BIOØKONOMI
Når startskuddet går kan sprinteren sette fart. Slik er det for bioøkonomien også. Startskuddet må gå før aktørene setter av gårde.
Margaret Eide Hillestad,
AgriAnalyse
Bioøkonomien, slik den er politisk definert av OECD, USA og EU, er et virkemiddel for å oppnå målet om reduserte klimagassutslipp, sikre framtidig sysselsetting og velferdsutvikling.
Parallell til oljestarten
Norge er fortsatt prisgitt petroleumsøkonomien. Det kan virke som vi har glemt hvordan det var før vi fant olje. Da Phillips petroleum tidlig på 60-tallet banket på i regjeringskontorene og ba om å få prøvebore etter olje, fikk de beskjed om at de hadde gått feil. Prisen på olje var lav og ingen hadde tidligere tenkt seg mulighetene for å utvinne olje på norsk sokkel. Vi kan trekke klare paralleller til bioøkonomien. De som i dag tar til orde for at våre rike fornybare naturressurser kan danne grunnlag for økonomien (bioøkonomien) får beskjed om at de har gått feil, at det ikke er lønnsomhet i å produsere varer og energi basert på fornybare biologiske ressurser, at det ikke er klimavennlig og ikke alltid bærekraftig. I USA, derimot, har bioøkonomien en positiv klang, til tross for at de nå er blitt nettoeksportør av olje gjennom skiferoljerevolusjonen. De greier å satse på to hester på en gang.
Landbruk og samfunnsinteresser
Bioøkonomi er basert på bruk av biomasse. Det er ikke et nytt fenomen. Blant annet på grunn av kunnskap innen genetikk og kjemi og økt automatisering i fjøs og på jorder, forsvinner grensene mellom landbruk og andre samfunnssektorer gradvis. Det fører også til at mange av dagens virkemidler rettet mot landbruket, er viktige virkemidler i utviklingen av bioøkonomiens verdikjede også.
Stort produksjonspotensial
For å erstatte USAs oljeforbruk, har myndighetene beregnet hvor mye tørr biomasse som må produseres for å dekke behovet. Det arbeidet har ført til at USA har satt seg et mål om å øke produksjonen av biomasse til én milliard tonn tørr biomasse årlig fra år 2030. I 2015 produserte USA om lag 365 millioner tonn tørr biomasse årlig fra henholdsvis skogbruk (154 millioner tonn), jordbruk (144 millioner tonn) og avfall (68 millioner tonn). Blant annet har USAs energidepartement fått laget et scenario som viser at innen 2030 vil bønder kunne produsere opptil 1,4 til 1,6 milliarder tonn tørr biomasse, noe som er langt over målsettingen, men det vil være avhengig av produktiviteten i produksjonen og av at prisen er på om lag 520 kroner per tonn tørr biomasse.
Elefantgress
I tidligere beregninger er det vist at én milliard tonn tørr biomasse vil kunne erstatte 30 prosent av USAs oljeforbruk i form av biodrivstoff som biogass og biodiesel. I beregningene er det også vurdert å produsere biomasse som vokser fort og som ikke har verdi verken som mat eller fôr. Det kan være å dyrke elefantgress, energisukkerrør, som er en genmodifisert variant av sukkerrør, poppel eller eukalyptus. For eksempel kan GMO-sukkerrør dyrkes på ødelagt/degenerert beitemark. Det er fordi planten ikke behøver mye gjødsel eller mye vann, den kan høstes ofte og behøver ikke inneholde noe særlig av mineraler og vitaminer slik planter til mat og dyrefôr må inneholde.
Merkeordning
USDA (USAs landbruksdepartement) har interesser i produksjon og forbruk av produkter basert på biomasse fra jordbruk og skogbruk, og bruker derfor «Farm Bill» (USAs femårige jordbruksplan) som middel til å øke produksjonen av biomasse. Under president Obama, ble føderale institusjoner pålagt å kjøpe produkter basert på biomasse, produkter merket «BioPreferred», en frivillig merkeordning for produkter produsert på fornybar biomasse. Merkeordningen har et produktregister hvor forbrukerne kan gå inn og sammenligne ulike produkter innenfor ulike kategorier, som rengjøringsmidler, smøremidler og bygningsmateriale. I produktregisteret ligger det inne en oversikt over produkter fra en rekke ulike leverandører. Hensikten med listen er å få produsenter til å registrere sine produkter for dermed å få opp konkurransen om å tilby biobaserte produkter.
Offentlig innkjøpsstrategi
Forskriften (Executive order 13693) pålegger at alle offentlige innkjøp så langt som mulig skal være merket med «BioPreferred». De føderale myndighetene i USA kjøper inn varer og tjenester for nær 4 000 milliarder kroner årlig, noe som representerer et stort markedspotensial for ny industri. Forskriften innebærer at føderale institusjoner må rapportere hvor mange produkter de kjøper inn og at disse er sertifisert innenfor denne merkeordningen. USA bruker med andre ord det offentliges innkjøp langsiktig og strategisk.
Føderal etterspørsel
De politiske initiativene har ført til at føderale myndigheter etterspør biobaserte produkter (BioPreferred). Den legger til rette for at føderale organer skal sørge for at 95 prosent av alle nye kontrakter (unntatt våpen) skal inneholde krav om en viss andel biomasse i produktene disse organene kjøper inn. I Farm Bill for 2014 er USAs landbruksdepartement pålagt å gjennomføre en undersøkelse og lage en rapport om det økonomiske omfanget av den biobaserte industrien. Hensikten er å øke andelen biobaserte produkter i offentlige anskaffelser for å etablere et marked for disse produktene. For å lykkes med å øke produksjonen av biomasse kreves det et sett av felles regler.
Norge kan lære
I USA stimuleres sluttmarkedet for å øke produksjonen, fortrinnsvis på egne råvarer og i egen industri. Norge kan ha mye å lære av å kople regelverk, etterspørsel og egne verdikjeder også for å sikre egen produksjon. Derfor er det på tide å la startskuddet gå.
Stikkord denne saka: Bioøkonomi
