På leit: Lina Ahlén og Terje Fjeldaas benytter seg av en kombinasjon av praktisk arbeid på fjøsgolvet og avansert vitenskap for å øke kunnskapen om klauvsjukdommen digital dermatitt.
Er det mulig å kartlegge digital dermatitt i norske melkekubesetninger? Det skal NMBU-stipendiat Lina Ahlén prøve å finne svar på i løpet av de neste fire årene.
Liv Kristin Sola
Ahlén var nylig på Jæren for å gjøre sine første prøveuttak i en melkekubesetning som har påvist digital dermatitt (DD). Sammen med seg hadde hun Terje Fjeldaas, førsteamanuensis ved NMBU Veterinærhøgskolen, og Ase Margrethe Sogstad, spesialrådgiver på klauvhelse i Tine.
Ahlén tok fatt på sitt doktorgradsarbeid i august i år. I første omgang skal de gjennomføre et pilotprosjekt for finne gode arbeidsmetoder og sikre de planlagte laboratorieanalysene. Når prosjektet utvides, er målet å komme nærmere et svar på hva som er årsaken til DD i norske melkekubesetninger, og på hvordan sjukdommen sprer seg. Ahlén håper også å finne fram til tiltak som kan forebygge og kontrollere DD.Teamet skal besøke femten besetninger for å registrere grad av halthet, ta blodprøver, melkeprøver og analysere vevsprøver av sjukt og friskt vev fra kyr som har DD.
– Vi tar prøver både av det sjuke området og av et friskt område på samme klauv. Da kan vi sammenlikne og se om vi kan finne svar på hvilke bakterier som har betydning for sjukdommen, forklarer Ahlén.
Millimeterpresisjon: Med hansker, hodelykt, pinsett, skalpell og formalin, tar Ahlén ut og håndterer vevsprøver av dyr med digital dermatitt.
Undersøker tankmelk
Etter hvert skal de også analysere tankmelk fra minst 105 besetninger, for å se om den kan brukes til å kartlegge om besetninger er smitta eller fri fra digital dermatitt.
– Kua produserer antistoff mot sjukdommen og vi vil undersøke om disse kan måles i tankmelka, forklarer Fjeldaas.
Han håper at arbeidet vil gi økt kunnskap om hvordan videre utbredelse kan begrense, og aller helst redusere, antall tilfeller.
Mange smittekilder
DD overføres først og fremst ved kjøp av livdyr fra smitta besetninger. I tillegg kan smitten overføres med folk og mangelfull bruk av smittesluse. En annen smittekilde kan være klauvboksen. Ahlén vil undersøke hva som må til for å sikre at utstyret som klauvskjæreren bruker ikke representerer en smitterisiko.
Nytteverdi for bonden
Det skal store smerter til før du vil se ei ku halte. På fagspråket graderes synlig halthet ved «locomotion scoring». Legg merke til om de krummer ryggen når de går og/eller står, eller om de står og løfter en fot, som oftest et av bakbeina.
– DD er en er en alvorlig og komplisert sjukdom. Den er smertefull for dyra, fører til produksjonstap, og tilstanden er ofte kronisk og vanskelig å bli kvitt, sier Fjeldaas.
Dyr som har DD har dårligere fôrutnyttelse, redusert melkeytelse og dårligere fruktbarhet. De står i fare for å bli tidlig utrangert og bonden får problemer med salg av livdyr, da potensielle kjøpere ikke ønsker smitten inn i besetningen.
– Om vi lykkes i å nå målsettingene for prosjektet, er det en stor bonus både for dyrevelferden i norske melkekubesetninger og for økonomien i melkeproduksjonen, sier Fjeldaas.
Ambisjonene er høye. De fleste andre land har kapitulert for DD og det er opp til hver enkelt bonde å kontrollere sjukdomstilfellene i egen besetning.
– Gjør vi ingenting har vi i alle fall tapt, konkluderer Fjeldaas.
Smertefull lidelse: Det er flere stadier av digital dermatitt. Når sjukdommen utvikler seg, blir det svært smertefullt for dyra.
Kan gi økt antibiotikabruk
Han understreker at tiltak mot DD henger tett sammen med målsettingen om å redusere bruk av antibiotika i norsk husdyrhold. Store mengder antibiotika blir brukt verden over for å håndtere smittsomme sjukdommer, inkludert DD.
– Vi må unngå at digital dermatitt blir et problem som øker forbruket av antibiotika i en tid der vi jobber for å redusere risikoen for utvikling av resistente bakterier, sier Fjeldaas.
Han tror at god dyrehelse og lavt antibiotikaforbruk vil gi norsk matproduksjon et konkurransefortrinn mot import av matvarer. Han ønsker seg et styrket importvern for meieriprodukt og storfekjøtt.
Store mørketall
Et av målene med prosjektet er å kartlegge omfanget av klauvlidelsen. Tall fra kukontrollen viser at det i slutten av juni var 307 besetninger registrert med tilfeller av DD.
– Sjukdommen er dessverre kraftig underrapportert. Vi vet ingenting om besetninger som ikke er medlem i Kukontrollen, ikke har klauvskjæring av sertifisert klauvskjærer, eller som av andre grunner ikke har innrapportert opplysninger på klauv, sier Åse Margrethe Sogstad.
Hun ber alle om å kreve god dokumentasjon på klauvhelsa på dyr de kjøper inn, både i besetningen det kjøpes fra og på selve individet. Dette er nødvendig for å hindre at nye besetninger får sjukdommen.
Les mer om digital dermatitt på nettsida: http://storfehelse.no/klauv/klauvlidelser/ stopp-digital-dermatitt
Stikkord denne saka: Dyrehelse
