Roundhouse – nybygg tilpasset jordliv og dyr

Harry og Chonda Luring driver økologisk, med 95 kyr i Onstwedde, nordøst i Nederland. De har en mjølkeleveranse på 650.000 liter. I september 2015 tok de i bruk ny driftsbygning, et såkalt roundhouse.


Bart van Gool
NLR Hordaland


Den 26. sept 2015 var det åpen dag med servering, underholdning for store og små, musikk og hele 840 entusiastiske besøkende. Da jeg var i Nederland i slutten av oktober, i forbindelse med klimagassutslipp og utnytting av næringsstoffer på mjølkeproduksjonsbruk, benyttet jeg sjansen til å stikke innom. Det angret jeg ikke på.

Roundhouse

Siden 2010 har Harry og Chonda drevet økologisk mjølkeproduksjon. Det var ikke tilfeldig at de valgte et Roundhouse fjøs med talle som liggearel. Talle er den beste næring for livet i jorda. Rundfjøs er best for kyrne, som flokkdyr. Ingen hjørner som lavest rangerte dyr i flokken kan bli presset opp i, derfor mindre stress. Det hadde Harry og Chonda fått hørt mye om i England, hvor de reiste rund for å snakke med mjølkeprodusenter som hadde Roundhouse fjøs.
Diameteren er på 45 m. Det gir 17 m2 til hver av de 95 mjølkekyrne, ca dobbelt så mye som i et tradisjonelt løsdriftsfjøs. Det er 138 utvendige eteplasser med èn meters mellomrom mellom hver eteplass. Rikelig med plass overalt.
Derfor er det ikke nødvendig at kyrne blir avhornet. Hornene har en funksjon som minerallager og temperaturregulator.
– Vår filosofi er at driftsbygningen skal tilpasses kyrne sine behov og ikke omvend, sier Harry og Chonda.
Bak fôrhekken er det et tre meter bredt spaltegolv med gjødselkjeller under. Blautgjødsla i kjelleren blir våtkompostert med lufttilførsel, og brukt som gjødsel på grasarealene. Tallen fra liggearealet, som er plassert midt i bygningen, blir spredd på alt grasareal. Den gir mye næring til et rikt jordliv, et «must» når en driver økologisk, en stor fordel om en ikke driver økologisk.
Den gamle 2×9 fiskebeinstallen i gamle fjøset var såpass bra at de valgte å bruke den videre. Robot hadde heller ikke passet så godt i kombinasjon med beiteopplegget. Halvparten av det gamle fjøset er nå venteavdeling foran mjølkegrava. Den andre halvdelen blir brukt til ungdyr.

Næringsstoffkretsløpet

Harry og Chonda er svært opptatt av et optimalt næringsstoffkretsløp på gården. Kretsløpet er en runddans med fire «stasjoner»: Dyr-møkk-jord-fôr, dyr-møkk-jord-fôr, osv. Når alle ledd fungerer bra blir kretsløpet optimalt. – Det er utfordringen, og da helst med minst mulig innputt utenfra, sier Harry og Chonda.

Jordliv

Jorda er sentrum i driftsopplegget. Den er full av liv. Under hver m2 jord, i god hevd, lever det to kilo mikroorganismer.
– De er mine «underjordiske» medarbeidere. De sørger for en fruktbar jord. Uten mikrolivet, ingen optimal vekst, sier Harry. Dyrelivet i jorda skaffer næring til planterøttene og planterøttene gir næring tilbake. Et kretsløp, det også.
– Sim sala bim, vinn-vinn, sier Chonda.

Fôrdyrking

Eget arealet er 670 dekar med gras. I tillegg leier de 200 dekar i et naturområde, eiet av nederlandske stats-skog. Leieprisen er 70 kroner per dekar. Her kan det ikke gjødsles. 150 dekar blir brukt til beite for ungdyr og 50 dekar til dyrking av korn, til eget fôr.
Alt areal består av sandjord med ca 10 prosent organisk stoff.
Grasarealene blir slått/beitet fire ganger med 5-6 uker mellom slåttene. Siste slått blir tørket til proteinrik graspellets. Slik slipper de å kjøpe unødig protein utenfra.
Grasavling og frøblanding
Avlingen er ganske bra, for et økologisk opplegg på sandjord. Den ligger på ca 1.000 kg tørrstoff per dekar, med denne kvaliteten:

Tørrstoff %	32 – 50
FEm/kg ts	0,84 – 0,93
Råprotein, g/kg ts	100 -130
NDF, g/pr kg ts	470 – 500
Sukker, g/kg ts	80- 120

Frøblandingen er en såkalt «Pure Graze» blanding. Den består av en coktail med 6 forskjellige grasarter, 8 forskjellige krydder, 5 forskjellige kløverarter , pluss luserne. Ikke bare bra for kyrne, men også for insektliv, som i sin tur tiltrekker mange forskjellige fuglearter.

Beiting

Maksimalt med beiting er målet.
Beitesesongen varer fra første halvdel av april til midt i november. Gjerne lenger hvis forholdene er gunstige. Beite utgjør ca halvparten av det totale årsbehovet til fôr.

Innefôring

Innefôringen består av grassurfôr, høy, graspellets fra eget produsert gras (viktig proteinkilde), eget produsert korn og et energirikt kraftfôr. Innkjøpt kraftfôr utgjør ca 500 kg per ku. Det gir snaue 7 kg kraftfôr per 100 kg mjølk.

Besetning – rase – yting

Besetningen består av dyr i en trerasekrysning mellom Holstein, Fleckvie og Skandinavisk rødt fe (SRB og NRF). Det har Harry og Chonda drevet med i 8 år. Disse krysningsdyene passer perfekt til det økologiske opplegget. Før det hadde de ren Holstein. Holstein er kravstore i fôringen og passer ikke så godt inn i det økologiske driftsopplegg, synes de da.
Etter omleggingen til økologisk drift, gikk ytingen ned fra 8.000 til 6.500 kg. Etter at kyrne ble vane med en mer sober fôrrasjon, har den steget igjen og ligger nå på 7.360 kg med 4,29% fett og 3,53% protein.

Økonomien før og etter omlegging til økologisk

Allerede for 15 år siden vurderte Harry og Chonda å legge om til økologisk. En økonomisk beregning, den gang, viste at det økonomiske resultat skulle bli betydelig dårligere. Da var det ikke aktuelt å legge om. For fem år siden tok de en ny økonomisk beregning og da var bildet det motsatte. Mest på grunn av endrede markedsforhold, les større etterspørsel etter økologiske produkter og dermed bedre melkepris.
I Nederland er det ikke offentlig økonomisk støtte til økologisk drift. Det er merprisen som kan oppnås i markedet for økologiske produktene som må finansiere de økte kostnadene ved økologisk drift. Ingen kunstig åndedrett. Det er det rette mener de fleste, både de som driver økologisk og de som ikke driver økologisk.
I markedet oppnås det nå en merpris på 20 eurocent for økologisk mjølk, 48 mot 28 eurocent per liter. 20 eurocent tilsvarer kr 1,90. Med 650.000 liter betyr det 1.235.000 kroner i økte mjølkeinntekter. I tillegg kommer merinntektene for økologisk kjøtt. Salg av en økologisk kalv gir ca 1.600 kroner, det dobbelte av en ikke økologisk kalv.
Ikke så verst å være økologisk mjølkeprodusent nett nå i Nederland, der bare 1,5% av mjølkeproduksjonen er økologisk, mens forbruket er på 3%, med mye økologisk import fra Frankrike. Den store prisforskjellen har resultert i at mange nå vil legge om til økologisk. Ikke bare i Nederland, men også i andre EU land.

Roundhouse til mjølkekyr, noe for norske forhold

Konseptet bør være interessant å vurdere, synes jeg da. Men utfordringen blir å finne gode tekniske og bygningsmessige løsninger mot kuldegrader, snø og vind, slik at det også fungerer under slike forhold. Jeg er ingen bygningsekspert, så det spørsmålet må ekspertene svare på. Jeg skal heller ikke komme med noen spådommer. Det har jeg bommet på før, og til de grader. Oktober 2004 skrev jeg i Bondevennen om de første vekshusfjøs (Serrestald) i Nederland. Spådde da at før det hadde gått 5 år, skulle det første veksthusfjøset være på plass på Sør-Vestlandet. Ingen er bygd pr dags dato. Både skikkelig skivebom og skrivebom. Den gang var det 6 stykker i Nederland, i dag er det ca 250 i alle fasonger, ikke bare til mjølk, men også til gris og sau.
Når det er sagt, mener jeg fremdeles at det her i landet er for lite nytenkning med tanke på nye løsninger for fremtidens driftsbygninger til mjølkekyr.

Til slutt

Jeg besøkte garden til Harry og Chonda først og fremst på grunn av deres nye Roundhouse driftsbygning. Det så ut til at både dyr og folk hadde det veldig trivelig. I tillegg var det interessant å høre om deres økologiske driftsopplegg, måten å tenke på og de verdiene de står for.
Det er lærerikt å besøke og snakke med kreative bønder med forskjellige driftsopplegg og interesser og med egne tanker og erfaringer. Og hva lærer vi rådgivere av det? Jo;

• Det er flere veier som fører til Rom og med like bra resultat.
• Snakk med folk før en bestemmer seg.
• Tar deretter utgangspunkt i ressursene på egen gard og se hvilke muligheter en har.

Et privilegium å være 60 prosent pensjonist – et privilegium å være 40 prosent rådgiver i landbruket på Sør-Vestlandet, rett og slett et privilegium.

Stikkord denne saka: Driftsbygning, Mjølkeku, Mjølkeproduksjon, Økologisk