Trilling født med fødselshjelp. Søya klarer ikke å slikke alle like tørre og det blir stor fare for ekstra varmetap og nedkjøling dersom de ikke raskt finner spenen og drikker råmelk.
Denne artikkelen vil ha fokus på de levendefødte som dør før de er omtrent 8 uker gamle.
Siv Meling
Veterinær
Dødfødsler har de siste årene fått mye oppmerksomhet, men det er en god del lam som dør før de slippes på sommerbeite. De beste flokkene har nesten ikke tap av lam i denne perioden, mens andre har en tapsprosent før utslipp på 6 prosent, og på vårbeite på 2,5 prosent.
Nasjonalt lammetap
Det totalet lammetapet, inkludert dødfødsler, ligger på rundt 17 prosent ifølge Animalia. Det er relativt stor variasjon mellom flokkene, der de beste har et lammetap på rundt 8 prosent og de dårligste har over 28 prosent.
Lammetap i flokkene
Dersom en ser på fordelingen av lammetap i de individuelle saueflokkene, ser vi at 6,4 prosent av flokkene har mindre enn 5 prosent tap, 66,4 prosent av flokkene har et totalt lammetap på mellom 5 og 20 prosent, mens hele 27,2 prosent av flokkene har et lammetap på over 20 prosent. Det er dermed en god del flokker der ute som har et betydelig lammetap. Akseptert nivå av lammetap er opp til den enkelte sauebonde, men en må alltid jobbe mot et lavest mulig tap, og dette må være et prioritert tema i alle flokker. Gjennom målrettet helsearbeid er det mulig å redusere tidlig lammetap, og dermed øke produksjonen uten å øke antall fødte lam. I følge statistikk fra Animalia vil 65 prosent av lam som dør innen de første 30 dagene, dø i løpet av den første leveuka.
Så hva dør disse lamma av?
Tall fra Sauekontrollen er ikke gode nok til å få en god oversikt på årsaken til lammetap, da medlemmene ikke er flinke nok til å registrere sykdom hos lam. Førsteamanuensis Cecilie Ersdal ved NMBU Høyland har gitt oss verdifull informasjon om dødsårsaken til lam som er obdusert på Høyland våren 2015. Svakfødte, bakterielle infeksjoner og sykdommer i fordøyelsessystemet var de største årsakene.
Bakterielle infeksjoner utgjorde 30 prosent. Mange av de påviste bakteriene er relativt harmløse for voksne friske søyer, men kan fort få fatale konsekvenser for spedlam. Stress i flokken, dårlig hygiene og miljø kan være med på å øke smittepresset. Den største faren for lamma er når de blir smittet før de har fått nødvendig beskyttelse med antistoff fra råmelka. Bakteriene smitter lamma via slimhinner i nese, munn, tarm og navlen og sår/rifter i huden.
Svakfødte stod bak 10 prosent av undersøkt material ved NMBU Høyland. Det kan være mange årsaker til svakfødte, men det er viktig å identifisere disse ved fødsel slik at de kan få ekstra tilsyn og hjelp til å få i seg nok råmelk.
Sykdom og problemer i mage og tarm stod for 23 prosent av diagnosene, her kan det være virus, bakterier, parasitter eller fôringsrelaterte problemer som er årsakene.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Hvilke lam er det som dør?
Studier har vist at fôring av drektige søyer de siste 8 ukene før lamming påvirker fødselsvekter og dødelighet hos lam. Lam med fødselsvekt lavere enn 3,5 kg og høyere enn 6 kg og trillinger har økt dødelighet. Dårlig fôring av søyene de siste ukene før lamming fører til dårligere kvalitet på råmelk og en lavere melkeytelse. I enkelte flokker kan det være grunn til å se nærmere på fôringa i disse siste ukene. For å ha optimal fosterutvikling de siste ukene før lamming er en velfungerende morkake helt avgjørende. Fôring i lavdrektighetsperioden påvirker utviklingen av morkaka.
Det er sett sammenheng mellom kullstørrelse, råmelksopptak og dødelighet. I samme studie ble det også sett at 30 prosent av lamma hadde kritisk lavt antistoffmengde i blodet. De lamma som hadde størst risiko for å ha dårlig antistoffopptak var enkle lam med høye fødselsvekter og det sist fødte av trillingene. Tvillinger hadde best opptak av antistoff.
Det er en klar sammenheng mellom dårlig råmelksopptak og høy dødelighet, så det er veldig viktig å få til god råmelksproduksjon hos søyene og et godt råmelksopptak hos lamma. Risikolam må identifiseres tidlig og det må være gode rutiner som sikrer god råmelkstildeling til disse. Noen av disse risikolammene må ha tett oppfølging de første levedøgnene.
Hvorfor er det så viktig å identifisere risikolam ved fødsel?
Lam med lave fødselsvekter har, relatert til kroppsstørrelse, mindre lever, mindre energireserver og kroppsfett, tynnere ulldekke og større kroppsoverflate, som gjør at de er ekstra utsatte for nedkjøling. Lam er født med en «matpakke» som skal gi dem akkurat nok energi til å opprettholde kroppsvarmen, normale kroppsfunksjoner og gi energi til å reise seg og søke etter juret og spenen. Lam født med fødselsvansker og skader får en hard start på livet og er ofte svake og trenger tid til å komme seg. Mange av disse kan ligge lenge og ha en dårlig sugerefleks. Dette kan være konsekvenser av fødselsskadene og/eller oksygenmangel i forbindelse med fødselen.
Motivasjonen og viljen til å finne spenen er størst i løpet av de tre første timene etter fødselen, og etter dette vil den avta gradvis. Friske lam som ikke finner spenen vil til slutt gi opp og legge seg. Svake og passive lam som ikke reiser seg tidlig etter fødselen vil forbli liggende. Faren er at disse blir oppfattet som mette og tilfredse, og de vil bruke opp «matpakken» før de får i seg råmelk. Etter hvert vil de ikke ha nok energi til å opprettholde normal funksjon og kroppstemperatur. Disse lamma har en betydelig økt dødelighet og må fanges opp ved fødselen.
Forebygging
Skaff en oversikt over lammedødeligheten i egen flokk og sett opp konkrete måltall for ønsket nivå. Det kan være nyttig å få hjelp av rådgiver og/eller veterinær til å sette opp en arbeidsplan for å nå målene.
Registrering:
Registrering av når lamma dør er viktig. Dette er ikke nødvendig med noe avansert system, det viktigste er å notere ned. Det kan være lurt å registrere alder på søye, kullstørrelse og alder på lamma når de dør.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Registreringsskjema for lammetap. Her registreres alder på søya, kullstørrelse og alder på lam. Sett en strek i riktig boks for hvert dødt lam. Skriv ut for hver uke og samle alle i en perm til gjennomgang etter lamming. Klikk på bildet for å laste ned skjemaet.
Identifisering av problemet:
Det er viktig å få satt en sikker diagnose på sykdom og dødsfall i flokken. Dette er avgjørende for å kunne sette i gang riktige tiltak. Mange sykdommer opptrer som «toppen av isfjellet», der noen få som dør, men mange kan være syke eller ha nedsatt utvikling/produktivitet.
Søyene:
Søyene har stor innflytelse på lammetapet, og vi må tenke forebygging allerede før paring. Før paring må en velge hvilke søyer som skal bedekkes og hvilke egenskaper en vil avle videre på. Dette kan ha stor innvirkning på lammetapet. Fôring gjennom drektigheten er som nevnt viktig, og evaluering av denne kan gjøres ved hjelp av regelmessige holdvurderinger av søyene, grovfôranalyser og eventuelt sjekk av mineralstatus hos dyra.
Lamming:
Dette er en travel tid og det er viktig å ha gode rutiner slik at tiden blir brukt på en effektiv og god måte. Mange lam blir skadet eller dør i fødsel på grunn av manglende tilsyn, dårlig kunnskap og teknikk når det gjelder fødselshjelp. Vi vet også at mange lam som dør eller blir syke får for lite og for sent råmelk. Det viktig å ha et godt system for å identifisere risikolam og gode rutiner som sikrer disse tidlig og tilstrekkelig med råmelk. Her må en skille mellom de lamma som kan drikke selv av flaske og de som trenger sondefôring. Dosering av råmelk per måltid til de som drikker av flaske er etter appetitt eller opptil 50 ml/kg fødselsvekt, og 50 ml/lam ved sondefôring. En kan gi hyppige måltider slik at hvert lam får i seg totalt 200 ml så tidlig som mulig etter fødselen. Det er også viktig med gode rutiner som reduserer risikoen for tidlige infeksjoner. God hygiene og renhold av utstyr som sonde og øremerker, og navledypping reduserer risikoen for navleinfeksjoner. Egne lammebinger sørger for gode bånd mellom søye og lam, de må være rene og trekkfrie. Etterbyrden må fjernes så snart som mulig og bingene bør rengjøres mellom søyer.
De første 7-8 ukene:
Antistoffene i råmelka skal beskytte lam frem til deres eget immunforsvar klarer å produsere nok beskyttende antistoffer. Dette skjer ikke før lammet er 2—3 måneder gamle. Hos lam som har fått lite råmelk vil beskyttelsen fra råmelka avta tidlig og derfor ser en ofte at disse lamma er ekstra sårbare for infeksjoner på vårbeite.
Lam skal ha en god og jevn tilvekst frem til de er 25-30 kg. De som får en «knekk» med redusert tilvekst tidlig vil ha redusert utvikling av muskler, høyere andel fett og en redusert voksenvekt. Derfor er det viktig å få en uavbrutt god utvikling av lam de første 25-30 kg, men dette forutsetter både god melkeytelse hos søya og god helse hos lamma.
Lykke til med årets lam!
Stikkord denne saka: Dyrehelse, Lam, Sau
