Gjør de rette tingene rett, rundt kalving og beiteslipp om våren, er et råd fra Bengt Egil Elve. (Illustrasjonsfoto)
Grunnlaget for bedre resultat i ammekuproduksjonen blir lagt på våren.
Bengt Egil Elve, Nortura
Gjør de rette tingene rett, rundt kalving og beiteslipp om våren. Da får du større avvenningsvekter, høyere tilvekst, bedre slakt og gode inntekter. Målet er en kalv per ammeku. Mister du kalven blir tapet stort.
Fôring av ammekua før kalving
Det er viktig å fôre ammekyrne gjennom vinteren, slik at de er i passe hold når det nærmer seg kalving. De siste to-tre månedene før kalving er det best å fôre til stabilt hold, slik at kyrne hverken legger eller tar av fett. For sterk fôring i denne tiden, vil lett gi store kalver og kalvingsvansker. Samtidig øker næringsbehovet til kua på grunn av fostervekst. Det koster å utvikle et foster som veier 45-55 kg ved kalving.
Litt kraftfôr de siste fire ukene før kalving bidrar til å dekke proteinbehov i siste del av drektigheten, og bidrar samtidig til at kua er tilvennet fôrrasjonen etter kalving. Vitamin- og mineraltilskudd er viktig hele året, men spesielt viktig før kalving. God mineralstatus hos kyrne gir friskere kyr, erfaringsvis lettere kalvingsforløp, mer livskraftige og vitale kalver, og bedre kvalitet på råmelken.
Vanskelig og treg kalving
Hard og lang kalving gjør kua sliten og det er fare for redusert råmelkskvalitet. En undersøkelse (Vermorel 1989), viser at kalvingsvansker og treg kalving fører til at kalvene får lavere kroppstemperatur, og det tar lenger tid før temperaturen er normal, enn ved normale fødselsforløp. En kald kalv får en dårlig start fordi den har redusert sugerefleks, redusert opptak av immunstoff fra tarm, og dermed redusert motstandskraft mot sykdom.
En slapp kalv bruker lenger tid på å finne en spene, og slikker ofte mer møkk og mindre råmelk. Dette kan gi sykdom og betennelser, og være årsak til redusert tilvekst, med fare for kalvedød flere uker senere. Viktigste tiltak er å få kalven varm og tørr, og gi mye råmelk. Dersom kalven ikke vil suge selv, så bør den sondefôres med tre til fire liter råmelk. Kan du ikke bruke fôringssonde, få veterinæren din til å lære deg. Du bør ha sondeutstyret lett tilgjengelig i kalvingsperioden. Du kan plutselig få bruk for det. Fôring med sonde kan berge en kalv. Sondefôring kan også sikre god tilvekst resten av livet, for en kalv som har fått en dårlig start.
Råmelk gir god start
Det er den første melken etter kalving som er virkelig råmelk. Kalvene er født helt uten immunforsvar. Det er antistoffene i råmelken som skal beskytte kalvene mot infeksjon og sykdom de neste 4-6 ukene. Tarmens evne til å ta opp antistoffene er best de første timene etter fødsel, og avtar helt i løpet av et døgn. Å gi nok råmelk i løpet av de to første timene er best, innen seks timer er bra. Etter seks timer blir opptak av antistoff fra råmelka mindre og mindre effektivt.
Undersøkelser gjort med analyse av immunstoff i blodprøver fra kalv, viser at immunstatus hos opptil 50 prosent av kalvene ikke er god nok. Sikre kalven nok råmelk ved å melke et par liter fra kua rett etter kalving, og gi kalven med flaske. Det er en god forsikring mot sykdom. Samtidig får du kjenne på juret til kua, og sjekke at melka er normal.
Dersom kua lekker melk før kalving, er det lurt å melke ut et par liter av den verdifulle råmelken, dersom du ikke har råmelk i reserve. Gi melka til kalven etter kalving.
Kalvingsbinge for rent miljø
En god start for kalven er at den blir født i et tørt og rent miljø. Den bør slikkes tørr av mora, og det må bli en god binding mellom ku og kalv. Røkteren kan sjekke både kua og kalven, spraye navlen med jodoppløsning, og gjerne gi råmelk.
Når kyrne kalver i egen binge er det enklere og mer oversiktlig. Kua blir mindre stressa og kalvingen går raskere og lettere.
En kalv som blir født i en ren kalvingsbinge utsettes for mindre smittestoff de første kritiske timene. Det er også lettere for røkteren å hjelpe dersom kalvingen blir vanskelig. Kalvingsbingen bør være minst 3×2,8 meter, og ha mulighet til å fiksere kua i tilfelle problemer. Det må også være mulig å gi vann og fôr til kua i kalvingsbingen.
Støttefôring med kraftfôr
Dersom du får kalven til å ta opp kraftfôr tidlig, vil det ha stor effekt på tilvekst, vomutvikling og tidlig utnytting av annet grovfôr. En kalvegjømme med tilgang til kraftfôr, gir gode resultat. En robust kalv ved beiteslipp gir høyere tilvekst gjennom sommeren, og høyere avvenningsvekt om høsten.
Fôring etter kalving
Ei ammeku melker omtrent 8-12 kg melk i døgnet. God fôring før, rundt og etter kalving, er viktig både for melkeproduksjon, helse og fruktbarhet. Godt grovfôr etter appetitt og 2-3 kg kraftfôr vil normalt være tilstrekkelig frem til beiteslipp. Det må alltid være god tilgang på friskt drikkevann.
Beiteslipp
Ideelt beitegras har en høyde på 12-15 cm. Om våren vokser graset raskt, samtidig som det tar noen dager før kyrne tar opp store mengder beitegras. Derfor kan dyra slippes på beite allerede når graset er 6-8 cm høyt. Kyrne trenger mineraltilskudd på beite, for god helse og fruktbarhet. Tilgang til kalvegjømme med kraftfôr ute på beite, gir økt tilvekst på kalvene.
Kompetent røkter:
- Kunnskap om normalt kalvingsforløp.
- Kan vurdere ulike stadier i kalvingen.
- Kan gjøre en enkel undersøkelse av fødselsveiene.
- Kan gi enkel fødselshjelp.
- Kan vurdere behov for veterinær.
- Kan gi ku og kalv riktig pleie.
