Bonden er den viktigste faktoren for dyrene
Som en del av Prosjekt FåreBygg har Karianne Muri, veterinær og forsker ved NMBU veterinærhøgskolen, blant annet sett nærmere på sammenhengene mellom driftssystem og bondens motivasjon og jobbtilfredshet, og sammenhengene mellom driftssystemet og sauens helse og velferd. En omfattende spørreundersøkelse ble sendt ut til mer enn 3700 sauebønder. Bøndene fikk blant annet spørsmål om fjøstyper, innredning, saue- og lammehelse, driftsrutiner, arbeidsmotivasjon, fysisk arbeidsmiljø og belastning, og holdninger til håndtering av dyrene og jobbtilfredshet. Mer enn 30 prosent av bøndene svarte på undersøkelsen.
Høy jobbtilfredshet
Muri skiller mellom ytre og indre arbeidsmotivasjon. Ytre motivasjon er å la seg motivere av en gevinst eller belønning, det vil oftest si økonomisk vinning. Indre motivasjon er at man gjør noe fordi det oppleves som interessant og meningsfullt.
– Sauebøndene har en stor grad av indre arbeidsmotivasjon, sier Muri.
Bøndene motiveres av å jobbe med dyr, bidra til god dyrevelferd, livsstilen ved å være bonde, og opplevelsen av å gjøre noe meningsfullt.
Karianne Muri, NMBU
Foto: Privat
– Det er veldig interessant at disse faktorene henger så høyt. Men belønningen, eller den økonomiske gevinsten, er selvsagt ikke uten betydning, sier Muri.
– Bøndene som er sterkt indre motivert scorer også høyere på jobbtilfredshet enn om de er mindre indre motivert. Sammenhengen mellom disse to er oppsiktsvekkende sterk, sier hun.
Etablerte driftsrutiner knyttet til sauenes helse og velferd påvirker også jobbtilfredsheten positivt, ifølge Muri.
– Rutinene fører kanskje til at arbeidet blir mer interessant for bonden, som sannsynligvis også ser resultater av rutinene i form av bedre helse i flokken, blant annet. Kanskje opplever disse bøndene også større mestringstro, som i tur gir bedre jobbtilfredshet, sier hun.
Dyrene påvirkes av bonden
I etterkant av undersøkelsen ble 64 besetninger valgt ut til å være med videre i forskningsprosjektet. De fikk besøk av observatører som registrerte dyrevelferden i disse fjøsene. Sauenes atferd ble vurdert med kvalitative atferdsregistreringer. Dette innebærer å score hele flokken samlet, basert på en liste med forskjellige atferdsuttrykk, slik som nysgjerrig, rolig, vaktsom og fryktsom.
– En slik metode gir oss et helhetsinntrykk av dyregruppa. Vi bruker en statistisk metode som viser oss mønsteret i det vi registrerte, og som ga oss ny score som spenner fra irritable, fryktsomme og urolige til tilfredse, tillitsfulle og rolige. Dermed får vi en helhetlig tolkning av det vi observerte i hvert fjøs, og et mål på dyrevelferden, sier Muri.
– Vi fant ut at bønder som har sterkest grad av indre motivasjon har sauer som i høyere grad er tillitsfulle og rolige. Det kom fram en sterkt og tydelig sammenheng mellom disse variablene, noe vi synes er et spennende funn. Disse bøndene gjør noe som er annerledes, men vi vet ikke hva, sier hun.
– Hovedbudskapet er altså at bonden er viktig for dyrevelferden, slår Muri fast.
Prosjekt FåreBygg
er et stort prosjekt om kostnadseffektive bygnings- og driftsløsninger for sau. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Veterinærinstituttet (VI), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Småfeprogrammet i Fjellregionen, og Animalia. FåreBygg ble igangsatt i 2013, og er nylig avsluttet.
Dette er siste artikkel i en serie på tre, der Bondevennen har presentert prosjektet sine funn.
