Krysning: Dette dyret er krysning mellom Holstein og Charolais.
Kryssing med kjøttfe gir økt inntekt på melkebruket.
Bengt Egil Elve
Tilførselsleder Storfè, Nortura SA
Med fokus og interesse for avl er det mulig å både ha avlsfremgang på melk og øke kjøttproduksjonen. Geno tilbyr genomisk seleksjon i avlsplanlegginga og kommer også med bedre tilbud om kjønnsseparert sæd. Kvalitetstilskuddet øker for O+ og blir lavere for slakteklasse O fra 2018. Fortjenesten på storfekjøtt har bedret seg betydelig de siste åra. Det ville vært dumt å ikke utnytte muligheten med genomisk seleksjon med kjønnsseparert sæd og krysning med en andel kjøttfe. Kryssing med kjøttfe på melkeraser kalles bruksdyrkryssing. Det vil si kryssingsdyr som det er meningen skal bli gode slaktedyr og ikke avles videre på. I teksten er det beskrevet kryssing med NRF, men alle argument er minst like viktige med Holstein eller Jersey. På mange bruk er det gode erfaringer med bruk av kjøttsemin.
Bedre økonomi
I forhold til ren NRF vil gjennomsnittet av kalvene fra bruksdyrkryssing ha bedre slakteklassifisering, høyere tilvekst, høyere slakteprosent, lavere fôrforbruk per kg slakt. Krysningsfrodighet kan gi friskere og mer vitale dyr. Det gir bedre inntekt. Det blir gjort mye på dette området, og det vil nok komme flere erfaringer og oppdaterte tall det nærmeste året.
Økonomi med Angus -avtale
Kalver fra melkeraser krysset med Angus gir en kvalitet med marmorert fett. Derfor kan produsenter med Nortura/Prima Angus-avtale få samme tillegg som Norsk Kjøttfe for slike dyr. Det gir opp til 8,50 kroner ekstra i tillegg til de andre fordelene på slakteoppgjøret. Angus gir i tillegg kollete avkom, og en sparer kostnad med avhorning.
Hvilke dyr skal bedekkes med kjøttfe?
En generell anbefaling er å bedekke den beste tredjedelen av besetningen med kjønnsseparert sæd for å få gode ungkviger. Den mellomste tredjedelen kan insemineres med ”ordinær” sæd. Den ”dårligste” tredjedelen av voksne dyr som det ikke er ønskelig å ha påsett kviger etter kan insemineres med kjøttfe.
Ved å benytte seg av genotyping av alle hundyr i besetningen får en gode data på hvilke dyr som er aktuelle i avlen. Kvigene og de dyra som har høyest avleverdi er de viktigste, dersom det ikke er ønskelig å analysere alle hundyra. Det er disse dyrene som bør bli fremtidens ”kvigemødre”. Ta kontakt med din Tine-rådgiver eller Geno for å få hjelp til å lage en god avlsplan som inkluderer kjøttfekrysninger. Innkryssing med kjøttfe må ikke gå ut over avlen og fremgang på melkekyrne.
Lav utskifting av eldre kyr gir best resultat for bonden
Stort behov for påsettkviger tyder på stor utskifting av kyr, det er kostbart. Kvigeoppdrettet og godt stell i gjeldperioden er to viktige faktorer for å få kyr som er produktive og friske i et langt liv. Kyr som lever lengre gir lavere behov for påsettkviger. Da trenger en bare bruke de aller beste kvigene. Det gir rom for større kjøttproduksjon og økt salg av kviger til liv.
Økt drektighetslengde og kalvingsvansker
Rasene har ulik drektighetslengde, og den blir i stor grad styrt av far-rasen til kalven. Det må tas hensyn til lengre drektighetstid med risiko for kalvingsvansker og start av oppfôring før kalving til rett tid.
Kalvingsvansker har nok større sammenheng med fôring, stell og tilsyn enn rase. Det anbefales ikke å bedekke kviger med kjøttfe, og spesielt ikke tunge raser.
Det kan velges okser som har indeks for lette kalvinger. Vær oppmerksom på at det finnes to ulike indekser for kalvingsvansker. Den ene er kalvingsvansker når oksen er far til kalven: Det er denne indeksen som gjelder når det er krysning med melkeraser. Årsaken til at kalvingen blir lettere er at kalven ofte er litt mindre og smalere enn normalt. Slike kalver vil ofte selv få kalvingsvansker dersom det er kukalver og de blir avlet videre på. Den andre er kalvingsvansker når oksen er far til et hundyr. Den indeksen er mer aktuell for dyr det skal avles videre på.
Framfôring av krysningsokser
Krysningsdyr skiller seg fra NRF med tilvekst, størrelse og lynne. De bør helst stalles opp i binge for seg. Spesielt gjelder det krysning med tunge raser. De tåler nok sterkere fôring, og har evne til høyere tilvekst enn NRF og krysninger med lett rase.
Det svarer seg å ha så jevne dyr som mulig i samme binge, for å unngå stress og ”taperdyr”. Med fôrplanen kan en velge hvordan en vil ta ut gevinsten, sterkere fôring og høyere vekt på samme alder, eller samme vekt men lavere slaktealder.
Krysningskviger
For krysningskvigene kan det være flere valg. De kan fôres opp til slakt, og gi godt resultat. De vil også få en eller to beitesesonger, med beitetilskudd. Krysningskvigene kan bedekkes med kjøttfe, og forsøkes solgt som drektige dyr. Eller de kan kalve i besetningen og slaktes som ung ku. Da gir de både en fin kalv og brukbart slakteoppgjør. Fôring frem til 15 mnd. alder kan være lik, enten kviga skal bedekkes eller fôres videre til slakt. Bruksdyrkryssing er spennende og gir resultater. Kryssing med kjøttfe er også sterkt økende i våre naboland.
(Se oppdatert tabell nederst i saken)
Oppdatert tabell
Oppdatert tabell: I etterkant av at denne fagartikkelen ble publisert, både på papir og på nett, har artikkelforfatter sendt redaksjonen en oppdatert tabell. Legg merke til at “NRF x tung rase” kommer bedre ut i denne tabellen.
