Styret i Geno vedtok like før jul å gå over til Genomisk Seleksjon (GS) i NRF-avlen. Dette innebærer at den tradisjonelle avkomsgranskingen etter hvert blir historie.

Markedssjef Hans Storlien, Geno

I vedtaket står det også at det ikke skal distribueres nye ungokser i 2016. Dermed er kravet om 40 prosent ungoksebruk et tilbakelagt stadium og avlsarbeidet er på god vei mot full innfasing av Genomisk Seleksjon (GS*).

Ungokser blir historie

Avlsarbeidet på NRF har hatt en skikkelig pangstart inn i det nye året. Det jobbes på høygir for å tilrettelegge for de store endringene som det er planer om utover året og inn i 2017. Det første som vil merkes er den vedtatte reduksjonen i bruken av ungokser. Ungoksesæden som ble distribuert i 2015 skal brukes ferdig etter planen, men det blir ikke sendt ut flere ungokser framover. Dette fordi ungokser distribuert i 2016 ikke ville blitt ferdig granska før i 2020. På dette tidspunktet skal avlsarbeidet være fullt ut basert på Genomisk Seleksjon. Avkomsgranska okser i 2020 ville blitt utkonkurrert av yngre GSokser og har dermed ingen verdi. Ungokseprosenten blir derfor redusert til 20 prosent etter avkomsgranskinga i februar, og forsvinner sannsynligvis helt fra juni 2016. Begrepet ungokse vil fra dette tidspunktet bli historie.

Store endringer i avlsverdiberegningene

For å få full effekt av GS kreves det gode statistiske modeller på alle egenskaper. Det jobbes nå intenst med en total renovering av de fleste egenskaper. Dette er en innsats som vi vil ha glede av mange år framover. Fruktbarhet er den egenskapen der behovet for endring er størst, og det tas sikte på å lansere en ny fruktbarhetsindeks i løpet av første halvår. Det må dermed regnes med endringer i indeksen sammenlignet med dagens fruktbarhetsindeks. Beregninger basert på GS tas i bruk og danner grunnlaget for indekser for alle NRF-okser. Derfor vil okser uten avkomsgranskingsresultater også være aktuelle eliteoksekandidater, gitt at de har nok sædlager.
Det innføres ny spredning på indekser og avlsverdier. Intensjonen er å gå over fra en rullerende oksepopulasjon til en rullerende kupopulasjon som grunnlag for spredning. Dette er i samsvar med det som blir gjort internasjonalt og vil gi et mer rettferdig nivå på NRF-oksene når de sammenlignes med okser fra andre land. Da det foreløpig ikke brukes dyremodell på alle egenskaper, er det ikke mulig å gjennomføre dette fullt ut. Ut fra erfaring forventes det at denne endringen vil gi en økning på 20 prosent i spredning. Som en foreløpig løsning økes derfor spredningen på alle egenskapene og avlsverdien med 20 prosent fra avkomsgranskingen i februar.

Hyppige beregninger

Fra 2017 vil det bli kjørt avlsverdiberegninger hver 14. dag. Alle oksene får oppdaterte verdier hver gang og doseprisene justeres når verdiene endres. Dette betyr at papirversjonen av oksekatalogen, som har blitt sendt ut tre ganger i året, også vil bli historie. Oksekatalogen på web vil bli oppdatert etter hver beregning og den kan leses på pc, nettbrett og mobil. For å ha den lett tilgjengelig på telefonen anbefaler vi å legge den inn som en snarvei på skjermen (på samme måte som en app). Les om hvordan du gjør dette på Geno sin webside under Okser og avl/Oksekatalogen på mobil. Sæddosene vil fortsatt bli priset etter avlsverdi, men med lavere sats per dose slik at gjennomsnittsprisen blir på samme nivå som i dag.

Egenskapsvalg på flere kyr

Styrevedtaket utløser en rekke nye muligheter som vil bli svært viktige for avlsarbeidet framover. I 2016 vil avkomsgranskingene gå som normalt. Som erstatning for ungoksene vil det være grunnlag for å plukke ut flere avkomsgranska eliteokser. I tillegg vil det inngå flere GS-okser blant eliteoksene. Fra februar vil alle GSoksene automatisk inkluderes i eliteokseutvalget. Dette gir en ny mulighet i avlsplanleggingen for den enkelte besetning.
Når ungoksekategorien ikke lenger finnes i avlsplanen skal det benyttes eliteokser til alle kyrne. Samtlige eliteokser, uavhengig av om de er avkomsgranska eller GS-okser, har full «varedeklarasjon» på alle egenskaper. Det betyr at det i prinsippet er mulig å legge inn egenskapsvalg på alle kyr.

Likestilling i NRF-avlen

Mer fokus på hundyra er en forutsetning i det nye avlssystemet. Her ligger det mange spennende utfordringer. Det vil bli mulig å levere kvigekalver for å produsere embryo som igjen blir framtidas seminokseemner. Med dette snus dagens system på hodet ved at det blir kvigekalven vi vil fokusere på i felt og seminokseemnene vil bli rekruttert via embryo. Kvigene vil stå i embryoproduksjon en periode for deretter å kunne sendes drektige tilbake til produsent om ønskelig. Det vil også bli lagt til rette for å sende inn DNA-prøver til GS-analyser av hundyr i eget fjøs. Dette vil forhåpentligvis være klart i løpet av høsten. Planen er at analysene kan bestilles via Kukontrollen på medlem.tine.no og at Kukontrollen også vil bli kanalen for presentasjon av analyseresultatene.
Disse GS-verdiene vil være verdifulle i forbindelse med avlsplanlegging, påsett og livdyrsalg. De to neste årene vil bli svært spennende, mange ting skal på plass. Antallet okser skal reduseres betraktelig og det skal bygges opp et nytt system for seleksjon av hundyra. Vi vil komme tilbake med mer informasjon etter hvert som flere elementer i det nye avlsystemet faller på plass. En utrolig spennende tid står foran oss og utviklingen av NRF-kua.

 

*GS

GS står for genomisk seleksjon, som betyr at en velger ut dyr basert på deres genombaserte avlsverdi, en avlsverdi beregnet fra informasjon om dyrets DNA (arvestoff).

DNA inneholder alt arvematerialet til et individ. Enkelte områder på DNA er direkte knyttet til enkelte egenskaper .DNA inneholder mange basepar og et basepar på DNA der det er variasjon i mellom individer i populasjonen kalles en Single Nucleotide Polymorphism (SNP). SNP inneholder viktig informasjon om hvilke genvarianter individet har. De blir derfor kalt genetiske markører.

 

Stikkord denne saka: Avl, Mjølkeku, Mjølkeproduksjon, Storfe