Omdannet til kompost etter 1 år. Herlig å gå i, herlig å ligge i med den du vil.
Liggebåssystemet som har vært i bruk i nederlandsk mjølkeproduksjon siden 60-tallet er, i følge nederlandsk fagekspertise, ikke det mest optimale med hensyn til dyrevelferd.
Bart Van Gool
Norsk Landbruksrådgiving Hordaland
Liggebåser gir fremdeles begrensninger i bevegelse når kyrne skal legge og reise seg. Gangarealene er enten spalte- eller fast gulv, ofte fremdeles betong. Klauvproblemene, med alle de ulempene og kostnadene det fører med seg, er et velkjent problem i liggebåsfjøs.
Innredningsfritt
I USA og Israel har det lenge vært brukt andre oppstallingssystemer uten innredning. Kyrne går fritt omkring og kan legge seg der de vil uten noen form for hindringer. Liggeunderlaget har bestått av ferdig kompost eller material som blir omdannet til kompost. Erfaringer derfra har vært svært gode. Forskningsmiljøene i Nederland lurte derfor på om slike systemer også kunne fungere i Nederland med et havklima med høy fuktighet og lavere temperaturer. En del bønder var interessert, og dermed var det hele i gang. Jeg besøkte én av dem, Meindert og Janet Wiersma i provinsen Groningen i Noord Nederland. Vi tok en prat i hagen over en kaffekopp. Her er Meindert og Janet sin fortelling:
Ny driftsbygning 2009
I 2009 besluttet familien å bygge ny driftsbygning til 100 kyr. – Vi var på jakt etter et mer dyrevennlig system enn liggebåser, sier Meindert. Også landbruksuniversitetet i Wageningen var på utkik etter nye oppstallingssystemer. Etter å ha orientert seg om hva som fantes i den store verden, og etter studietur til Israel, organisert av landbruksuniversitetet, ble det besluttet å satse på en Vrijloopstal (bedded pack barns). Pris 34.000 kr pr ku (4.500 €).
Bark som liggeunderlag
Som liggeunderlag blir det brukt bark, ca 50 cm tykt lag. Den blir lagt ut senhøstes. -Da er det lettest å holde alt tørt gjennom vinteren, sier Meindert. Gulvet består av betong med huller i. Et rørsystem som ligger under golvet, blåser luft opp gjennom laget med bark. Samme prinsipp som høytørker. Lufttilførsel kombinert med daglig harving av massen av bark og møkk, setter komposteringsprosessen i gang. Temperaturen blir ca. 50-60 grader. På den måten holder overflaten seg tørr. – Systemet fungerer perfekt, 4 ganger 15 minutter daglig gjennomblåsning med 1,6 kw viftemotor, så det blir ikke rare strømutgiftene, sier Meindert og ler godt. Hele gulvet med røropplegg og vifte kostet 300.000 kr (40.000 €).
Kompost – fantastisk gjødsel
Om høsten blir komposten tatt ut av fjøset og brukt som gjødsel til neste års vekstsesong, både til gras og mais. – Fantastisk gjødsel sier Meindert.
Nitrogen blir frigjort hele tiden og massen bringer mye humus i jorden. Det gjør jorden fruktbar.
Næringsinnhold kompost, kg pr tonn
| Organisk-nitrogen | 15,0 |
| Ammonium-nitrogen | 0,5 |
| Fosfor | 2,4 |
| Kalium | 11,9 |
| Magnesium | 3,4 |
| Natrium | 2,1 |
Fôravlinger
Gården har 30 hektar med gras. Grasavlingen ligger på 14 tonn tørrstoff pr ha. 0,90 FEm pr kg tørrstoff. 150 g ford. råprotein pr kg tørrstoff. Fortørking 2 dager, til minst 50% tørrstoff, ingen tilsetningsmidler. 4-5 slåtter. Frøblandingen består av 70 % flerårig raigras, resten engsvingel og timotei.
Det blir også dyrka 20 hektar med mais. Maisavlingen ligger på 18 tonn tørrstoff pr ha, i gode år 20 tonn. Maisen blir høstet av maskinentreprenør. Graset høster de selv i samarbeid med 2-3 andre gardsbruk.
De hadde nettopp høstet graset da jeg var på garden. Avlinga var bra, men dessverre hadde det kommet en regnskur på graset rett før innkjøringen. -Det koster meg 1-2 kg ekstra kraftfôr pr ku pr dag når jeg skal fôre med dette fôret. Utvasking av sukker, mindre FEm, mindre smakelighet, sa Meindert.
Mjølkekvote – yting
Nåværende mjølkekvote er på 610.000 liter. Etter at kvotesystemet blir avskaffet i 2015 skal produksjonen økes til ca 1.200.000 liter mjølk.
Kyrne mjølker i snitt ca. 11.000 kg. Ytingen var opp mot 12.000 kg, men har sunket litt på grunn av pågående oppbygning av besetningen, fra nåværende 53 kyr til ca. 80-90 kyr. Fettprosenten ligger på ca. 4,20 og proteinprosenten på 3,40. Imponerende ved så høy yting!
Og rasen? Jo, et salig fargerikt virvar av krysninger mellom Holstein med enten Fleckvieh, Montbelliard (fransk) og… NRF! Så NRF er med i det gode selskapet. – Men dette blir ikke fremtiden, sier Meindert. Målet er et produksjonsvolum på 1.200.000 liter som skal produseres av ren Holstein med en yting på gode 14.000 kg i snitt. Det vil si ca. 85 kyr. De beste kyrne skal derfor insemineres med kjønnsseparert sæd. Resten blir inseminert med en eller annen kjøttferase.
Og Meindert vil mer: – Levealderen på kyrne skal opp fra nåværende 5,2 år til 8 år (snitt i Nederland er 6 år). Det krever topp helse. Og den oppnås i denne fjøstypen. Lengre levetid på kyrne betyr sparte oppdrettskostnader. Oppdrettskostnaden til en kalveferdig kvige ligger på ca. kr 9.500 kroner i Nederland.
Fôringsopplegg i dag
Kyrne får en basis fôrrasjon til 32 kg mjølk.
| Fôrmiddel | kgtørrstoff |
| Restavfall fra potetmjølindustrien | 1 |
| Kunsttørket gras | 4 |
| Grassurfôr, minst 50% tørrstoff | 6 |
| Maissurfôr | 4 |
| Kraftfôr i kg | 5 |
De kyrne som mjølker mer får i tillegg kraftfôr, maks 9 kg av hensyn til faren for sur vom.
Gjeldkyrne får oppsopet etter kyrne som mjølker. – Ja men blir de da ikke for feite, var mitt spørsmål. – Nei da, sa Meindert. – For det første, så sorterer mjølkekyrne til en viss grad ut det beste fôret, slik at gjeldkyrne får den minst energirike delen, og for det andre mosjonerer gjeldkyrne mye mer i denne stalltypen (Vrijloopstal) sammenlignet med liggebåsfjøs, da blir de ikke feite. Alt forskning viser at mosjon i gjeldperioden er gunstig for kyrnes helse i videste forstand. Og topp helse er et must for å oppnå topp ytelse. – Beste ku gikk opp fra 13.000 til 17.000 liter etter at ho kom fra liggebåsfjøset til Vrijloopstal, kunne Meindert fortelle.
Fremtidig fôringsopplegg – bare surfôr
Fremtidig fôringsopplegg skal bare bestå av grassurfôr med minst 50 % tørrstoff + restprodukter + kraftfôr. Ikke maissurfôr. – Ja hvorfor uten maissurfôr, spurte jeg. – Skal kyrne opp i 14.000 liter i snitt, ja de beste opp i 17.000 liter, da må alt legges til rette at det ikke blir sur vom. Da må vi ha surfôr med pH på rundt 5,5. Og da må du opp i 50 % tørrstoff eller mer. Maissurfôret er for surt og passer ikke inn i fôrrasjonen. For husk, det må til mye kraftfôr i tillegg og kraftfôr virker forsurende i vomma. Da er det ikke plass for surt maissurfôr i tillegg, understreker bonden.
Meindert har god kontakt med andre topp-mjølkeprodusenter i Nederland, Danmark, Tyskland og Sveits. De har et eget nettverk. Og alle disse her har fôrrasjoner bare basert på gras og grassurfôr, ifølge Meindert. Meindert nevnte blant annet at toppmjølkere i Sveits, som bare fikk lov å bruke høy av hensyn til osteproduksjon, oppnådde gjennomsnittsytinger på rundt 12-13.000 liter pr ku med å bare bruke høy av toppkvalitet i sine fôrrasjoner. Høy presser ikke pH’n i vomma.
Til slutt
Dette var fortellingen til Meindert (45 år) og Janet (38 år). Faren til Janet, Jenner, var også med i driften. Og moren til Janet, Alie, «overvåket det hele fra en høyere platform», slik kvinner i moden alder pleier å gjøre. Så får fremtiden vise om et av barna overtar driften når den tid kommer. Meindert og Janet har i dag 2 barn, en jente på 9 og en gutt på 6. De har hatt 3.
Det ble to timer i hagen med kaffe og kake, optimistisk fagprat og annet prat om nye tanker, nye ideer og omvisning i fjøset. Da jeg satte meg inn i bilen igjen, Golfen fra 1988 til søsteren min, tenkte jeg i mitt stille sinn: – Dette var interessant, dette var gyselig interessant, dette må jeg skrive om i Bondevennen. Og hermed er dette gjort. Jeg kommer til å følge med. Har alt opprettet kontakt med nøkkelpersoner i Nederland.
Ha en fortsatt god sommer alle sammen!
Nettadresser:
Landbruksuniversitet Wageningen: www.vrijloopstallen.wur.nl
Forlag: www.roodbont.nl.
Bok: Prospects for bedded pack barns for dairy cattle. ISBN-978-94-6173-069-5
Film: www.youtube.com. Søk på «Vrijloopstal». Velg «Vrijloopstal met houtsnippers de toekomst?» Eller velg én av de mange andre.
Stikkord denne saka: Storfe, Utland
