Eksempel på sluse og skille
Etter gjentatte oppfordringer, fra flere hold, vil denne fagartikkelen i sin helhet dreie seg om smittebeskyttelse.
Flemming Meland,
Nortura
For noen, kanskje et litt kjedelig tema. For andre litt irriterende, gnåler rådgiveren om dette nå igjen. Men forhåpentligvis for de fleste av dere, en nyttig gjennomgang og en påminnelse om viktigheten av å ha fullt fokus på smittebeskyttelse.
Helt nødvendig
Fullt fokus på smittebeskyttelse er ikke lenger bare viktig, det er helt nødvendig. Av flere grunner, men dagens MRSA situasjon alene burde få alle svineprodusenter i Norge til å ta smittebeskyttelse på største alvor. I tillegg har jo selveste direktøren for Norsvin uttalt, at Norge bør ha som mål at alle norske svinebesetninger skal være SPF besetninger i framtida.
Ambisiøst kanskje, men absolutt noe å strekke seg etter. Andre begynner å snakke om at tiden er moden for et krafttak for å bli kvitt APP (bakterien som forårsaker lunge og brysthinnebetennelse) en gang for alle. Det ser ut til at saneringen av Mycoplasma har vært særdeles vellykket, og da er det kanskje naturlig at APP står for tur. En effektiv kamp mot MRSA, APP, svinedysenteri, salmonella og alle andre smittsomme sjukdommer, samt målet om bare SPF-besetninger i framtida, krever at alle svineprodusenter i Norge tar på alvor og gjennomfører en effektiv smittebeskyttelse i egen besetning.
Smittestoffer
Bakterier, virus, sopp og parasitter som fremkaller sjukdom, kaller vi smittestoffer. Smittestoffene lever og formerer seg på og i grisen, i hunder, katter, fugler, rotter og mus, mennesker, gjødsel, strø, jord m.m. Sporedannende bakterier og parasitt-egg kan overleve lenge i miljøet.
Smittestoffene spres blant annet med livdyr av alle slag, personer og utstyr, hunder, katter, rotter og mus, fugler, insekter, luft, urene transportmidler, husdyrgjødsel, strø, jord, grovfôr og sikkert også andre smitteveier jeg ikke kommer på i farten.
Smitteveier
I det daglige er det tre smitteveier som har potensial til å spre smitte raskt og effektivt over store avstander, og som det er særlig viktig å ha fokus på. Livdyrhandel, persontrafikk (blant annet veterinæren), og livdyrtranport.
Omsetning av livdyr er særlig utfordrende. Da er det viktig at slik handel er godt planlagt og riktig gjennomført. Vurder nøye helsetilstanden i din egen besetning. Be om opplysninger om helsetilstanden i eventuell selgerbesetning. APP status, hvilke serotyper (stammer avbakterier, sopp eller virus) som finnes i egen og selgers besetning, kan være et meget godt smitteverntiltak. Kjøp helst livdyr fra bare en selgerbesetning. Forsikre deg om at transporten foregår med rengjort transportmiddel. Innkjøpte dyr bør, om mulig, stå i en eller annen form for karantene. Eget karantenerom er best, men har man ikke en slik mulighet, kan en løsning med tett binge med 120 cm høye vegger og uten gjødselkontakt med de andre dyra i rommet, være et godt alternativ.
Smitte fra mennesker
All persontrafikk i grisehuset har potensiale til å dra med seg smitte inn i en besetning. Et lite tankekors i denne sammenheng, er utgangspunktet for bekjempelsesstrategien i Norge når det gjelder kampen mot LA-MRSA-bakterien. Denne bakterien er norske svinebesetninger fri for. Det betyr at introduksjonen av denne bakterien til den norske svinepopulasjonen høyst sannsynlig er forårsaket av menneskelig smitte, trolig fra utenlandsk arbeidskraft. Er infeksjonen først etablert i en besetning, er potensialet stort for videre spredning via persontrafikk og livdyrhandel. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare for MRSA-bakterien, men også for alle andre smittestoff. Derfor er det ekstremt viktig at den enkelte produsent tar ansvaret for smittebeskyttelse i egen besetning.
Bruk smitteslusen
Av den grunn bør alle svinebesetninger i dag ha en velfungerende smittesluse som alle må bruke når vi skal inn i grisefjøset. Dette gjelder alle, også besetningens eget personale.
Smitteslusen består av uren og ren sone med et klart skille imellom. Dette skillet skal være en 40 cm høy kant. På hver side av kanten skal det være en rist som ikke skal tråes på med skotøy. I uren sone skal ytterklær og skotøy henges/settes før man trår over skillet til ren sone, for å kle seg med besetningens klær og skotøy. Umiddelbart i nærheten av skillet bør/skal det være en håndvask som absolutt skal brukes hver gang man går inn eller forlater fjøset. Alle, unntatt besetningens egne personer skal utstyres med lue, munnbind og hansker i smitteslusen når de går inn i fjøset. I tilknytning til smitteskillet, skal det også være en krakk eller hylle som veterinær eller håndverker kan sette fra seg utstyr, uten å ta det inn i ren sone.
Smitte under transport
Det er også viktig å tenke smittevern i forbindelse med transport av livdyr, uansett om det er henting eller mottak av dyr. Både dyrebil og sjåfør utgjør i prinsippet en betydelig risiko når det gjelder spredning av smitte. Det er derfor viktig at dyrebilsjåførene overholder retningslinjene for vask og desinfeksjon av bilen, samt karenstider, og opptrer korrekt i forbindelse med lasting og lossing av dyr. Dyrebil med sjåfør er å betrakte som uren sone og må håndteres deretter. Rampen er et kritisk område hvor ren og uren sone møtes. Der det er mulig, er det absolutt å anbefale å ha eget utlastingsrom og/eller rampe med dører som kan lukkes og har plass til alle dyr som skal leveres. Skillet mellom ren og uren sone må respekteres av både besetningens personell og dyrebilsjåfør.
I avlsbesetninger angir Helse og hygienereglementet for foredlings og formeringsbesetninger retningslinjene for utforming og bruk av utlastingsrom/lasterampen. For purkeringer gjelder det samme. De har også et eget reglement som beskriver mottak og henting av dyr på tryggest mulig måte.
MRSA-bakterien
Med dagens situasjon, med hensyn til MRSA, er det naturlig å vie dette temaet litt ekstra oppmerksomhet i forhold til smittebeskyttelse. Vi har nå erfart hvilke katastrofale følger det får for de besetninger som rammes. Paradokset er at denne bakterien ser ut til å ha liten betydning for grisen, men stor betydning for folkehelsen. Det uheldige er at denne varianten av MRSA bakterien trives ekstra godt på grisen og er vanskelig å bli kvitt når smitten først er introdusert. Hos andre dyrearter ser det ut til at dyr som er smitta, relativt raskt kvitter seg med bakterien igjen, men det skjer ikke hos grisen. Så en infisert svinebesetning, vil være et smittereservoar.
Det ser også ut til at MRSA bakterien overføres relativt lett fra gris til gris med kontaktsmitte. Når det gjelder smitte mellom mennesker og gris, og mellom mennesker ser det ikke ut til at bakterien er like lett overførbar. Heldigvis må vi si, for det gir oss muligheten til å gjennomføre effektive beskyttelsestiltak på en enkel måte. Det vil si alltid håndvask, lue, munnbind, hansker og skifte til besetningens egne klær og skotøy for alle besøkende. For besetningens eget personale med ukjent MRSA-status, gjelder det samme.
Teste seg for MRSA
Et viktig og godt smitteverntiltak er å teste de som jobber med husdyr, og spesielt de som jobber med gris. Det gjelder spesielt rådgivere, veterinærer, røktere og produsenter, men også andre som har regelmessig kontakt med husdyrbesetninger. Det enkleste ville kanskje være å teste alle med jevne mellomrom, men dette er både kostbart og tidkrevende, og trolig helt unødvendig. Noen bør teste seg oftere enn andre, men testingen bør være risikobasert. Det vil si at noen personer og enkelte handlinger medfører større smittefare enn andre. Også disse er det viktig å fange opp med oftere testing, eller testing etter risikobasert adferd.
Alle personer som har jevnlig kontakt med flere besetninger, er risikopersoner. Har du besøkt eller arbeidet i en husdyrbesetning eller blitt behandlet på sjukehus, hos lege eller tannlege i utlandet, har du utført risikobasert adferd, og bør teste deg når du kommer hjem. Utenlandsk arbeidskraft bør testes. Utenlandsk arbeidskraft som har testet negativt for MRSA og som pendler jevnlig mellom hjemland og Norge, behøver ikke teste seg hver gang vedkommende kommer hit, med mindre han/hun har utført risikobasert adferd. Personer som har vært i utlandet og tror man er blitt utsatt for mulig smitte, bør vente 1 til 2 uker før man tester seg. Da er eventuell smitte lettere å oppdage. I perioden fram til prøvesvar foreligger, er det helt greit å jobbe dersom man følger anbefalte beskyttelsestiltak, med mindre man har symptomer på at man er smittet. Det vil si generell personlig hygiene, og hver gang man passerer smitteslusen; håndvask, lue, munnbind, hansker og skifte av klær og skotøy.
