy og skotøy, men må under besøket ut av fjøsen og ut på gårdsplassen for å hente noe de vil ha med inn i besetningen, skal de ikke gå gjennom smitteslusen, men benytte besetningseiers inngang. I smitteslusen bør det være en håndvask med såpe og tørkepapir. Vask av fottøy er ikke å anbefale i nærheten av smitteslusen. Hvis så skjer, bør det være et vannskille mellom de to sonene. Vask av fottøy bør skje inne i fjøset.
I 2017 har alle aktørene på storfesiden i Norge blitt enige om å innføre et kvalitetsstempel for de som omsetter livdyr – kalt «Helsestorfe». Å ha en funksjonell og god smittesluse blir et av kravene for å oppfylle dette kvalitetsstemplet. Ta kontakt med din veterinær dersom du ønsker å sette fokus på å holde smitten ute – og bevare en god helsestatus i besetningen.