Beite, det umuliges kunst, eller utfordring til begjær

Det å få til god og stabil mjølkeytelse gjennom beitesesongen er en krevende øvelse som setter røkteren på mange prøvelser.
Erik Brodshaug
Kyr i høy produksjon er som toppidrettsutøvere og balanserer på en knivsegg. Små endringer kan få store konsekvenser, og endringer er det som regel mer av på beite. Mye kan rettes opp igjen, men det tar ofte for lang tid og mye verdifull produksjon kan gå tapt.

Slå først der det går

Mange opplever våren som den triveligste men samtidig den travleste tida på året. Beiteslipp blir ofte salderingsposten, inneklemt mellom våronn og slått. Helst bør kyrne ut når beitet er en drøy knyttneve høyt, men det ender ofte med vassing og mye unødvendig nedtråkking. Overvokste beiter som en føler må beites av rimelig kjapt, vil gi kyrne en unødvendig brå overgang fra full innefôring til full beiting. Der det er mulig, vil nok det beste være å ta en slått først og så slippe til dyra med beiting seinere i sesongen når viraken har lagt seg. Det gjør det enklere å kombinere innefôring med beite for en mer skånsom overgang i startfasen. Samtidig er førsteslåtten alt for verdifull som godt melkefôr i neste innefôringssesong til å bli tråkka flatt og tatt med beitepusser!

Unngå sur vom på beite

Godt beite har høy næringsverdi som kan ligge mellom 6,7 til 7,4 MJ pr kg tørrstoff. Til sammenligning inneholder de vanligste kraftfôrtypene våre et sted mellom 6,9 og 7,8 MJ. Spesielt fiberandelen i ungt beitegras er langt mer fordøyelig enn graset vi høster til vinterfôr og hvor vi gjerne venter noe lenger for å øke avlingsmengden og slippe å ta flere slåtter enn nødvendig. Den gode fordøyeligheten i beitegras er en fordel når det gjelder å øke den mikrobielle fibernedbrytinga og dermed også oppbygging av mikrobeprotein. I tillegg vil som regel fôropptaket øke på beite på grunn av at lett fordøyelig fiber vil passere raskere gjennom vomma. Utfordringer oppstår om det blir for lite fysisk effektiv fiber til å opprettholde normal vomfunksjon og drøvtyggingsaktivitet. Spesielt i slike situasjoner kan for mye kraftfôr i for store porsjoner være dråpen som gjør vomma for sur.
Når vomfunksjonen kommer ut av lage trives ikke mikroorganismene som skal bryte ned den gode fiberkvaliteten i beitegraset. Fordøyeligheten blir ikke like god som den kunne vært, fôropptaket blir begrenset og energitilførselen til kua fra vomma reduseres. Resultatet blir mindre mjølk med lavere fettinnhold.
De første tegnet på sur vom er vanligvis rennende eller variabel avføring/skitt rundt halerota, mye ufordøyde fôrpartikler (i møkka), stor variasjon i appetitt og variabel mjølkeproduksjon. Kyrne blir ofte sløve og spesielt i et robotfjøs, vil kyr med tendenser til sur vom redusere kutrafikken. Tørt høy, frøhøy eller halm som kyrne kan plukke fra selv etter behov kan være greit å ha på lur gjennom hele beiteperioden.

Følg ureaverdiene

En vanlig utfordring ved overgang til beite er at ureaverdiene i melka blir høyere enn normalt. Kraftfôrindustrien er god til å komponere låg-blandinger (lav PBV) beregnet for beite og fôringssituasjoner som inneholder en stor andel vomløselig protein. Dersom kyrne får i seg for mye vomløselig protein eller at mikrobeaktiviteten og fibernedbrytninga begrenses av tilgangen på lettløselige karbohydrater, vil kua måtte kvitte seg med overskuddsnitrogen. Dette skjer ved omdanning av protein til urea i levra som blir skilt ut gjennom urin og melk. Høye ureaverdier over 6 gir signaler om at kyrne bruker unødvendig energi på å kvitte seg med overskudd snitrogen og kan i verste fall gå ut over fruktbarheten.
Selv om beitegras ofte er proteinrikt og gir god proteinforsyning til vommikrobene, kan det bli mangel på protein som fortsetter unedbrutt gjennom vomma og kan tas opp direkte i tarmen. Slike proteinkilder vet vi er en viktig driver for mjølkeytelsen og da spesielt for nybære kyr på vei mot topplaktasjon. Kraftfôret i beiteperioden bør derfor inneholde mindre andel løselig protein og mer proteinkilder som passerer unedbrutt gjennom vomma. Ved utbredt beitebruk og forholdsvis små kraftfôrmengder kan det bli brist på enkelte aminosyrer som lysin. Varmebehandla soya vil være en kilde som sikrer lysintilførselen i tarmen.
De som har kyrne i utmark og seterkveer utover seinsommeren og høsten og ikke har tilgang til raigrasbeite eller annet godt høstbeite, må nok forberede seg på å skifte til PBVrikt kraftfôr fra rundt 1. august. Følg nøye med på tankbil-lappen.

Kyr liker ikke å vente

Australienerne har gjort forsøk i robotbesetninger med beite for å undersøke hva som virker best på kutrafikken av å gi tilleggsfôring før eller etter melkeroboten. Antakelsene var at ettersom fôring er den viktigste drivkraften for kutrafikk, ville kyrne som visste at de fikk tilleggsfôring med en gang de oppsøkte melkingsområdet komme raskere fra beite. Noe overraskende viste resultatene det motsatte. Kyrne som måtte passere gjennom melkeroboten før de fikk tilgang til ekstra fôr brukte minst tid. Grunnen var at de brukte mindre tid på venting i robotkø når de ble belønnet med fôr etter melking. Kyrne som fikk tilleggsfôring før melking, brukte mye mer tid på venting. Kyr liker ikke å vente unødvendig, de vil helst ete og ligge ned og drøvtygge. Kyr bør aldri vente mer enn 2 timer daglig.
Dette gjelder i aller høyeste grad også i besetninger som ikke har melkerobot. Venting (trykking) i dårlig vær, under unødig forflytning ved dårlig beitetilgang eller i forbindelse med forsinka melking virker negativt på produksjonen.

Ikke punkter ventilasjonsanlegget

Vanligvis har vi ikke flere soldager om sommeren i Norge enn at de fleste nyter dem, folk som fe. Allikevel vet vi at kyr og spesielt de som produserer mest melk, sliter når temperaturen passerer 20 varmegrader. Da er det ekstremt viktig at kyrne har tilgang til skygge eller kan trekke innendørs. Dersom dyra oppholder seg mye innendørs, stiller det ekstra store krav til god ventilasjon sommerstid. Ei ku som veier 600 kg med en ytelse på rundt 9.000 kg vil kreve et luftskifte på 350 kubikkmeter luft per time for å fungere optimalt. Veldig mange landbruksbygg er konstruert med undertrykksventilasjon. Fjøslufta trekkes ut gjennom en eller flere store viftekanaler og skaper et undertrykk i husdyrrommet som i neste omgang trekker frisk luft inn gjennom ventiler eller andre åpninger hvor friskluft kan sige inn. En vanlig utfordring i slike situasjoner er at store dører blir stående åpne om sommeren. Det kanskje ikke alle tenker over er at lufta velger letteste motstands vei gjennom den åpne døra og rett i viftekanalen. Resultatet er at hastigheten og luftmengde gjennom veggventiler eller andre friskluftinntak blir minimal og ventilasjonsanlegget fungerer ikke som det skal.
Ekstra vifter for å få fart på luftsirkulasjonen i fjøset er et effektivt hjelpemiddel for å kjøle ned kyrne og jage vekk fluene.

Vann er undervurdert

Får ALLE dyra RIKELIG med FRISKT vann ALLTID? En vanlig tommelfingerregel er at mjølkekyr trenger MINIMUM tre liter vann pr liter melk de produserer. Mangler kyrne vann, blir det også produsert mindre mjølk. Kyr på beite har ekstra krav til vanntilgang i perioder hvor de utsettes for varmestress. Kyr trenger også mye vann for å skille ut overskuddsprotein gjennom urin. Ungt bladrikt beitegras er ofte svært proteinrikt.
Mange drikkesystemer er basert på naturlig forekommende vannkilder som kan være begrenset i den tørreste årstiden, når kyrne trenger det som mest. Vannkvaliteten har også stor betydning for opptaket. Glem heller ikke at kyr på beite ofte deler inn døgnet mer etter den naturlige beiterytmen. De oppsøker vannkildene mer flokkvis enn på innefôring, så kapasiteten må være god. Minst 10 prosent av kyrne bør kunne drikke samtidig, kapasiteten bør ligge over 15 liter pr ku og time.

La kyrne velge

Det er vanskelig om ikke å si umulig å lage faste fôrplaner som skal passe for hele beiteperioden. Det handler om å legge til rette for fleksible løsninger hvor kyrne selv i stor grad kan styre fôropptaket og rasjonssammensetningen etter eget behov. For å lykkes med produksjonen gjennom beiteperioden må en derfor være ekstra påpasselig med å lese dyras signaler og gjøre nødvendige tilpasninger raskt. Det hjelper lite å konstatere at melkeleveransen gikk ned etter en kraftig hetebølge eller uværsperiode. Sørg for å tilpasse beitetilgangen, tilleggsfôringa, bedre ventilasjonen eller sikre vanntilgangen. Det gir lite mjølk å tvinge dyra til å ete tomt beitet bedre, når de allikevel vil henge ved grinda og vente på bedre mat på neste skifte, kjør heller beitepusseren eller sett igjen noen sinkyr til å ta etterpussen. Dyras fôropptak på beite vil variere med;

• Værforholdene, både mye regn og sterk sol reduserer beitetida
• Beitetilgang/kvalitet, mjølkekyr på beite er kresne og reagerer på variasjon
• Tilleggsfôr, brukes for å styre fôropptaket etter kyrnes beiting men vil også påvirke beiteopptaket
• Kraftfôr, for mye kraftfôr på godt beite kan ødelegge for beiteopptaket

La kyrne selv styre kraftfôropptaket sitt på beite. Kraftfôrstasjoner ha den store fordelen at kyrne selv til en viss grad kan velge når og hvor mye kraftfôr de vil ete. Vær nøye med å sjekke om det blir mye restfôr igjen etter kyrne. Alle som har tildelt kraftfôr manuelt til kyr på beite vet godt hvor mye kyrnes appetitt vil variere etter beitekvalitet og værforhold. Det er liten vits å skusle bort overflødig kraftfôr på kyr som absolutt ikke trenger det.

Stikkord denne saka: Beite, Fôr, Grovfôr, Mjølkeproduksjon