Ultralyd registrering av beinstyrken.
Med nye teknikker og avlsegenskaper kan vi forvente større framgang i høneavlen de neste 20 årene, enn det vi har hatt de siste 20 årene.
Nils Steinsland,
leder av den norske avdelingen av World Poultry Science Association, daglig leder i Steinsland & Co.
Enkelte har noen ganger en overdreven oppfatning av hva vi kan forvente oss fra avlen. Det er ikke slik at vi plutselig får helt andre høner fra en generasjon til en annen. Nye teknikker og inkluderingen av nye avlsegenskaper, kan derimot medføre at framgangen i sum blir betydelig.
Genomisk avl gir nye muligheter
Sjefsgenetikeren i Lohmann Tierzucht, Dr. Matthias Schmutz, viste på et forhandlermøte i Madrid nylig, en oversikt over de egenskaper som selskapet nå benytter i sin seleksjonsindeks, (se nedenfor). Det som er markert med blått, er nye egenskaper som er blitt lagt til avlen i løpet av de siste 20 årene.
I prinsippet er det slik at dess flere egenskaper en velger å ta med i indeksen, dess mindre blir framgangen på hver enkelt egenskap. Her kan vi imidlertid få hjelp av DNA-teknologien og såkalt genomisk seleksjon, ved at noen egenskaper er knyttet opp mot visse DNA. Noe av det viktigste ellers med genomisk avl, er at en får bedre kontroll med innavlen i flokkene, som igjen bidrar til et mer bærekraftig avlsarbeid. Genomisk seleksjon er også viktig når det gjelder utviklingen av sykdomsresistens og livskraft. Tidligere har disse egenskapene vært vanskelige å prioritere i avlsarbeidet, delvis på grunn av lav arvbarhet, men kanskje mest fordi en risikerer å miste store deler av avlsflokken dersom en sykdomstester ved å utsette avlsdyrene for smitte, noe som da også blir en veldig kostbar måte å drive avl på. Lohmann forventer følgende økt framgang som følge av genomisk avl:
- Utholdenhet i produksjonen + 25%
- Bedret skallkvalitet på slutten av produksjonen + 15%
- Fôrutnyttelse + 20%
- Livskraft + 15%
I tillegg kan en forvente 25% i økt framgang for de fleste egenskapene som følge av flere registreringer og økte avlspopulasjoner.
Økt fokus på dyrevelferd
I tråd med samfunnsutviklingen ellers, øker oppmerksomheten rundt dyrevelferd også i avlsarbeidet. Lohmann har for eksempel startet det de kaller «Bedrebein-prosjektet» for å bedre utfordringene med brystbein-deformasjon. Her brukes ultralyd til å registrere beinstyrken (se bilde) i kombinasjon med manuell bedømming av deformasjonene. I tillegg er det utviklet genomiske markører til bruk i seleksjonen.
Et annet eksempel som går mer på etikk, er at Lohmann har utviklet den såkalte «Dual purpose hybriden», som best kan beskrives som en «NRF-type høne». Her avler en både for eggproduksjon og for kjøttfylde. Det har vist seg at denne hybriden er så mye som 40% mindre effektiv, og således alt for kostbar i produksjon. Derfor er den i veldig liten grad ute i markedet.
En annen ny egenskap som Lohmann forventer mye av, er seleksjon ut fra formen på nebbet. Det er påvist at høner med skarpere og lengre nebb har en større tendens til å starte med fjørplukking eller kannibalisme, enn høner med et rundere og kortere nebb. I Norge har som kjent nebbtrimming vært forbudt i mer enn 40 år. De siste årene har også andre vestlige land innført tilsvarende forbud som oss. Dermed blir formen på nebbet tillagt enda større vekt i avlsarbeidet.
Måling av lengden og formen på nebbet.
Fortsatt kam-stussing
Da Norge på midten av 1990-tallet avviklet det norske avlsarbeidet på fjørfe, ble et av resultatene at vi måtte begynne å stusse kammene på hanene i foreldreflokkene. Selv om dette ikke medfører smerte, og at hanene heller ikke blør når dette gjøres når de er daggamle, så var dette likevel problematisk i forhold til at loven forbød å fjerne kroppsdeler på dyr.
En av mytene rundt dette med størrelsen på kammen, er at denne har direkte sammenheng med høy ytelse. Det er ikke tilfelle. Med Nor-Brid avlet vi alltid for at kammene ikke skulle bli for store, og holdt dermed dette i sjakk. I neste omgang har stussing av kammen blitt forbudt i flere andre land, og Lohmann har nå også tatt det inn i sin avlsindeks. Det vil nok likevel ta noen generasjoner til før vi kan avvikle denne praksisen med stussing av kammen.
Nesten hokuspokus?
Når er grensen nådd for videre avlsframgang? Dette er et spørsmål som har blitt stilt i flere år. Vel, ifølge ekspertene kan vi faktisk forvente større framgang de neste 20 årene enn det vi har hatt de siste 20 årene. Avlsframgangen gjør at vi i dag bruker 0,45 kg mindre fôr til å produsere 1 kg egg i forhold til hva vi brukte for 20 år siden. Det gjør at vi på verdensbasis nå årlig sparer åtte millioner hektar landareal i forhold til hva vi behøvde i 1997 for å forsyne verdens befolkning med egg. Dette er gode nyheter i en verden der vi trenger mer landareal for å brødfø en stadig økende befolkning.
Et viktig perspektiv å ta med seg i denne sammenheng er at denne framgangen er oppnådd uten å redusere kroppsvekten på hønene, noe som ville gått på akkord med biologien. Er de store framskrittene for gode til å være sanne? Nei, dette er ikke hokuspokus. Det er så avgjort en utvikling vi i fjørfenæringen kan være stolte av å være en del av.
