Ved valg av kraftfôr til beite bør man ta hensyn til beitekvalitet og mengde kraftfôr per tildeling. Utover i sesongen justeres fôringa etter informasjon på tankbillappen. For å unngå dropp i fettprosenten bør man passe på vommiljøet. Kusignal kan brukes som verktøy i forebygging av sykdom og forbedring av produksjonsresultat.
Ola Stene, fagsjef Drøv,
Felleskjøpet Agri
Bruk 90-blandingene i starten av beitesesongen
Først på sesongen, når graset er proteinrikt og inneholder lite fiber, vil Formel 90-blandinger med låg PBV og høgere fiberandel passe godt. Samtlige Formel 90-blandinger ligger på minus 20 gram PBV/FEm. For mange vil Formel Elite 90 være et godt kraftfôr å starte beitesesongen med. Formel Elite 90 vil passe i de fleste situasjoner og stimulere til høgt tørrstoffinnhold i mjølka. Hvis en har høg avdrått og ikke får gitt kraftfôr mer enn to ganger om dagen, kan Formel Energi Premium 90 være veldig aktuell. Den inneholder mer vombestandig stivelse, og vil gi fastere gjødselkonsistens i situasjoner der en må gi relativt mye kraftfôr per tildeling. Formel Favør 90 passer først og fremst på moderat ytelse der det er relativt låge kraftfôrmengder. Formel ProFet er en kraftfôrsort som mange har hatt god erfaring med i vinter. Dette vil også være en meget god beiteblanding. Høgt innhold av fordøyelig fiber, moderat innhold av stivelse og tilsatt bufferstoff, vil sørge for at det er lettere å holde fettprosenten høgere på beite.
Fôringa justeres etter tankbillappen utover i sesongen
Utover sesongen forandrer kvaliteten på beitegraset seg relativt mye. Det blir høgere andel fiber og innholdet av protein avtar. Dette fordi andelen bladmasse i graset blir mindre. Det gjør ofte at en må bytte til kraftfôr med høgere PBV. Hvis en starter sesongen med ei 90-blanding kan det være lurt å bytte til ei 80-blanding når ureainnholdet i mjølka kommer under 4 mmol per liter. En må også være oppmerksom på at energikonsentrasjonen i beitegraset avtar, så det er viktig å kompensere for dette ved å øke kraftfôrtildelingen utover sommeren.
Se forslag i tabellen under.
Beitegras og store kraftfôrmengder gir lågere fettprosent
I gjennomsnitt går fettprosenten ned med 0,2 prosentenheter om sommeren. Dette er gjennomsnittet for alle bruk i Norge. De som driver intensiv beitedrift har gjerne større nedgang. Det er flere årsaker til at beite ofte gir lågere fettinnhold i mjølka enn om kyrne går på god innefôring. Lite struktur i beitegraset gir mindre fibertilførsel til vomma, som igjen gir lågere fettproduksjon i juret. Beitegraset inneholder mye umetta fett som har vist seg å gi lite mjølkefett. I tillegg inneholder det mye raskt nedbrytbare karbohydrater som øker passasjehastigheten gjennom vomma og reduserer fibernedbrytingen. Det er for mange ikke praktisk å gi kraftfôr mer enn to ganger om dagen, noe som gir høgere vombelastning og surere vom enn om en har flere tildelinger.
Fôring for godt vommiljø gir høgere fettprosent
For å prøve å holde fettprosenten oppe på beite er godt vommiljø et nøkkelord. Suppler beitegraset med strukturfôr inne. Helst høy eller godt grassurfôr. Det vil ofte også gi et høgere fôropptak totalt. Unngå å gi mer enn 3 kg kraftfôr om gangen. Står kyrne inne deler av døgnet gir det også mulighet for flere tildelinger. Vurder nøye mengden kraftfôr som tildeles. På godt beite vil en ofte ha lite igjen for å gi mer enn 6-7 kg kraftfôr da det lett gir sur vom og nedsatt fettprosent. Velg kraftfôr til beite som inneholder mye fettdannende næringsstoff. Formel ProFet er en spesialblanding nettopp til dette formålet. Formel Elite er også kraftfôr som normalt gir høgt fettinnhold i mjølka.
Kusignaler på beite
Kua gir oss mange signaler på beite som det er viktig at en legger merke til for å øke produksjonsresultatet og forebygge sykdom. Legg merke til rangordningen og følg spesielt med på kyr som er lågt på rangstigen. Dette er risikokyrne som det oftest blir problemer med. Se etter om de lågt rangerte får stå i fred ved drikkekaret. Kanskje det trengs flere drikkepunkt? Vatn er meget viktig for mjølkesyntesen og fordøyelsen av fôret. Sørg også for at alle dyr har tilgang til et område med skygge for å unngå oppheting.
Vær oppmerksom på kyr som går med senket hode og krum rygg. Det er tegn på begynnende halting. Beinproblemer gir risikokyr med lågere fôropptak og nedsatt produksjon. Finn årsaken til beinproblemene og sett inn tiltak raskt. Bruk sykebingen aktivt og la risikokyr heller stå inne i perioder.
Følg med på vomfyllinga. Dårlig vomfylling tyder på at fôringa ikke fungerer. Det vil gi dropp i ytelse og lågere fettprosent. Tiltak kan være å justere kraftfôrmengder, eller la kua stå inne et par dager på godt strukturfôr. Det kan også være lurt med systematisk holdvurdering om sommeren. Det er trolig den beste måten å regulere fôrstyrken på i forhold til kvalitetsutviklingen på beitene.
