Dyra har et grunnleggende behov for mikromineraler. Hvor stort dette behovet er blir påvirket av produksjon og vekst.
Birgitta Tjørhom, dyrlege og rådgiver i Nortura
Åshild Øritsland Våge, dyrlege og sauebonde
Sauen er et høytproduserende dyr, og det er viktig for god produksjon og helse at vi i størst mulig grad klarer å dekke mineralbehovet gjennom produksjonsåret. Perioder med økte behov for mineraler vil være perioder med vekst, brunst/eggløsning, fosterproduksjon og melkeproduksjon.
Mineraler:
Mineraler kan deles inn i makromineral og mikromineral. Makro og mikro sier noe om mengden som er nødvendig i fôret, og ikke hvor viktige de er. Mikromineraler trenger sauen bare i små mengder, og behovet blir ofte oppgitt som mg pr dag eller mg pr kg tørrstoff. Eksempler på mikromineraler er kobber, kobolt og selen. I kroppen inngår mikromineralene i ulike vitaminer og proteiner (enzymer) og de har flere ulike funksjoner i kroppen.
Kilde: Nortura sitt temaheftet om mangelsykdommer hos sau.
Tilførsel
Sauen får i seg mikromineralene gjennom opptak fra grovfôr/beite, kraftfôr og spesielle mineraltilskudd.
Mengden mineraler i grovfôret avhenger av flere faktorer. Først og fremst er det mengden av de ulike mineralene i jordsmonnet som er avgjørende. Vi vet forholdsvis mye om forholdene i Norge, og vi ser at kobolt, selen, kobber og jod er de mikromineralene det er størst fare for at det kan oppstå mangelsykdommer av i Norge.
Håndtering av jorda, høsting og lagring, fôrtype og kvalitet vil også være med å bestemme mengden mikromineraler i grovfôret og på beitet.
Hvor tilgjengelig mikromineralene er for opptak påvirkes også av forholdene mellom de ulike mineralene i fôret. Dette ser vi spesielt for kobber, hvor mengden molybden i stor grad påvirker hvor mye av kobberet som faktisk kan tas opp i kroppen.
Forebygg sykdom ved planlegging
For å vurdere behovet for mineraltilskudd i innefôringsperioden må vi se på hvilke fôrmidler vi allerede gir. Grovfôr og kraftfôr dekker behovet for energi og protein, men vil også bidra med mineraler. Ved å se på alle fôrmidlene under ett kan vi legge en plan for å sikre at vi dekker behovene.
Mineralinnholdet i grovfôret varierer som nevnt med geografi og behandling. Eksakt kunnskap om hva grovfôret inneholder får vi kun gjennom å ta fôrprøver med mineralvurdering. Uten fôrprøver kan vi bruke erfaringstall for å anslå bidraget av mineraler fra grovfôret.
Siden innholdet av mikromineraler i grovfôret ofte er lavt, blir kraftfôr tilsatt ekstra mineraler. Ved bruk av 3-400g kraftfôr pr dag vil det i de fleste tilfeller derfor ikke være nødvendig med andre mineraltilskudd til søyene i drektigheten.
Enkelte mikromineral er imidlertid giftige. Dette begrenser innholdet i kraftfôret, slik at det ikke oppstår problem i besetninger som bruker mye kraftfôr. For disse mineralene kan det være nødvendig med mineraltilskudd. Dette gjelder for eksempel selen som kun er tilsatt kraftfôret i moderate mengder. I tidlig laktasjon er behovet for selen størst, og i denne perioden er det for mange aktuelt å gi ekstra tilskudd utover kraftfôr.
Sauens lager – en hjelper i dårlige tider
Fra naturens side er perioder med underdekning av mineraler vanlig. Kroppen er derfor utstyrt med et lager som gjør sauen mer robust for slike variasjoner.
Man finner mineralene i kroppen i tre «beholdninger»:
- Lagerbeholdning:
Lagerbeholdningen finner vi for de fleste mineraler i leveren. I perioder med overskudd vil mikromineralene lagres her, og i perioder med underskudd vil de lagrede mineralene brukes til å dekke kroppens behov. - Transportbeholdning:
Blodet transporterer mineraler til og fra leveren og til de stedene i kroppen hvor mineralene skal gjøre en jobb. Mineralene i blodet kaller vi transportbeholdningen og det er denne vi måler når vi tar blodprøver. - Funksjonell beholdning:
Med den funksjonelle beholdningen mener vi den andelen av mineralene som gjør en aktiv jobb i kroppen. Selen finnes for eksempel i musklene i form av proteiner som beskytter cellene mot skader.
Frigiving fra lagerbeholdningen kan kompensere i perioder der tilførselen ikke dekker behovet. Når lageret er lite begynner sauene å tære på transportbeholdningen, og til slutt den funksjonelle beholdningen. I teorien ser vi sykdom først når den funksjonelle beholdningen påvirkes. I praksis er ikke utviklingen av mangler like skjematisk, og vi kan få symptomer på mineralmangel før lagerbeholdningen er brukt opp. Modellen er likevel viktig for å forstå utfordringene vi har med å oppdage og undersøke for mineralmangler. Ved uttak av blodprøver vil vi for eksempel bare klare å avdekke mangeltilstander av et så stort omfang at transportbeholdningen er påvirket.
Spelam har også behov for mineraler. Lamma får overført kobber og selen fra sauen i fosterlivet. Mens kobolt, gjennom vitamin B12 og vitamin E tilføres via råmelka. I begge tilfeller er det morens status som i første omgang avgjør om lammet utvikler mangelsykdommer, og dette understreker viktigheten av mineraltildeling til drektige søyer.
Utredning – kostbart men lønnsomt
Noen ganger vil det oppstå en ubalanse mellom tilførsel og behov som kroppen ikke klarer å rette opp. Da vil det oppstå en mangel og dyra vil utvikle sykdom. Symptomene på mineralmangler er mange, og de er som regel ikke spesifikke. For å oppdage manglene er det viktig å ha oversikt over tapstall hos lam, tilvekst hos lam i ulike perioder, forekomst av brunstmangel/tomme søyer og sykdomsforekomst hos søyer. Registrering er derfor viktig, og verktøy som Sauekontrollen er glimrende for å holde oversikten.
Ved mistanke om mineralmangel er videre undersøkelser som blodprøver nødvendig for å bekrefte en diagnose. Det er også viktig å utelukke andre årsaker som kan gi et lignende sykdomsbilde. Som et eksempel kan redusert tilvekst hos lam også skyldes matmangel, parasitter, resistens mot parasittmidler og andre sykdommer som sjodogg. Videre undersøkelse er derfor avgjørende for å forstå situasjonen i besetningen.
Når det gjelder kobbermangel er diagnostikk spesielt viktig. Dette skyldes at kobber er nødvendig for sauen, men også svært giftig. Det er derfor avgjørende å vite at sauene har et faktisk behov for kobbertilskudd, før du velger mineraltilskudd som inneholder kobber.
For andre mineraler, som ikke er giftige, vil det også være riktig å stille en diagnose først. Ved utprøving av ulike mineraltilskudd er det mange forhold som gjør at vi kan konkludere feil. Blant annet kan det ved manglende effekt av utprøving likevel foreligge en mangel. Men det kan ta tid å finne det riktige tilskuddet i din besetning.
Valg av tilskudd
Valget av strategi for mineraltildeling vil være avhengig av situasjonen i hver enkelt besetning. Uten mangelsymptom i besetningen vil planlegging av fôringa, med tanke på å dekke mineralbehovet, ofte være nok.
Hvilket mineraltilskudd du skal velge vil variere, og det er flere forhold man må ta hensyn til. Som sagt vil kraftfôrmengden i innefôringsperioden påvirke behovet for ekstra tilskudd. Ved valg av tilskudd er det viktig å velge noe som sikrer at alle dyra får tilstrekkelig mengde. Mineralboluser sikrer en god, individuell tildeling. Ved bruk av for eksempel mineralbøtter vil derimot opptaket mellom dyrene variere. Gjødsling er vist å være svært effektivt mot koboltmangel. Per i dag er da fullgjødsel tilsatt kobolt det eneste alternativet. Dersom du uansett kjøper fullgjødsel er ekstra tilsatt kobolt et billig tiltak. I besetninger som ikke trenger fullgjødsel vil gjødsling med kobolt derimot bli svært kostbart.
Tidspunktet symptomene oppstår, vil også påvirke valg av tilskudd. Som et eksempel kan bolus til lam tidligst legges ned når lamma har en utviklet vomfunksjon. I de tilfeller der mangelsykdom opptrer før vomma er utviklet, er ikke bolus et fullgodt alternativ. I besetninger der det er flere mangler samtidig vil også dette påvirke valget av tilskudd.
Dette er eksempler på noen av vurderingene du må gjøre ved valg av mineraltilskudd. Det som fungerer bra på et bruk er ikke nødvendigvis rett hos andre. Det vil derfor være nødvendig med tilstrekkelig kunnskap om mineralsituasjonen på eget bruk, samtidig som undersøkelser og god planlegging sikrer rett tilskudd til rett tid.
