Saueåret: Dette årshjulet kan være til god hjelp for å systematisere alt du må huske på som sauebonde.
Når høsten kommer, starter saueåret på nytt. Da begynner jobben med å planlegge og forberede dyra på neste sesong.
Siv Meling, veterinær, rådgiver og saueprodusent, Austre Åmøy
Clare Phythian, veterinær, europeisk spesialist i småfehelse, NMBU veterinærhøgskolen, småfeforskning og husdyrhelse, Sandnes
Det er viktig å komme i gang med forberedelsene så snart som råd, slik at sauene er i god form når paringsperioden starter. Søyer og værer må forberedes slik at de kan klare oppgavene som står foran dem. Værene må være friske og i stand til å bedekke søyene, og søyene må være godt rustet til å kunne fullføre jobben de er satt til. Målet er at søyene skal klare seg gjennom en krevende drektighetsperiode, føde og oppfostre livskraftige lam, produsere godt med råmelk og holde en høy melkeytelse.
Hold på søyene
Det er søyas hold gjennom året som har størst påvirkning på produksjonsresultatene. Ønsket holdpoeng gjennom året er 3 – 3,5, men tillater en nedgang på étt holdpoeng ved topp melkeytelse. Etter endt beiteperiode kan det være stor variasjon på søyene, og holdet må justeres innen paringsperioden starter slik at søyene pares i det holdet du ønsker ved lamming. Ett holdpoeng utgjør ti til femten kilo levendevekt (avhengig av rase), og du bør tillate fem uker for å justere et halvt holdpoeng. Søyene krever riktig hold inn mot lamming for å sørge for god fosterutvikling, produksjon av råmelk og tillate mobilisering av energi tilsvarende ett holdpoeng for å opprettholde god melkeytelse utover våren.
Søyer med holdpoeng under tre vil bære høyere risiko for å utvikle sykdommer i høydrektighetsperioden og jurbetennelse i laktasjonsperioden. Samtidig fører dårlig hold til lave fødselsvekter, dårlig råmelkskvalitet, økt risiko for dødfødsler og svakfødte lam, høyere spedlamsdødelighet, og lavere melkeytelse som fører til en tidlig tvungen avvenning.
Foto: Istock
Helsesjekk
Søyene som skal pares må ha god helsestatus, og søyer som ikke kan behandles eller korrigeres frem mot paring bør utrangeres. Viktige grunner for utrangering er jurbetennelse, dårlige tenner og dårlige føtter/klauver.
Jur og spener bør undersøkes og dersom det er “streng” i spenen eller klumper i jur-vevet bør sauen utrangeres. Disse søyene har stor risiko for å utvikle akutt jurbetennelse ved neste lamming eller at kjertelen er ødelagt og ikke produserer melk. Selv med rask og riktig behandling er det svært sjelden at juret blir kvitt betennelsen.
Tenner bør også undersøkes, og da spesielt jekslene. Jekslene er avgjørende for å kunne tygge drøv og knuse fôret riktig for å sikre godt opptak og utnyttelse av næringsstoffene.
Dårlige klauver/føtter fører ofte til problemer i høydrektighetsperioden og i beiteperioden. Økt liggetid og lavere mobilitet fører til lavere fôropptak og tap av hold.
Lave nivå av enkelte mineraler kan ha negativ innvirkning på brunst og fertilitet. Mangler kan lett avdekkes i en blodprøve som bør tas i god tid før paring slik at eventuelle mangler kan rettes opp.
Den beste måten å synkronisere brunsten på er å bruke væren til å fremskynde første brunst om høsten.
Parasitter
Etter endt beitesesong kan flere dyr bære på en betydelig parasittbyrde i mage og tarm som gir nedsatt produktivitet og sykdom. Enkelte av disse parasittene vil søyene bære med seg til neste beitesesong dersom de ikke blir behandlet i løpet av høsten. Avføringsprøver og holdvurdering vil gi indikasjoner på hvilke søyer som trenger behandling nå. Dersom leverikten er et problem, er det viktig å også behandle mot alle stadier nå om høsten.
Brunst og paring
Tidspunkt for lamming og lengden på lammingsperioden settes nå på høsten. Lammingsperioden er svært arbeidskrevende og bør være så kort som mulig. Det er mest lønnsomt og effektivt å ha grupper av lam som er mest mulig like i alder og vekt, spesielt med tanke på parasittkontroll og slakting. Ved å synkronisere brunsten hos søyene kan majoriteten av søyene pares i løpet av en periode på ti dager. Den beste måten å synkronisere brunsten på er å bruke væren til å fremskynde første brunst om høsten. For å få god “vær-effekt” må søyene ikke ha vært i nærkontakt med en vær (luktet, hørt eller sett) på minst fem uker før ønsket parringstid. Når væren blir introdusert vil de fleste søyene komme i synlig brunst, og kan pares etter 16 til 24 dager.
Værsjekk
Det sies at væren er halve flokken, og det er avgjørende at væren utfører en god jobb om høsten. En god helsesjekk av værene bør inkludere de fem K’ene: Kropp, Kjeft, Kjønnsorganer, Klauver og Karantene. Det tar seks til syv uker for at sæden modnes, og dette betyr at dårlig helse og sykdom kan påvirke befruktningsevnen flere uker frem i tid.
Værene bør være i bedre hold (3,5 – 4) enn søyene ved paringsstart slik at en kan ta høyde for at en aktiv vær taper opp mot femten prosent av vekta i løpet av paringsperioden. Værer som går med sele i paringen, bør sjekkes jevnlig for gnagsår eller andre skader på brystkassen.
Tenner, og da jekslene, er viktige å sjekke for å sikre at væren er i stand til å ta til seg mat og tygge drøv.
Kjønnsorganene bør sjekkes for å sikre at det er to testikler i pungen og at disse er av lik størrelse og kan beveges fritt opp og ned på hver side. Størrelsen av pungen/testiklene er relatert til fruktbarhet hos væren, og jo større testikler jo større kapasitet. Forhuden og penis bør også sjekkes for infeksjoner eller sår som kan føre til at væren vegrer seg for å pare søyene.
Det er svært viktig at væren ikke har problemer med bein eller klauver. Han må kunne effektivt og lett flytte seg i flokken for å finne og pare brunstige søyer.
Væren er ofte nyinnkjøpt, og det er viktig å være klar over de risikoene som følger med livdyrkjøp. Ideelt bør væren holdes i karantene, og eventuelt få behandling, til en er sikker på at han ikke har tatt med seg noen blindpassasjerer inn i flokken, som for eksempel parasitter og infeksjoner.
