Olav Eik-Nes, administrerende direktør i Norsvin, mener svinenæringen i stor grad
oppfyller regjeringens målsetting om norsk landbrukspolitikk.
(Illustrasjonsfoto: Bondevennen)
Er store strukturelle endringer nødvendige for norsk svinkjøttproduksjon?
Olav Eik-Nes
Norsvin
Jeg stiller dette spørsmålet med bakgrunn i regjeringenes overordnede målsetting med sin landbrukspolitikk. Regjeringen er i gang med å skrive en melding til Stortinget om jordbrukspolitikken. Dette skal være en næringspolitisk melding som skal legge rammer for norsk matproduksjon framover. Spørsmål som blir behandlet i meldingen er hvordan matproduksjonen kan økes, effektiviteten kan styrkes og hvordan konkurransekraften for jordbruksnæringen kan bedres.
Effektivisering i landbruket
Regjeringens overordnede mål er å videreutvikle norsk landbruk, og sørge for et landbruk med høyest mulig sjølforsyningsgrad av mat. For å nå måloppfyllelsen har landbruksministeren uttalt at det blir viktig å ha et aktiv landbruk over hele landet, stimulere og legge til rette for heltidsbruk, samt sørge for at det blir faglig og økonomisk interessant for unge bønder å satse på landbruk. For å sikre dette er regjeringens målsetting å effektivisere landbruket ved å se på flere av dagens virkemidler. Virkemidler som blant annet skal bidra til strukturelle endringer som dagens konsesjon og kvoteordninger innen husdyrproduksjonen. Det kan nok fra tid til annen være fornuftig å se nærmere på alle virkemidlene, for å sikre seg at disse fungerer etter formålet. Problemet oppstår når endringer av virkemidler blir et mål i seg selv, og ikke et middel for å nå et mål. Hvor står norsk svineproduksjon i dag i forhold til regjereringens målsetting? All statistikk over norsk svineproduksjons utvikling viser at næringen i stor grad oppfyller regjeringens målsetting om norsk landbrukspolitikk.
Jeg vil her trekke fram noen områder:
– Norsk svineproduksjon har som en av få landbruksnæringer i Norge oppfylt myndighetenes målsetting om sjølforsyning i takt med økt befolkningsvekst.
– Norsk svineproduksjon kan vise til en årlig effektivitetsvekst på 3,5 prosent de siste 10-årene. En utvikling svært få andre fastlandsnæringer kan vise til. Næringen er i dag på et internasjonalt nivå målt i effektivitet.
– Strukturutviklingen har skjedd i takt med effektivitetsutviklingen og produksjonsmål i forhold til befolkningsvekst, markedsbalanse og mål om sjølforsyningsgrad. Resultatet av dette er at det i dag produseres 130 tusen tonn svinekjøtt på 10 prosent færre purker enn de som produserte 100 tusen tonn i år 2000.
– Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over hele landet. Til tross for en stor strukturendring har en klart å opprettholde en tilfredsstillende produksjon i distriktene. Ved en for rask og økt strukturutvikling vil imidlertid denne delen av produksjonen bli satt under press.
– Godt samspill med offentlig veterinær vesen og næring på -80 og -90 tallet la grunnlag for felles forståelse og holdning til viktigheten av dyrehelse.
I dette arbeidet viste norske svineprodusenter en framoverlent og offensiv holdning ved å gjennomføre ulike krav som både myndigheter og næringen krevde. Her kan nevnes forbud mot halekupering, med fokus på miljøfaktorer i stedet for å klippe halen, og løsdrift for purker.
– Næringen var selv ute med forbud mot fôrantiobiotika, før myndighetene, og iverksatte kampanje for reduksjon av antibiotika. Noe som har ført til at norsk svineproduksjon er verdensledende i lavt antibiotika forbruk.
– Vi har verdens beste svinehelse, takket være målrettet avlsarbeid, godt forebyggende helsearbeid samt spredt og oversiktlig svineproduksjon.
– Innovativt avlsarbeid over mange år har gitt den norske grisen et sterkt globalt fortrinn. Dette gir en stor eksportverdi som er viktig for å videreutvikle et konkurransedyktig avlsarbeid og avlsmateriale.
Økt konkurransekraft
Punktene over er eksempler på at norsk svineproduksjon har utviklet økt konkurransekraft og som i dag står fram som konkurransefortrinn i et europeisk og globalt perspektiv. Dette viser og at norsk svineproduksjon i høyeste grad har levert og leverer i forhold til regjeringens målsetting. Ut over dette er spørsmålet: Hvilke ambisjoner har norsk svineproduksjon framover? Vi kan her nevne blant annet:
– Norsk svineproduksjon skal bidra til nasjonal målsetting om økt matproduksjon på norske ressurser slik at vi skal være selvforsynt med trygt og godt svinekjøtt.
– I løpet av 5 år skal norsk svinekjøtt være produsert med utgangspunkt i 100 prosent norske fôrråvarer.
– Norsk svinekjøttproduksjon skal styrke sin konkurransekraft gjennom å sikre årlig effektivitetsutvikling på ca. 3,5 – 4,0 prosent.
Dette viser at det er ingen grunn til å foreta seg dramatiske endringer av gode og stabile politiske og strukturelle virkemidler for norsk svineproduksjon, for at regjeringen skal nå sitt overordnede mål med å videreutvikle norsk matproduksjon.
Det eneste jeg kan se er at endring kan skape økonomisk frykt og uro, som gir en motsatt effekt av det som er regjeringens målsetting med sin landbrukspolitikk: som er å videreutvikle norsk landbruk og øke norsk matproduksjon.
