Tidlig og godt: Tidlig slått gras med god gjæringskvalitet gir mulighet for høgt grovfôropptak, som er viktig for god dyrehelse, dyrevelferd og økonomi. Foto: Liv Kristin Sola
Det er mye å hente på å bedre grovfôrkvaliteten i melkeproduksjonen, men for å lykkes er det helt avgjørende å få til topp gjæringskvalitet.
Ingvild Luteberget Nesheim,
Vinterlandbruksskulen i Ryfylke
Høgt grovfôropptak er viktig for dyrehelse, dyrevelferd og i mange tilfeller bedre økonomi. Det har lenge blitt fokusert på høstetidspunkt med tanke på å øke grovfôropptaket. Vomma har en fysisk begrensning, nemlig volumet, og det er viktig å utnytte kapasiteten i vomma best mulig ved å fylle den best mulig med rett sammensetning av energi og næringsstoffer.
Hvis vi lykkes med tidlig slått, kan det likevel skje at vi mislykkes i fôringa. Tidlig slått fôr med lite fiber setter større krav til bonden og fôringsopplegget. Derfor ender mange opp med den feilslutningen at tidlig slått er farlig, vanskelig, og at det er best både for avlingsmengden og for kua å vente til godt ut i juni før en tar førsteslåtten.
Godt «management» viktig
Problemet er ofte at kua ikke klarer å spise nok grovfôr, og med lite struktur i fôret blir dette utfordrende for vommiljøet. Hvis vi klarer å kompensere for lavere NDF-innhold i fôret med økt fôropptak, kan kua få i seg samme mengde fiber, eller mer, og dermed tåle godt å få tidlig slått gras, sammen med rett type og ikke minst mengde kraftfôr.
Det er mange ting som påvirker grovfôropptaket. For å lykkes i fôringa med et energirikt grovfôr må vi ha fokus på «management» i fjøset. God plass, nok lys og myke liggebåser, osv. er viktig for flyten i fjøset, og dermed fôropptaket. Det må alltid være friskt og jevnt fôr på fôrbrettet, og vi må ha nok eteplasser til alle kyr. Da får også de lavtrangerte dyra komme til fôrbrettet når de ønsker, og vi tar bedre vare på alle dyra i fjøset.
Kunsten å ensilere
Å ensilere et tidlig slått grovfôr med høgt energi- og proteininnhold krever større innsats enn å ensilere et seint slått, strukturrikt fôr. For det første vil høgt proteininnhold motvirke syrene i ensileringsprosessen, og det kreves derfor mer syre, og helst raskere pHsenkning for å lykkes. I tillegg har tidlig slått gras lavere tørrstoffprosent på rot, og det er mer krevende å oppnå tørt nok fôr. Fôropptaket øker opp til 35 prosent tørrstoff, men ved tidlig slått fôr ser det ut som en kan tåle enda høyere tørrstoff uten at det går ut over fôropptaket. Her må man finne skjæringspunktet mellom der hvor vi kan få lavest mulig total gjæring (så tørt som mulig) og der hvor vi får økende mengde drysstap og risikerer å miste mye av energien og næringsstoffene på jordet.
Mål på opptak
En måte å illustrere et grovfôr sitt potensial for opptak er ved å beregne opptaksindeksen. Opptaksindeksen baserer seg på at surfôropptaket i vesentlig grad blir bestemt av utviklingstrinnet på graset ved høsting, og det totale innholdet av organiske syrer og ammoniakk i surfôret. Hvor god denne opptaksindeksen er til å predikere grovfôropptaket kan helt sikkert diskuteres, men den viser i alle fall hvor stor betydning gjæringskvaliteten kan ha.
Et grovfôr som er tidlig slått, mangler struktur og har dårlig gjæringskvalitet som gir en svært utfordrende fôringssituasjon. Da får du lavt opptak av grovfôr, samtidig som det grovfôret har lite fiber. Da har du ikke spillerom til å kjøre på med kraftfôr for å øke produksjonen. Det er bedre at kua spiser 14 kg TS av et fôr med 0,85 FEm/kg TS, enn at hun spiser 10 kg av et fôr med 0,92 FEm/kg TS. Summen energi du får i kua er større ved første eksempel.
Det er mye å hente på å bedre grovfôrkvaliteten. Hvor tidlig slått en skal ta vil avhenge av produksjon og driftsopplegg. Mange bør høste graset tidlig, men alle bør strebe etter topp gjæringskvalitet.
Opptaksindeks: Vi ser at ved å variere høstetidspunktet får vi en svak endring i opptakskapasiteten. Hvis vi derimot varierer innholdet av syrer og ammoniakk, mens vi holder energiinnholdet konstant, får vi svært store utslag.
