Smittsomt: Fotråte er en alvorlig smittsom sjukdom med store lidelser for dyr som rammes. Hos dette lammet er klauvsålen helt borte og huden i klauvspalten er betent og hissig.
Den beste medisinen mot all type sykdom i besetningen er å ha minst mulig kontakt med andre besetninger.
Arvid Reiersen, spesialinspektør i Mattilsynet, region Sør og Vest
Det er påvist ondarta fotråte i tre nye besetninger i Bjerkreim i Rogaland. Virulente Dichelobacter nodosus, som er årsaken til sjukdommen ondarta fotråte, ble først påvist på et lam på slakteriet.
Hele sauebesetningen ble deretter undersøkt og det ble påvist smitte i flere dyr i besetningen på ca. 400 dyr. Det er påvist ondarta fotråte i to av nabobesetningene. Mattilsynet har definert snaut 50 kontaktbesetninger knyttet opp mot disse tre sauebesetningene. Når det blir påvist fotråte går vi alltid i gang med kartlegging av smittekontakter og kontaktbesetninger defineres og undersøkes. De som får påvist ondarta fotråte blir pålagt smittesanering. Dette betyr mye arbeid for bonden og en del av flokken må slaktes.
Store smerter for sauen
Ondarta fotråte er en stygg sjukdom der sauene mister deler eller hele klauvsålen og blir gående på «kjøttklaven». Dette er svært smertefullt og naturligvis uakseptabel dyrevelferd. Det er lite vi kan gjøre med dyr med alvorlig fotråte, og det er derfor avgjørende å forebygge at slik smitte kommer inn i sauebesetningen.
Reduser antall smittekontakter
Driftsopplegget for sau innebærer ofte flere smittekontakter. De færreste har en smittemessig lukka sauebesetning. Dersom du skal lykkes i å beskytte deg mot smitte, er det avgjørende at smittemessig kontakt med andre sauebesetninger reduseres til et minimum. Dette er god medisin mot alle typer sjukdom.
Lammeringer
Mattilsynet er urolige for at lammeringene kan bidra til smittespredning. Vi hører at det samles inn slaktelam fra mange sauebesetninger i bygda og at disse settes inn i sauehuset hos vertskapet for lammeringen. Dette betyr at smitte kan samles inn fra hele bygda og kan spres til vertens saueflokk. Dette er risikoadferd! Aller helst skulle vi ønske at alle lammeringene ble oppløst og at en organiserte inntransport på en annen og tryggere måte.
Væreringer – kjøp fra faste selgerbesetninger
Væreringene utgjør toppen av avlspyramiden og selger livdyr «nedover» i systemet. Det er uhyre viktig at medlemmene i væreringene er bevisst på potensiale for smittespredning dersom det kommer inn smitte i deres besetning. Smitte vil lett spres til de andre medlemmene i ringen. Risikoadferd kan lett føre til store konsekvenser for mange andre sauebesetninger. Smitte spres med overføring av livdyr. Medlemmer i væreringene skal aldri kjøpe livdyr fra sauebesetninger utenom ringen. Dette gjelder også kjøp av et blæslam eller et spællam for å rekruttere interesserte barn i familien.
Kjøp vær fra en eller to faste selgerbesetninger. For smårasene kan det være en idé og danne små avlsgrupper med 3-4 besetninger som kjøper vær av hverandre. Ved behov for nytt avlsmateriale i gruppa, kan en av medlemmene kjøpe inn vær utenfra.
Ikke slurv med fotbadingen
Fotråteforskriften gjelder for Rogaland og Aust-Agder. Det er forbudt å overføre værer og værlam dersom de ikke fotbades og har fine og normale klauver. Ikke slurv med fotbadingen! Dere som er med i værering kan gjerne fotbade værene når de flyttes til ny besetning. Dersom værene har fotråtesmitte på klauvene så blir denne «slått ut» i 4-5 dager. Det betyr at det kan være en fordel at værene flyttes videre etter 4-5 dager.
Fellesbeite
Hold flokken mest mulig samlet og ikke send sau på flere fellesbeiter/heiebeiter. Slakt ut streifdyr som kommer på avveie til andre områder. De lærer opp sine døtre og kan dra med seg andre. Streifdyr vil kunne representere en smitterisiko når de tas inn igjen i besetningen.
Ringorm
Vaksiner i 10 år: De viktigste tiltakene mot ringorm er vaksinering, vask og desinfeksjon. Fortsett med vaksineringen av alle dyr i minst ti år. (Foto: Mattilsynet)
Ringorm smitter i hovedsak ved salg av livdyr men kan også skje på beite.
Det ble påvist ringorm på storfe i flere besetninger i Agder for en tid tilbake og i en storfebesetning på Jæren tidlig i høst. Besetningen på Jæren hadde kjøpt oksekalver fra 13 andre storfebesetninger det siste året, men hadde heldigvis ikke solgt dyr eller hatt storfe på fellesbeite med dyr fra andre besetninger. Vi undersøkte alle kontaktbesetningene uten å finne ringormsmitte.
Det ble påvist ringormsmitte i denne besetningen for mer enn ti år siden. Da ble det bygget nytt melkefjøs og nytt oksefjøs. Det gamle fjøset ble stående tomt, men ble vasket ned og desinfisert. Alle dyr og kalvene ble vaksinert etter hvert, men dette sluttet de med for seks år siden.
Like før utbruddet denne gangen ble innredningen i det tomme gamle fjøset demontert fordi bygningen skulle rives. Det ble brukt de samme arbeidsklærne ved demontering av innredningen og når dyrene skulle stelles. Det brøt ut sjukdom i oksefjøset.
Fortsett vaksinering i 10 år
Storfebesetninger der det blir påvist ringorm blir pålagt smittesanering. Vaksinering mot ringorm er det viktigste tiltaket i tillegg til vask og desinfeksjon. Smitten kan sitte lenge i der en ikke kommer til med vask og desinfeksjon og dette ringormtilfelle på Jæren viser at det er avgjørende å fortsette vaksineringen av alle dyr i minst ti år.
Smittevernplan
Det har vært krav om smittesluse siden Forskrift om hold av storfe kom i april 2004. Smitteslusen løser ikke alt. I forslaget til ny dyrehelseforskrift utvides dette til et krav om smittevernplan. Alle som har storfe, småfe eller gris må gå gjennom sitt driftsopplegg og legge en plan for hvordan de skal beskytte sin besetning mot smitte. Dette betyr at smittevern må «inn i hodet» på bøndene og at det skal fokuseres mer på funksjon og risiko for dyreholdet.
