Lovende: Førsteslått ikke lenge etter begynnende skyting hos timotei er nødvendig for å rekke tre gode slåtter innen rimelig tid før høsten. Kyrne vil kvittere med effektiv melkeproduksjon på slikt fôr. Foto: Anders W. Aune
Flere høstinger kan utnytte mer av vekstsesongen og gi mer konsentrert grovfôr. Med økt daglig grovfôropptak kan du oppnå økt ytelse og fôrutnytting og dermed økt melkeproduksjon på arealet du disponerer.
Anders W. Aune, NIBIO
Ulike grasblandinger ble testet i et forsøk med to og tre slåtter, se artikler i Bv 10 og 11. Resultatet viste at du ved å utnytte mer av en forlenget vekstsesong med tre slåtter ikke får mer tørrstoff, men at du kan oppnå større fordøyelig avling, enn ved to slåtter. Men hva betyr egentlig dette på et melkeproduksjonsbruk? Her er det med utgangspunkt i avling og fôrkvalitet fra forsøket gjort en vurdering av hvilken produksjonsrespons du kan forvente ut fra disse to høsteregimene.
Fôropptak og kraftfôrbehov
Fôroptimeringsmodellene i Tine Optifôr kan gi oss en pekepinn på hvordan kyrne responderer på ulik grovfôrkvalitet fra forsøket, kombinert med kraftfôr. Først er det beregnet ut fra mål om en ytelse på 30 kg melk daglig melkeytelse, med utgangspunkt i en eldre NRF-ku i løsdriftssystem som veier 580 kg og er 160 dager ut i laktasjonen, (et slags gyllent snitt). Dette tilsvarer knapt 9200 kg melk i årsytelse. Deretter er det satt et tak for samme ku på 35 prosent kraftfôr i dagsrasjonen og beregnet hvilken melkeytelse rasjonen kvalifiserer til. Det er lagt opp til at det blir igjen lite rester på fôrbrettet med 90 prosent av appetittfôring. Grovfôrandelen består av en samblanding av alle slåtter fra hver av de to høsteregimene, fordelt etter avling i hver slått. Tall fra fôrrasjon og produksjon går fram av tabell 1.
30 kg melk/dag basert på grovfôret fra to høstinger er nok på grensen til hva som er mulig. Det vil kreve et kostbart kvalitetskraftfôr med høyt proteininnhold og dessuten lav andel av norske råvarer. Samtidig sier ikke dette eksempelet noe om den fôringsmessige flaskehalsen i starten av laktasjonen, når kyrne henger etter med grovfôropptaket. Vomgjæringen blir raskt overbelastet av for stor andel raske karbohydrater fra kraftfôret, med syreopphopning som følge. Med en slik rasjon kan du også fort oppleve svikt i produksjonen av melkefett.
Tak på 35 prosent kraftfôr begrenser produksjonsnivået og gjør at grovfôrkvaliteten gjenspeiles i produksjonsresponsen. Beregningene her korresponderer for øvrig rimelig godt med responsen hos melkekyr gitt surfôr av 1. slått med ulik høstetid i fôringsforsøk gjennomført av Åshild Randby (Hellerud forsøksgård/NMBU).
Tabell 1. Eksempelrasjoner basert på grovfôr fra høsteregime med to eller tre slåtter i forsøket, enten mål om 30 kg melk/dag eller et tak på 35% kraftfôr i rasjonen. Beregnet i Tine Optifôr.
Fôreffektivitet
Det kreves mer kraftfôr når avlingen høstes i to slåtter enn i tre slåtter. Tidlighøstet grovfôr gjør at det går med mindre fôrtørrstoff totalt, som betyr bedre fôrutnytting. Fôreffektiviteten tilsvarer omtrent 1,4 kg EKM/kg tørrstoff på begge eksempelrasjonene til 30 kg melk. Det forventes en reduksjon dersom kraftfôrtaket settes til 35 prosent av tørrstoffrasjonen, særlig etter to slåtter (1,2 kg EKM/kg tørrstoff). Det skyldes primært lavere ytelse, og at vedlikeholdsbehovet stikker av med en større bit av kaken.
Arealutnytting
Internt på garden er det oftest grovfôrbehovet som legger beslag på areal. Tilgangen på rimelig kraftfôr gjør melkeproduksjonen stadig mer løsrevet fra ressursgrunnlaget. Innkjøpt kraftfôr er ofte dyrere enn egenprodusert eller innkjøpt grovfôr, men langt fra alltid. Tydelig vist i prosjekter som Grovfôr 2020. Innkjøpt grovfôr er en mulighet, men tørkeåret 2018 demonstrerte tydelig at dette ikke alltid er et sikkert kort. I mange områder finnes det ikke et strå for mye, som gjør at prisen på innkjøpt grovfôr raskt havner på nivå med kraftfôr, på grunn av frakt.
I tabell 2 er det forsøkt å vise hvordan grovfôrarealet påvirkes i takt med forutsetninger fra høsteforsøket og fôrplanene i tabell 1. Det er inkludert et svinn på 20 prosent fra bruttoavling stående på jordet fram til fôropptak. Redusert svinn er i praksis av stor betydning i seg selv. Svenske forsøk viser variasjon mellom 0 og 30 prosent etter høste- og konserveringsmetode. I tillegg til melkekyrne er det også regnet inn 40 prosent rekruttering. Det innebærer kvigeoppdrett med 20 prosent kraftfôr og et tilhørende årlig grovfôrbehov på 1280 kg tørrstoff for hver ku i produksjon, tilsvarende omtrent 5 kg tørrstoff /ku/dag.
Ved å maksimere kraftfôrbruken trengs det selvsagt mindre grovfôrareal for å produsere samme melkemengde. Men økt produksjonsrespons som følge av tidligere høstet grovfôr gjør det mulig å tyne mer melk ut av arealet når kraftfôrbruken skal begrenses til 35 prosent. Høyere andel norsk og lokalt fôr kommer som følgeeffekt av dette. Disse forholdene kan bli desto viktigere med økt arealpress, og dersom prisen på importert kraftfôrråvare øker. Det hører også med til historien å huske på at kraftfôrprisen er subsidiert gjennom prisnedskriving og fraktutjevning, og at avlingspotensialet er betydelig høyere ved grasdyrking enn ved korndyrking.
Tabell 2. Potensielt behov for grovfôrareal til melkeproduksjon.
Kombiløsning i praksis
Dersom det er praktisk gjennomførbart, er beiting en svært aktuell og ofte rimelig løsning for høsting av gjenveksten, iallfall på noe av arealet. En kombinasjon av løsninger er mulig. Med et fleksibelt rundballeopplegg kan deler av arealet høstes til ulik tid og ulikt antall ganger. Der det ligger best til rette med kjøresterk jord, kan du ta flere slåtter enn på mer utfordrende areal. Med tanke på det som er vist ovenfor, er dette en mulighet det ofte er rett å utnytte. Men ikke slå for seint om høsten. Differensiert høsteregime går godt opp med behovet for ulike fôrkvaliteter, som for eksempel mer drøyende fôr til gjeldkyr og drektige kviger. Vi må alltid tilpasse oss «vær og føreforhold», men det hindrer ikke en tilpasset plan og strategi.
To og tre slåttar
Dette er den tredje av tre artiklar i ein serie fra NIBIO, basert på eit forsøksfelt der høsteregima med to eller tre slåttar er samanlikna over tre engår. Feltet bestod av ulike frøblandingar:
- fire blandingar med 45-70 prosent timotei
- tre bladgrasblandingar
- tre artar i reinbestand
Les også:
To og tre slåttar – kva artar og blandingar gir høgste avlingsrespons?
