Hesten var fra opprinnelsen et byttedyr, noe som gjorde at den utviklet en liten magesekk. Dette gjør at dagens hest har et fordøyelsessystem som er beregnet på mange og små måltider.
Marte Johannessen
FKRA
I tillegg er fordøyelsessystemet også avhengig av en viss mengde fiber for å være sunt og velfungerende. Minstebehovet for grovfôr til hest er 1,5 kg tørrstoff per 100 kg levendevekt.
Grovfôr består av tørrstoff (TS) og vann. Det er i tørrstoffet næringsstoffene befinner seg. Tørrstoffprosenten i grovfôret har derfor stor betydning for hvor mange kg grovfôr hesten behøver.
Vann og tørrstoff
10 kg fôr med 50% TS (ensilasje) gir 5 kg vann og 5 kg TS
10 kg fôr med 84% TS (høy) gir 1,6 kg vann og 8,4 kg TS
En 500 kg tung hest må etter overnevnte formel ha minst 7,5 kg TS. For ensilasjens del betyr dette 15 kg fôr, mens det for høyet betyr 9 kg fôr. Denne korrigeringen er svært viktig å huske på slik at hesten alltid får nok grovfôr i rasjonen.
Næringsinnhold i grovfôret
Næringsinnhold omtales i hovedsak som fôrenhet hest (FEh) og fordøyelig protein. I tillegg kommer fiber, sukker, vitaminer og mineraler. Innhold av næringsstoffer bedømmes gjennom kjemiske analyser av grovfôret.
Fiber
I tillegg til FEh og protein, er som nevnt også fiber (NDF) et viktig parameter å legge merke til på analysebeviset. Til hest er det ønskelig med et innhold av NDF i grovfôret på 550-650 g/kg TS. Dette er en større mengde enn det som er ønskelig til drøvtyggere. Andel NDF i fôret øker jo eldre graset blir. Det er derfor vanlig å høste grovfôr til hest på et senere tidspunkt enn grovfôr til storfe.
Aske og sukker
Sukker har i de senere år fått et økt fokus. En rekke fôringsrelaterte lidelser hos hest ser ut til å kunne knyttes til rasjonens totale innhold av sukker og stivelse. Normalverdier for sukker i grovfôr til hest ligger på ca 100-120 g/kg TS.
Aske er den organiske delen av fôrets tørrstoff. Dette er fôrets samlede mineralinnhold. Innhold bør ligge under 100 g/kg TS. Et høyere innhold kan være en indikasjon på forurensing med jord.
Rasjonsplanlegging i praksis
Hestens næringsbehov deles gjerne opp i vedlikeholdsbehov og behov til produksjon (trening, drektighet, laktasjon og tilvekst). Vedlikeholdsbehovet til hest er 0,8 FEh/100 kg kroppsvekt. For små ponnier regner man et vedlikeholdsbehov på 1 FEh/100 kg kroppsvekt. For en 500 kilos hest tilsvarer dette 4 FEh. Dersom man tar utgangspunkt i et høy (84% TS) og en ensilasje (50% TS) med hhv 0,63 FEh(H1) og 0,45FEh(H5) for begge tørrstoffnivå gir dette følgende mengde fôr:
Dersom man tar et steg tilbake til minstekravet for kg TS hesten trenger, ser man at både høyet og ensilasjen av H1 kvalitet ikke dekker minstebehovet. For H5 rasjonene må man vurdere om hesten klarer å ete såpass stor rasjon, eller om man må supplere med kraftfôr.
De fleste hester har som regel ytterligere behov for energi. Trening er en faktor som påvirker hestens daglige næringsbehov. Trening vil igjen deles i ulike kategorier ut fra intensitet.
Drektig hest
For avlshoppa økes behovet både under siste 3-4 mnd. av drektigheten og under hoppas laktasjonsperiode (tabell 6)
Det er viktig å merke seg at hoppas behov som følge av drektigheten ikke øker før siste 3-4 mnd. før følling. Det er derfor ikke nødvendig å øke tilførsel av energi eller protein(oppdrettsfôr) så snart hoppa er konstatert drektig.
Hest i vekst
Ved fôring av hest i vekst er det viktig å ta utgangspunkt i hestens forventa voksenvekt når man setter opp en fôrplan. Selv om åringen kun veier 250 kg, så skal man ikke legge fôrplan ut fra denne vekta dersom hesten er forventa å veie 500 kg som voksen. Man skal da beregne behovet ut fra 500 kg. Tabell 7 viser en litt mer avansert utregning.
Hygiene
Begrepet grovfôrkvalitet omhandler ikke bare fôrets næringsinnhold, men også fôrets hygieniske kvalitet. Den hygieniske kvaliteten bør settes i fremste rekke. Fôret kan ikke tilbys hesten samme hvor godt det er ernæringsmessig dersom det er fult av sopp, mugg, bakterier og gjær. Det bør heller ikke inneholde rester av jord og gjødsel. Det finnes analysemetoder som kan fortelle noe om den hygieniske kvaliteten på fôret. I tillegg skal fôret lukte friskt og være støvfritt.
Tørrstoffinnholdet kan påvirke den hygieniske kvaliteten. For at et grovfôr skal defineres som lagringstørt høy må det inneholde minst 84 % TS. Dersom tørrstoffinn er lavere må grovfôret plastpakkes og evt tilsettes ensileringsmiddel. Grovfôr med TS under 84 % omtales ofte som høysilasje/surfôr. Dette skal ha en svakt syrlig aroma. Det er ekstra viktig å passe på at fôret ikke inneholder kadaverrester eller jord i høysilasje, da begge kan føre med seg bakterien Clostridium botulinum. Bakterien kan gi opphav til botulisme, en svært sjelden sykdom med alvorlige konsekvenser. I verste fall vil hesten kunne oppleve lammelser av muskulatur, noe som kan være dødelig dersom muskulatur i respirasjonsorganene rammes. Oppblomstring av denne bakterien reduseres i fôr med TS over 40 %.
Produksjon av grovfôr til hest
Grovfôr til hest har tradisjonelt sett vært konservert som tørt høy, men denne tradisjonen har i de senere år endret seg til å bli mer ensilert fôr. Forskjellen på hestefôr og kufôr er at hestefôret blir senere høstet og sterkere fortørket. Denne fortørkingen kan gi mer utfordring når det gjelder hygienisk kvalitet og lagringsstabilitet. Muggsopp forekommer oftere i høysilasje enn i surfôr. Forsøk har vist at hestene selv foretrekker vanlig surfôr med TS på 25-30 % fremfor tørrhøy. Tørrhøyet har stort sett vært sistevalg til hestene. I tillegg gir ensilasje mindre fare for luftveisproblemer i og med at det støver mindre enn høy.
Pakking og plast
Det man må huske på ved ensilering er hard nok pakking og nok plast (12-14 lag). Dette vil ha en hemmende effekt på både varmgang og utvikling av muggsopp. De fleste konserveringsmidler som finnes på markedet har liten eller ingen hemmende effekt på dannelse av muggsopp.
Blad gir fukt
De vanligste grasartene innen grovfôrproduksjon til hest er timotei og engsvingel. Begge kan gi utfordring i områder som gir to slåtter, da gjenveksten gir mye blad. Mye blad gir tett avling med mye fukt i graset, noe som kan ha en negativ effekt med tanke på opptørking og forebygging av mugg. I tillegg vil bladrikt gras gi hesten lite struktur i fôret.
Høstetidspunkt
Innhold av protein påvirkes i stor grad både ved høstetidspunkt i forhold til skyting, gjødsling og botanisk sammensetning. Frøblandinger med kløver vil ha større proteininnhold enn rene grasblandinger. Det er ikke vanlig å bruke grasblanding med kløver til hest. Ren grasblanding høstet ca. 2-4 uker etter skyting vil ha mer enn nok protein til den voksne hesten. Til avlshopper (i slutten av drektighet og under laktasjon) og unghester i vekst kan det være en fordel å høste noe tidligere da disse har et økt proteinbehov. Forsøk har vist at gras høstet ca 2 uker etter skyting vil gi H1 kvalitet. Denne kvaliteten vil da være avtagende jo lengre man venter.
Tabell 1: Energiklasser for grovfôr til hest
| Klasse | H1 | H2 | H3 | H4 | H5 |
| FEh/kg TS | >0,64 | 0,60-0,64 | 0,55-0,59 | 0,46-0,54 | <0,46 |
Tabell 2: Proteinklasser for grovfôr til hest
| Klasse | Svært høyt | Høyt | Middels | Lavt | Svært lavt |
|
Ford. råprot |
>115 | 91-115 | 66-90 | 40-65 | <40 |
Tabell 3: Mengde fôr til 500 kg ved ulik TS og ulikt FEh-innhold
| Grovfôr | H1 høy | H1 ensilasje | H5 høy | H5 ensilasje | H5 |
| Mengde fôr | 7,6 | 12,7 | 10,6 | 17,8 | <0,46 |
Tabell 4: Korrigeringsfaktorer for trening
| Behov til trening | |
| Lett trening | + 25 % |
| Middels trening | + 50 % |
| Hard trening | + 75 % |
| Intens trening | + 100 % |
Tabell 5: Vedlikeholdsbehov for energi og protein hos voksen hest
| Vedlikeholdsbehovet(energi) voksen hest = kroppsvekten0,75 x 0,0373 FEh |
| Proteinbehovet = 80 g fordøyelig protein/FEh |
Tabell 6: Korrigeringsfaktorer for drektighet og laktasjon
| Behov under drektighet | |
| 8-9 mnd. drektig | + 15 % |
| 10 mnd. drektig | + 25 % |
| 11 mnd. drektig | + 30 % |
| 160 g fordøyelig råprotein/FEh | |
| Behov under laktasjon | |
| 1.3 mnd. etter følling | + 100 % |
| 160 g fordøyelig råprotein/FEh | |
Tabell 7: Unghestens behov for energi og protein
| Unghestens behov | ||||
|
Alder (mnd.) |
6 |
12 |
18 |
36 |
|
Vedlikeholdsbehovet FEh/kg kroppsvekt |
0,047 |
0,044 |
0,042 |
0,042 |
|
Behov til vekst (FEh/kg tilvekst) |
1,77 |
2,04 |
2,22 |
2,41 |
|
Totalt proteinbehov (ford. råprot. g/FEh) |
130 |
95 |
85 |
80 |
