Reduser antall lam til sluttfôring

Et tema vi gjerne skulle vært foruten.


Siri Kvam Haugland
tilførselsleder småfe Nortura


Alle har noe som kan bli bedre. Det gjelder å sette seg mål, lage en plan og gjennomføre den. Men ikke sett deg så høye mål at de blir umulige å gjennomføre. Selv om tallene til Nortura viser at 2015 gav tidenes beste lammeslakt, kan vi ikke hvile på laurbæra.
Nøkkeltallene fra Rekneskapslaga på Jæren og Dalane for 2014, underbygger en fin økonomisk utvikling i saueholdet.
Men vi ser store forskjeller i resultater. Dekningsbidrag pr sau, inklusiv tilskudd, for den beste gruppa, 30 prosent av produsentene, var i gjennomsnitt 1.256 bedre enn for de som kom i den dårligste gruppa (30 prosent). Forskjellen fra de beste til gjennomsnittsgruppa var kr 648 kroner per sau.
Dette er store forskjeller. Her er det noen som virkelig har penger å hente, men hvor starter vi?

Starter i samlekveet

Neste sesong startet allerede i samlekveet. Da er anledningen til å sette inn tiltak for å få en morsau som får fine lam, godt rystet til å møte verden. Begynn med holdvurdering av sauene når de kommer hjem fra høstbeite i september. Sauer som er tynne trenger spesialtiltak. Disse skal ha det beste beitet. Sauer som kommer hjem i godt hold, kan gå på et mindre gode beite, for vedlikeholdsfôring. Vaksiner påsettlamma for pulpanyre. Bestill dyrlegen i god tid.

Gruppering

Når sauene blir satt inn for vinteren bør de grupperes etter hold. Slik kan du dele besetningen i grupper, om du har mulighet for det:

• Åringene(lam), grupper etter størrelse og hold.
• Toåringene(gimrene) grupper etter hold, godt og dårlig.
• Treåringer og eldre, etter godt hold.
• Treåringer og eldre, etter dårlig hold.

Foringsstyrken må tilpasses slik at alle sauene har en holdvurdering på 3 til 3+ i januar/februar.
Da er sauene godt rustet til lemminga, med rikelig råmelk.

Holdvurdering

Slik går du frem: Legg hendende på ryggen til sauen. Kjenn etter fettlag over ryggraden? Ta hendene bak på hoftene. Kjenner du hoftekulene godt? Kjenn på sidene. Kjenner du ribbene godt?
En sau som er i god stand, mellom klasse 3 og 3+ , er god og litt myk, dekket med et fettlag over ryggen, ingen bein stikker opp. Du kan bare kjenne ryggsøylen når du klemmer oppå. På hoftepartiet kjenner du litt til beinet (hoftekulene), men ingen bein stikker ut.
Halerota er en annen plass hvor sauen lagrer fett. Er sauen god på ryggen og hoftepartiet, kan en kjenne ved halerota, at det glir lett (det er avleiret fett her). Vi har å gjøre med en trivelig sau.
Oppdager du en sau som er tynn og stakkarslig etter klipping, ikke få panikk.
Her kan vi ikke pøse på med mjøl for å prøve å rette på holdet. Da går det galt. I den siste tiden i drektighetstiden, 3-4 uker før lemming, legger sauen næringen på fosteret ikke på seg selv. Det resulterer i store lam med påfølgende vanskeligheter under lemminga. Sauer med dårlig hold blir lettere syke i slutten av drektighetstiden/under lemming og det oppstår kompilasjoner. Forbered deg også på at sauen kan ha lite råmelk av dårlig kvalitet.
Alle sauer bør vaksineres, av veterinær, for pulpanyre ca. 14 dager før lemming.

Gromkaren skal også i hus

Væren er far til mange lam og er et viktig bidrag til et godt avlsmateriale i besetningen. En dårlig sau får ikke de store økonomiske utslaga, men en dårlig vær kan få store negative økonomiske følger.
Væren skal være kåra, vist ved et lilla øremerke. Kåringspapirene skal følge med væren ved skifte av eier. Før utlevering skal den fotbades to ganger og behandles mot snyltere. Følg Mattilsynets regler, det er til deres eget beste. Et kåra værlam har genetiske egenskaper som er testet i generasjoner. Det er en sikkerhet for avlsframgang.
Det viktigste du skal se etter på et kåringsskjemaet er O-indeksen. Jo høyere tall, jo bedre. Værlam med O-indeks under 120 bør en være skeptisk til å kjøpe. Husk at innkjøpte dyr skal merkes med hvite øremerker.

Nøkkelen til store, fine lam om høsten ligger i råmjølka

Lamma må ha råmelk innen fire timer etter fødsel. Et lam blir født uten immunforsvar, derfor er det så viktig at lammet får nok råmelk. Råmelka inneholder massevis med energi og protein, hormoner, vitaminer og stoffer som fjerner tarmbeket.
Et 5 kilos tungt lam trenger 1 liter råmelk det første døgnet, fordelt over 4-5 ganger. Får et lam lite råmelk, blir lamma ganske raskt anemiske (blodfattige), med bleke slimhinner, noe vi ser tydelig på noen kopplam. Dette kan du sjekke ved å brette øyenlokket til lammet forsiktig, litt til siden. Er slimhinnen veldig lys på innsiden, er lammet blodfattig. Slimhinnen skal være rødlig.

Lærte vi noe av året 2015?

Våren 2015 var lang og kald. Det var lang innefôringstid, noe veldig mange taklet godt. Mange laget lammehjørne for støttefôring av lamma. Når endelig sauene kom ut på beite, slet mange med lite og dårlig tilvekst på graset, på grunn av det kaldt været. Løsningen ble å støttefôre sauene ute med grovfôr og kraftfôr. Noen ga også sauene/lamma muligheter til å gå inn om natten, på grunn av kalde netter. Dette ga dyrene en myk overgang. For at sauen skal yte (melke) godt, må den fôres godt og en må gjøre overgangen fra inneperioden til utslepp mest mulig skånsom for sau og lam.
Sauene skal ha mulighet for å kompensere magen selv. Tenk på deg selv hvis du skulle spise knekkebrød i flere måneder for så å få servert komle. Da blir magen din også i ulage. Sauene skal stelles som topp idrettsutøvere, for å yte maks og få fine lam. Gir du ikke grovfôr ute, er det lurt å slippe sauen ut på vårbeite når den er mett og god etter fôring.
Gir du lamma en god start, er mye av jobben gjort. Det er en tydelig sammenheng mellom vårtilvekst og slaktevektene om høsten. Har lamma 100 gram høyere vårtilvekst, betyr det 4 kilo på høstvekta.
Store, fine lam reiste endelig til heis og store fine lam kom heim igjen på høsten. Verdens fineste kjøttproduksjon. Tidenes beste slakteresultat.

Sluttfôring av lam

Alle har noen pingler, småtasser. Kjært barn har mange navn. Vi kan begrense antallet ved å gjøre en god jobb om våren/sommeren, men uforutsette ting skjer, som jurbetennelse, noen blir morløse i heia, rovdyr og så videre.
Når skal vi sette inn tiltak og hvilke tiltak skal vi sette inn?
Nøkkelfaktorer for å lykkes ligger i fokus på vekt, kunnskap om holdvurdering, parasittbehandling og pulpanyrevaksine.
Det handler om å ta kontroll.
Når lamma kommer fra utmarksbeite eller når vi er i starten av september, setter du inn tiltak for de lamma som ikke er slaktemodne. Det er mange måter å sluttfôre lam på. Hva som er rett måte, varierer fra gard til gard, men det vil alltid lønne seg å levere slaktemodne lam. Tenk gjennom hvilke muligheter du har på gården. Hvilke fôrmidler har dutilgjengelig? Hvilke dyr skal du sette inn tiltak på? Lag deg en plan for sluttfôringen.
Grupper lamma etter vekt og hold. Alle lam under 35 kg bør klippes og settes inn, hvis du ikke har mye tilgjengelig godt beite ute. Disse lamma kommer ikke til å bli slaktemodne før om tidligst en måned. Forsøk har vist at tilveksten øker hvis smålamma blir klipt. Alle lamma skal selvfølgelig ha en snylterbehandling (makkemiddel) ved innsett. Det kan være lurt å gi disse pulpanyrevaksine også. I den forbindelsen kan veterinæren også ta en gjennomgang av smålamma, kanskje noen trenger veterinærbehandling? Har de bleke slimhinner, kan det være B 12 mangel.
Den beste tilveksten får en når dyra trives. Viktige faktorer er: Tørt, reint og god plass, fri tilgang til grovfôr, tilleggsfôring av kraftfôr, Formel høst, tilgang til reint vann og vitaminer.
Ulike strategier for å oppnå slaktemodne lam kan være beitebasert, grovfôrbasert og kraftfôrbasert sluttfôring.

Beitebasert oppfôring

Alle lamma blir snylterbehandla (makkemiddel) før lamma slippes på nytt beite. Det er ulike beiter til å sluttfôre lam på.

• Ugjødsla håbeite. Slått 4-6 uker før beiting.
• Gjødsla håbeite. Slått ca. 4 uker før beiting. Gjødsla med 4-6 kg nitrogen per dekar.
• Grønnfôrbeite som raigras, raps.

Uansett hvilke beiter en har, må en huske at hvis det regner mye er det lite tørrstoff i graset. Lammene spiser rett å slett for mye vann, og får dårlig tilvekst selv om det er mye gras.

Grovfôrbasert oppfôring

Alle lamma blir snylterbehandlet (makkemiddel) ved innsett. Med grovfôrbasert oppfôring må en ha god kvalitet på grovfôret. Det skal appetittfôrets med grovfôr, lamma skal ha tilgang på grovfôr hele tiden. Rester skal kostes og ny silo skal gis. Sauene er akkurat som folk, de spiser det beste først. På grovfôrbasert oppfôring blir det supplert med kraftfôr. Godt grovfôr pluss kraftfôr. I godt fortørka grovfôr er det lite E-vitaminer og i høy er det enda mindre E vitaminer. En annen viktig ting å tenke på er at det går 10-14 dager før lammet nytter kraftfôret fullt ut. Øk derfor kraftfôrmengden forsiktig. Ved forsiktig opptrapping av kraftfôr, blir ikke magen til lammet så fort sur (løs mage, diare).

Kraftfôrbasert oppforing

God tilgang på fiber i kraftfôrrasjoen, et annet forslag i tillegg til grovfôr eller beite. Vi må huske at det ikke er griser vi fôrer, men drøvtyggere. Ved fri tilgang på kraftfôr blir lamma fort sure i magen, noe som fører til løs mage og diare. Det er trist når lam kommer inn til obduksjon på NMBU, og det ikke finnes et strå med grovfôr i magen. Det kan jo ikke gå godt.
Når vi setter lam inn til sluttfôring er det viktig å skille værlam fra saulam. Værlamma kan til tider bråke mye med disse smådamene. Dette skaper utro i flokken. Saulamma trives ikke godt, får dårligere tilvekst, og skaper raskere brunst lukt/smak på værlamma. Dette må en gjøre alt for å unngå. Det er dårlig butikk å få oppgjør som vær på lamma.

Anbefalte slaktevekterutover i sesongen

• Tidlig i sesongen, etter sanking:
  Værlam slaktes på 50 kg og saulam slaktes på 47 kg.
• Når håbeita begynner å fryse, ca. 1 oktober.
  Værlam slaktes på 47 kg og saulam på 45 kg.
• Siste del av slaktelamma, før 10. november.
  Værlam slaktes på 45 kg og saulam slaktes på 42 kg.

Slakting ved reduserte vekter utover høsten er for å unngå fett-trekk.
Lamma avleirer fett lettere utover i sesongen.
Smårasene avleirer fett raskere en tunge raser. Disse bygger raskere lager for vinteren.
Det er et mål at alle lamma skal bli slakta før paringa starter.

Hygienetrekk

Før du sender lamma til slakt, sjekk om noen lam er tilgriset. Ikke bare bak, men også mellom forbeina og mellom bakbeina. Det du skal tenke på er hvor kniven skal gå. Der skal det ikke være tilgriset med skitt. Klipp vekk skitten. Noen lam er så tilgriset at det går inn i skinnet, disse er et problem. Skal du unngå hygienetrekk på disse må skitten vaskes vekk.

Hvorfor hygiene trekk

De fleste vil huske E.coli saken. Denne saken var ikke god for næringen. Dette må vi unngå. Ingen ønsker å bli syke av å spise lammekjøtt.
Det ble satt inn tiltak på slakteria for at slike saker ikke skal oppstå. Linjeklipping, streng kontroll på vasking av utstyr/kniver, dampstøvsuging og streng kontroll av alle slakt.
Slakt som får hygienetrekk blir ikke solgt som ferskvare. Disse slaktene havner på egen linje for varmebehandling/videreforedling. Det er en ekstra kostnad for slakteriet, som er èn årsak til hygienetrekk.

Stikkord denne saka: Lam, Sau