Jeg synes alltid det er spennende å reflektere litt rundt det å være bonde i Norge versus Europa og resten av verden. Det er ofte først i det perspektivet en ser hva en har, og hvordan det en har fungerer.
Geir Heggheim, Styreleder Norsvin
Gjennom styrearbeidet i Topigs Norsvin har vi vært mye sammen med europeiske bønder og blitt mer kjent med deres produksjonssystemer og rammebetingelser. Jeg pleier å si at i et internasjonalt perspektiv har vi i Norge hatt en svært vellykket landbrukspolitikk, både for bonden, forbrukeren og samfunnet. Selvsagt er det alltid noe som kan bli bedre, men i det store bildet har den norske modellen vært meget vellykket. Så hva har skjedd globalt de senere årene?
Handelsblokade i øst
Etter at handelsblokaden mot Russland var et faktum sommeren 2014, har det europeiske landbruket, ikke minst svineprodusentene, hatt svært store utfordringer knyttet til overproduksjon og priser på svinekjøtt som har vært langt under kostpris. Svært mange har gått konkurs og det har utspunnet seg en dramatikk som har gjort stort inntrykk på oss norske styrerepresentanter. Vi har vært vitne til dette fra et norsk landbruksperspektiv. Hele situasjonen har også påvirket forretningsaktiviteten i Topigs Norsvin. Før handelsblokaden var Russland et svært viktig eksportmarked for EU-landene. Krisen i europeisk svineproduksjon kan ofte bli oppfattet som å bare gjelde handelsblokaden, men det er ikke tilfellet. Selvsagt var det svært utslagsgivende, men også andre markeder, spesielt Kina, bikket i mot samtidig. Det ble satt i verk storstilt innfrysing av gris etter at Europakommisjonen måtte gripe inn med offentlig støtte. Lageret er nå borte. Store andeler har gått til Kina og Øst-Asia, som definitivt er de største eksportmarkedene, men det er også der europeiske bønder blir sterkest utfordret av svinekjøtteksport fra USA.
Økt produksjon i EU
Nest etter Kina er EU verdens største produsent av svinekjøtt. Ifølge det amerikanske landbruksdepartementet, forventes EU’s samlede produksjon av svinekjøtt å nå ny rekord på 23.35 millioner tonn i 2017. Det som skaper ny rekord, er forventning om økte slaktevekter grunnet lave fôrpriser, som i grove trekk følger prisutviklingen i olje- og energimarkedet. Mens Kina har underskudd av svinekjøtt, har EU en selvforsyning på ca. 112 prosent. EU er ikke bare store i verden på produksjon, de er også store på eksport. Spania, Frankrike og Tyskland er de landene som drar de største volumene, mens Nederland og Danmark følger hakk i hel. Totaleksporten av svinekjøtt ut av EU i 2016 landet på ca. 2,7 millioner tonn.
Enorm utvikling i Kina
Kineserne har mange munner å mette og en regner med at ca. 70 prosent av alt kjøttet som konsumeres i Kina er svinekjøtt. I perioden 1975 – 2014 har totalforbruket vokst fra sju til 55 millioner tonn, mens forbruket per person har gått fra fem kg til 40 kg. Selv om kinesiske myndigheter har ambisjon om å investere i egen matproduksjon for å øke selvforsyningsgraden, regner en fortsatt med at landet i mange år framover vil være en svært stor importør av svinekjøtt. I fjor falt innenlandsproduksjonen med fem prosent. En av grunnene er at myndighetene stenger ned en mengde gårder på grunn av forurensning av drikkevannskilder – samt konflikter knyttet til satsingen på turisme. Gjødselhåndtering er ikke det som har vært høyest prioritert, og en har derfor en mengde gamle systemer som nå blir stengt. Det foregår en enorm konsolidering hvor det investeres i nye og moderne systemer som har helt nye og mye strengere krav knyttet til helse og miljøaspektet. Denne veksten klarer likevel ikke holde tritt med reduksjonene som skjer som en følge av nedleggingen av gamle ”bakgårdssystemer”.
Ser lysere ut?
Europeisk svineproduksjon preges forøvrig av økende forbrukerfokus knyttet til dyrevelferd, antibiotikaforbruk og resistensproblematikk, samt generelt fokus på miljø. Europeiske forbrukerinteresser blir med det mer og mer sammenfallende med de norske.
Etter to meget vanskelige år i europeisk svineproduksjon kan det endelig se litt lysere ut; siste halvår av 2016 viser en klar oppgang og forbedring av lønnsomheten. Det er ikke så mange analytikere som er krystallklare på hvor lenge oppturen vil vare, men flere tror at trenden kan ha en viss varighet.
Topigs Norsvin
For Topigs Norsvin er disse utviklingstrekkene svært gledelige. Selskapets virksomhet er avhengig av at det går godt hos kunder og samarbeidspartnere, og Europa er et svært viktig marked.
I de senere årene har også konsolideringen i europeisk svinenæring skutt ytterligere fart, slik at vi nå ser en utvikling mer tilsvarende endringene som har pågått i USA, hvor integrerte produsenter/selskaper kontrollerer en større del av verdikjeden, gjerne helt fra råvaretilgang, genetikk, produksjon, slakt og foredling, inkludert noen tilfeller av merkevarebygging. Foreløpig er dette mest gjeldende i de landene med størst produksjon, og typiske eksempler er Tyskland og Spania. Topigs Norsvin tar nye grep og har klare mål om å være førstevalget når det kommer til valg av genetikk.
Den internasjonale svineavlen preges av sterkt økende satsing blant stadig færre aktører.
Vi ser at antall linjer og raser blir færre, og at populasjonene blir større og ressursbruken per linje og rase intensiveres. Det at Norsvin Landsvin framstår som verdens ledende morlinje er en vesentlig del av løftekraften til Topigs Norsvin. Det er også en stor anerkjennelse av at mye opp gjennom tidene er gjort rett! Norsvin har hatt tålmodige, men topp motiverte avlsbesetningseiere, og i tillegg har organisasjonen hatt dedikerte ansatte som har evnet å tenke systematisk og langsiktig. Utviklingen har skjedd i et nært samspill med myndigheter og veterinærmiljøer.
I tillegg til å utvikle landsvinet som en av selskapets to morraser, satses det også videre på norsk duroc som en av tre farraser. Begge disse kommer til å bli utviklet i Norge. Topigs Norsvin har en klar ambisjon om å være en konkurransedyktig leverandør til de forskjellige markedssegmentene og er i dag tilstede i 54 forskjellige land med vår genetikk.