Beiting har stort potensiale for billig produksjon av melk. Beitet gir billig fôr uten de tap av næringsstoffer vi har i forbindelse med ensilering. Godt beite har høy næringsverdi og det kan produseres mye melk med lite kraftfôr.

Line Bergersen og Jon Kristian Sommerseth
TINE Rådgiving

Godt beite karakteriseres ved et høyt innhold av råprotein og et lavt innhold av både NDF (fiber) og ufordøyelig fiber (iNDF). Den potensielle energi- og proteinverdien er høy, samtidig som det gir grunnlag for høyt fôropptak. Det lave NDF-innholdet gir imidlertid et grovfôr med lav strukturverdi, noe som kan føre til et dårligere vommiljø, rask passasjehastighet gjennom vomma, og en lavere reell fôrverdi. Nettopp dette er nok noe av årsaken til at fettprosenten faller når kyrne kommer på beite (figur 1.)

Figur 1:
Oversikt over gjennomsnittlig fettprosent for hver måned i perioden januar 2010 – februar 2013. Tall fra Kukontrollen.

Overgangen fra innefôring til beite

NDF er sammen med sukker i graset de viktigste byggesteinene for melkefett. Når NDF-innholdet er lavt må opptaket av grovfôr øke for opprettholde forsyningen av NDF. Er det mulig, bør kyrne få grovfôr av god kvalitet etter appetitt i perioden før beiteslipp for å sikre et høyt grovfôropptak. Som tidligere nevnt er det også viktig at mikrobene i vomma får tilstrekkelig tid til å tilpasse seg den nye fôringa etter beiteslipp. Kort beitetid de første dagene, kombinert med innefôring med grovfôr av god kvalitet, sammen med kraftfôr, vil gi en gradvis overgang. Beregn ca. ei uke tilleggsfôring etter beiteslipp dersom kyrne skal beite hele døgnet.

Tilleggsfôring

Behovet for kraftfôr vil variere gjennom beitesesongen, alt etter ytelse og hvor godt beitet er (tabell 1). Dersom kyrne får løs avføring, kan det være aktuelt å redusere mer på kraftfôret dersom tilgangen på beitegras er god. Det kan også være aktuelt å tilleggsfôre med et strukturrikt grovfôr. Samtidig er det viktig at beitekvaliteten ikke overvurderes, da en kombinasjon av rask utvikling, høy temperatur og tørke, fører til en rask forringelse av beitekvaliteten. På den andre siden vil kjølig vær redusere beitetilveksten, slik at det fort kan bli for lite gras tilgjengelig. I besetninger som ikke har daglig melkemåling, må man følge med på endringer i melkeleveransene for å danne seg et bilde av hvordan beitekvaliteten og beitetilgangen er. Juster opp kraftfôrmengdene, og eventuelt mengden tilleggsfôr, for å unngå et uønsket fall i melkeytelsen.

	Godt beite		Dårlig beite
Mjølk, kg/dag	Kviger	Kyr	Kviger	Kyr
15,0	0,5		4	3
17,5	1	0,5	5	4
20,0	2	1	6	5
22,5	3	2	7	6
25,0	4	3	8	7
27,5	5	4	9	8
30,0	6	5	10	9
32,5	7	6	11	10
35,0	8	7	12	11
37,5	9	8	13	12

 Tabell 1: Kraftfôrmengder ved ulik ytelse på godt og dårlig beite.

Valg av kraftfôrblanding

I forhold til valg av kraftfôrblanding er det viktig å følge med på ureaverdien på tanklappen. Hvis ureaverdien er over 6,0 bør man velge et kraftfôr med lavere PBV. Et annet alternativ kan være å gi tilskudd av f.eks. roe­kraftfôr. Tidligere erfaringer tilsier at mange også kan få lave ureaverdier tidlig i beiteperioden. Hvis ureaverdien er under 3,5 bør man velge et kraftfôr med høyere PBV. Substitusjonseffekten er høy på godt beite. Det vil si at 1 kg ekstra kraftfôr kan redusere beiteopptaket med 0,7-1,0 kg tørrstoff. Trapp derfor ned på kraftfôret når beitetida økes. Reduksjon i kraftfôrmengdene bør skje over tid, slik at brå endringer unngås. Bruk ei uke på nedtrapping ned mot mengdene i tabell 1.

Fokus på fettprosenten

Det er utfordrende å holde fettprosenten oppe på beite. I likhet med innefôringsperioden, er det også i beiteperioden viktig å opprettholde et godt vommiljø. Selv om NDF-innholdet i beitegraset ofte er lavere enn i surfôr, kompenseres dette med økt opptak dersom beitetilbudet er godt. Enkelte kan oppleve at beitekvaliteten er god, men tilgangen på beitegras er begrenset. Denne situasjonen kan løses på flere måter. En løsning er å gi mer kraftfôr. En annen er å supplere med grovfôr. Med tanke på å holde fettprosenten oppe er det siste å foretrekke.

Aktørene i kraftfôrbransjen tilbyr ulike spesialkraftfôr som skal gi en høyere fettprosent. Disse kan absolutt være aktuelle i kombinasjon med beite. Tilskudd av vombeskytta fett i beiteperioden er også utprøvd i mindre skala, med varierende resultat. Tilskudd av slike produkter kan være aktuelt, spesielt i kombinasjon med raigrasbeite.

 

Stikkord denne saka: Fôr, Storfe