– Kampen mot de antibiotikaresistente bakteriene er en av de aller viktigste utfordringene vi står overfor, sier Hallgeir Herikstad i Mattilsynet. (Illustrasjonsfoto.)
Kampen mot de antibiotikaresistente bakteriene er uten tvil en av de aller viktigste utfordringene vi står overfor. Her er tips til hvordan bøndene kan forebygge smitte av MRSA og LA-MRSA.
Hallgeir Herikstad
regiondirektør i Mattilsynet
LA-MRSA er en forkortelse for «livestock-associated MRSA», eller sagt på norsk: MRSA hos produksjonsdyr. LA-MRSA overlever bedre i dyrepopulasjoner enn andre MRSA-typer. LA-MRSA hos norske husdyr ble påvist for første gang i 2011, på et slakteri. Første gang det ble påvist i en norsk svinebesetning var i 2013. For hele landet er 375 besetninger testet for MRSA, hittil i år. 28 har testet positivt, inkludert en sauebesetning.
Siste runde her i Rogaland startet med at LA-MRSA ble påvist i en formeringsbesetning i Hå kommune, etter at det ble tatt prøver i Mattilsynets overvåkings- og kartleggingsprogram. 50 av de 55 kontaktbesetningene for denne formeringsbesetningen har testet negativt for MRSA, mens 5 har testet positivt. I skrivende stund vet vi ennå ikke om de positive besetningene har LA-MRSA eller «bare» MRSA.
Norge holder fast på strategien om å bekjempe LA-MRSA, som det eneste landet i verden. Målet er ambisiøst: Vi skal holde LA-MRSA bakteriene borte fra norske svinebesetninger. Dette er en viktig jobb, sett fra et folkehelseperspektiv. Vi bidrar til å hindre at LA-MRSA etablerer seg i svinebesetningene og blir et problem for helsevesenet i fremtiden. Ingen land har gjennomført en så omfattende bekjempelse av LA-MRSA i svinebesetninger før, som den vi holder på med nå.
Kampen mot de antibiotikaresistente bakteriene er uten tvil en av de aller viktigste utfordringene vi står overfor. Bakterier som utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika står som en av de største helseutfordringene i vår tid. Bare i EU/EØS-området dør anslagsvis 25.000 personer som en følge av antibiotikaresistens hvert eneste år.
Mange muligheter for smitte og spredning
Når det er påvist LA-MRSA i en eller flere svinebesetninger kartlegger Mattilsynet kontaktbesetninger. Vi tar prøver av dyra og setter i verk tiltak for å hindre at smitten skal spre seg videre. Sammen med Veterinærinstituttet prøver vi å finne svaret på det store spørsmålet: Hvordan har LA-MRSA bakteriene kommet inn i disse besetningene?
LA-MRSA kan smitte: mellom dyrene, fra dyr til mennesker, fra mennesker til dyr, mellom mennesker.
Griser og mennesker kan være bærere av LA-MRSA på huden, i svelget og i nesen. I grisehuset vil all LA-MRSA være i støvet, på alle overflater og i luften.
Det sier seg selv at mulighetene for smitte er mange.
Tenk at du er smittet
Skal vi, i Norge, lykkes med å bekjempe LA-MRSA bakteriene, er det tre ting som gjelder: Forebygging, forebygging og forebygging.
Det tydeligste og mest fornuftige, forebyggende rådet til deg som svineprodusent er dette: Oppfør deg som om du selv, dine ansatte og dyra er smittet av MRSA. Oppfør deg som om smitten finnes like utenfor fjøsdøra di! En slik holdning vil hjelpe deg som produsent å være mer bevisst på hvordan du planlegger og gjennomfører smitteforbyggende tiltak på din gård, fra A-Å. Du som jobber med dyr, og produksjonsapparatet rundt deg, må tenke smitteforebyggende tiltak hele veien. Hvis en legger inn smittebarrierer vil ikke konsekvensene bli så store hvis det skulle oppstå sykdom.
De fleste sykdommer vil kunne smitte FØR sykdomstegn opptrer. Det vil derfor være fornuftig å alltid tenke at du selv eller dyrene dine er smittet. Du vil da opptre varsomt, og på den måten vil du lettere kunne forebygge smitte av MRSA og også andre smittsomme sykdommer i dyreholdet ditt.
Krevende produksjonsform
I Rogaland produserer vi mat, MYE mat. Produksjonen av gris er organisert i et avlssystem. Avlspyramiden består av tre hovednivåer; foredlingsbesetninger, formeringsbesetninger og bruksbesetninger, (smågris/kombinert-besetninger og slaktegrisprodusenter).
Modellen er uten tvil effektiv for næringen, men den bærer samtidig med seg et stort potensiale for spredning av smitte.
Hvis LA-MRSA, eller andre sykdommer kommer inn høyt oppe i avlssystemet, vil smitten kunne spres nedover i systemet til svært mange besetninger. Kontaktflaten er stor, og dette kan få store og alvorlige følger.
Det er selvsagt også en mye større og mer komplisert jobb å kartlegge, undersøke og bekjempe sykdom der kontaktflaten er stor.
Vi kan ikke understreke forebygging sterkt nok.
Slik forebygger du smitte
Du selv, medlemmer av familien din, røktere, rådgivere og besøkende kan alle være kilder til smitte. Dyra du tar inn i besetningen kan ha med seg bakteriene. Bilen som transporterer dyra kan ha dratt med smitte fra andre gårder, selv om dyra du får levert i seg selv ikke er smittet. Veterinæren kan ha vært innom en besetning tidligere på dagen, der smitten ikke er oppdaget ennå.
Hvilke konsekvenser får disse ulike scenariene for hvordan du skal tenke forebygging av smitte?
Du skal ha en smittesluse med et klart skille mellom uren og ren sone.
Du skal legge til rette slik at det er mulig for dyrebilsjåføren å laste opp dyr uten å komme inn i besetningens rene sone
Alt arbeidstøy bør vaskes regelmessig på 60 grader
Grisehuset bor rengjøres grundig og regelmessig. LA-MRSA kan smitte gjennom støv, og derfor er det viktig å holde støvnivået nede.
Utstyr som brukes i flere besetninger skal vaskes og desinfiseres mellom hver besetning
Be om at dyretransportbilen blir vasket og desinfisert før den leverer dyr til din gård. Dette er viktigere jo høyere opp i avlspyramiden du er.
Før du går inn i besetningen:
Heng uteklærne i uren sone, helst i et skap som bare brukes til dette
Vask hendene grundig med såpe og vann og tørk dem med papir
Skift til besetningens klær og skotøy.
Når du forlater grisehuset:
Ta av overtrekkstøyet og skotøyet du har brukt inne i besetningen
Vask hendene grundig med såpe og vann og tørk dem med papir. Etter besøk i en besetning som har fått påvist smitte bør du i tillegg desinfisere hendene med ett desinfeksjonsmiddel, for eksempel sprit med glyserol
Ta en dusj hvis det er mulighet for det
Ta på egne klær og skotøy
Hvordan beskytte en ikke-smittet besetning mot smitte fra personer utenfra?
Generelle råd om smittebeskyttelse:
Alle personer som skal inn i besetningen bør følge råd om daglig smittebeskyttelse ved arbeid i besetningen, slik de er beskrevet over.
Forlang at de besøkende bruker hodeplagg, engangshansker og kirurgisk munnbind når de er inne i besetningen
Får du besøk av personer fra andre land?
Vedkommende bør dusje og vaske håret, og gjøre en grundig vask og desinfeksjon av hendene før han/hun går inn i besetningen
Vedkommende bør bruke kirurgisk munnbind, hodeplagg og engangshansker under besøk i besetningen
Skal du ansette personer som har arbeidet i svinebesetninger i andre land?
Personer som har arbeidet i svinebesetninger i andre land bør testes for LA-MRSA før de begynner å jobbe i besetningen. Ta kontakt med lege og følg Folkehelseinstituttets anbefalinger om behandling hvis det skulle vise seg at vedkommende er smittet. Les mer om dette på Folkehelseinstituttets hjemmeside www.fhi.no.
Inntil et negativt resultat av LA-MRSA-prøven foreligger bør vedkommende dusje og vaske håret grundig, og desinfisere hendene før hvert besøk i besetningen. Vedkommende bør også bruke hodeplagg, engangshansker og kirurgisk munnbind. Det er også viktig at vedkommende følger råd om daglig smittebeskyttelse ved arbeid i besetningen slik det er beskrevet her.
Skal du besøke svinebesetninger i andre land?
Vask hendene grundig med såpe og vann.
Ta på engangshansker, hodeplagg og støvmaske med ventil (beskytter mennesker mot smitte fra dyr)
Hendene skal vaskes og desinfiseres rett etter at beskyttelsesutstyret er tatt av
Hvis det er mulig, ta en dusj umiddelbart etter besøk i besetningen
For alle som har vært i kontakt med griser i andre land gjelder det en generell anbefaling om at det skal gå minimum 48 timer før vedkommende skal ha kontakt med norske griser. 24 av disse 48 timene skal vedkommende ha oppholdt seg i Norge.
Personer som har vært i svinebesetninger i andre land bør teste seg for LA-MRSA før de kommer i kontakt med norske griser. De bør også følge råd om daglig smittebeskyttelse ved arbeid i besetningen, slik de er beskrevet her, og bruke hodeplagg, engangshansker og kirurgisk munnbind inntil negativt prøvesvar foreligger.
Hva skjer der det påvises LA-MRSA?
Både Mattilsynet og kommunehelsetjenesten vil følge opp besetninger som får påvist smitte.
Mattilsynet vil gi eierne pålegg om å tømme besetningen for dyr og grundig vask og desinfeksjon av husdyrrom. Det vil også bli forbudt å føre dyr ut av besetningene og eier må sørge for å ha gode rutiner for smittevernet i besetningen. Eventuelle kontaktbesetninger vil også bli fulgt opp.
Kommunehelsetjenesten vil undersøke de personene som har vært i kontakt med dyrene.
