Er flisfyring miljømessig og økonomisk forsvarlig?
Bonde Halvard Helland. Kjelen er på 50 KW og varmer opp to bolighus og et verksted
Denne type fyrrom monteres nå hos flere svine- og kylling produsenter i regionen.
Fyrkjele til venstre og akkumulatortank til høyre.
I prosjektet Bioenergi Rogaland har jeg ofte fått spørsmål om flisfyring er miljømessig og økonomisk forsvarlig. Derfor vil jeg bruke denne muligheten til å svare med tall og fakta.
Christer Andersen
Prosjekleder, Bioenergi Rogaland
Miljømessig forsvarlig
Flis og trevirke sies å være CO2 nøytralt. Resonnementet er at når trær og planter vokser binder de CO2 fra luften og danner trefiber. Når planter råtner eller blir brent frigjøres CO2. Vi har et naturlig og ballansert kretsløp. Problemet med økt CO2 innhold oppstår når vi nytter fossil energi som kull, olje og gass. Det naturlige kretsløpet kommer i ubalanse og vi får klimaendringer. Denne forklaringen er lett å forstå, men så ser vi også at store skogsmaskiner, lange tømmertransporter og flishoggere spyr ut eksos. Det må jo være miljøskadelig. Svaret på det er ja. Men hva er alternativet? Norsk og Europeisk standarder har beregnet hvor mye ekstra CO2 vi tilfører det naturlige kretsløpet ved bruk av ulike energikilder. I regnestykket har de tatt med CO2 utslipp fra produksjon og fremføring av energien og kommet frem til en CO2 koeffisient. For flis er den 4, vannkraft 7 og for gass 277. Se tabell.
Varme fra flis er blant de mest miljøvennlige energikildene vi har. Nesten dobbelt så miljøvennlig som strøm fra vannkraft, målt ut fra CO2 koeffisient. Forklaringen ligger i at vannkraft har store naturinngrep med sprengning av fjell, bygging av demninger og ledningsnett med stål og betong som genererer mye CO2. Men vi skal ikke sette flis og vannkraft opp mot hverandre. De er begge ekstremt miljøvennlige og vi trenger begge deler. Vi vil gjerne bruke begge til å erstatte miljøskadelige fossile brensler som olje, gass og kull til oppvarming.
Kilde: Oekoinventare für Energisysteme-ETH Zürich (1996).
Andelene ikke fornybar energi inkluderer energien som går med til å bygge energiomformeren og transportsystemet frem til punktet der energien kan leveres.
Økonomisk forsvarlig transportlengde for flis
Mange flisleverandører sier det er økonomi i å levere flis med transport opp til 8-9 mil. Indre vei fra Egersund til Stavanger er ca 7,7 mil. Sørover havner vi langt inn i Vest-Agder før vi har kjørt full distanse. Leveranse av flis til Jæren bør under normale forhold ikke være noe problem. I Sørfylket er det to profesjonelle flisleverandører, Ryfylke har to profesjonelle flisprodusenter og Nord-fylket har èn. I tillegg er det flere små gårdstilknyttede flishoggere. Det åpner for bruk av eget eller innkjøpt virke kombinert med leiekjørt flishogger. Det kan bli et spennende regnestykke. Når en stokk flises økes volumet med en faktor på ca 2,5. Kan vi frakte slipvirke og flise rett i silo øker økonomisk transportlengde til 20-25 mil. Det gir sentrale strøk i Rogaland mulighet til også å hente virke fra nabofylkene om flisbehovet skulle bli større en det vi har av eget virke i Rogaland.
Har Rogaland nok virke til storstilt oppvarming med flis
Med dagens struktur på produksjon og omsetning av flis kan vi “over natten” 4 doble omsetning av lokal flis i regionen. Vi trenger bare litt ekstra tid til å tørke virket før det flises. Da har vi nådd ca halvparten av det som kreves for å nå målet om 200 GWh innen 2020 slik det er beskrevet i Strategi med handlingsplan for skogsbasert bioenergi i Rogaland, vedtatt 13.09.2011. Med relativt enkle grep kan vi nå de resterende. Da vil vi bruke ca 25 prosent av tilveksten i skogen i fylket til oppvarming. Tilgang på flis har vi kontroll på. Til sammenligning vil Lyse sitt nye kraftanlegg i Lysebotnen produsere ca 200 GWh.
Fliskvalitet og logistikk er alfa og omega
Fliskvalitet, pris og logistikk er de mest avgjørende faktorene som styrer økonomien i et flisanlegg. Norsk Standard (NS) EN 14961-1 kategoriserer biobrensel etter opprinnelse m.m. mens NS EN 14961-4 omhandler kun flis og er en standard for små og mellomstore varmeanlegg opp til 0,5 MW. Det er av avgjørende betydning at du får rett fliskvalitet til en biokjele for at den skal kunne levere lovet effekt. Det er nesten som når du velger bensin eller dieselbil.
Flispris
I følge Energirapporten har flisprisen, i motsetning til petroleumsprodukter, sunket det siste året. Lave flispriser er et resultat av overskudd av flis på grunn av redusert behov for cellelose til for eksempel avispapirindustrien. Dette skjer i en periode med svak økonomiske utvikling i Europa og lav byggeaktivitet som igjen gir lave tømmerpriser og redusert avvirkning fra skogen.
Hva skjer den dagen økonomien bedres? Byggeaktiviteten tar seg opp og det etterspørs mer trevirke. Prisen på skurlasten vil mest sannsynlig stige og skogeierne vil hogge mer. Mer skur gir også mer slip som det ikke er avsetning for. Økonomisk teori sier da at prisen på slipvirke neppe øker.
Dagens flispris, ref. Energirapporten, er på ca 25 øre per kWh, avhenging av kvaliteten. Etter siste økning av CO2 avgift betaler de fleste bønder mer enn 60 øre pr KWh for propangass. Får vi en flat prisstigning på 10 prosent vil prisen mellom flis og petroleumsprodukter øker ytterligere.
Økonomi i flisfyrte gårdsvarmeanlegg for kyllinghus
Et nytt kyllinghus for 140 000 kyllinger, har varmebehov på 1,3- 1,5 KWh pr kylling, det vil si cirka 210.000 KWh i løpet av ett år.
Nytt gassfyringsanlegg koster ca 200. 000 kroner. Med en gasspris på 60 øre / KWh, 15 års nedbetaling, 6 prosent kapitalrente og kroner 5000,- i årlig service på anlegget vil du få en årlig varmekostnad på ca 75 øre/KWh. Et studie av 279 gårdsvarmeanlegg i regi av Innovasjon Norge viser en varmekostnad på 55 øre/KWh når drift, brensel og investeringskostnader er tatt med.
Hva som er mulig på din gård vet vi ikke før vi har gjort en nærmere undersøkelse. Er du interessert sender du mail til christer.andersen@ bioenergirogaland.no, eller ringer 91625665. Flere anlegg er under prosjektering og bygging i Rogaland.
Stikkord denne saka: Økonomi
