Bedriftslederrollen til en bonde handler mye om å få en hverdag som fungerer.
Eirik Stople
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan bonden, hun/han eller begge, kan innrette seg for å få en hverdag som fungerer.
– Det undrer meg
– Jeg arbeider tett på bønder med store og små bruk, og har gjort noen observasjoner som undrer meg, forteller kursleder. Noen kan ha en moderat produksjon, men springer rundt og har det utrolig travelt. For å sitere humørbonden Stuve: Du kan verte kjempesveitt av å gå i ring. Andre, kanskje med større produksjon, har både tid og velvære. De siste er gjerne mer målrettet og kyniske på tidsbruk. De ønsker en situasjon hvor de har kontroll, og de tar den.
– Her er vi inne på selvledelse, understreker kursleder. En hverdag som fungerer står og faller med det vi kaller selvledelse. Parallelt med den løpende driften skal bonden organisere og planlegge gardsdrifta. Bonden er både produksjonsarbeider og leder i en og samme person. Det er en forskjell mellom å drive et gardsbruk og å lede et gardsbruk. For å synliggjøre denne forskjellen i oppgaver, kan vi lage en tabell/matrise hvor vi strukturerer oppgavene etter deres egenart. En bonde må nemlig beherske alle rollene – for å få en hverdag som fungerer.
Det er ikke nødvendig å gjøre en komplett oppramsing. Poenget er å ha bevissthet rund alle fire oppgavetypene for å være oppegående på kort og lengre sikt. Alternativet er at hverdagen fylles opp av «brannslukkingsoppgaver». Ved hjelp av matrisen ovenfor kan en gjerne gjøre seg refleksjoner omkring:
- Hvilke oppgaver, i de fire rutene, mestrer jeg best og dårligst.
- Hvilke oppgaver bruker jeg mest og minst tid på.
- Hva skjer hvis jeg hopper over en av rutene?
- Hvilke oppgaver kan du delegere til andre og hvilke må du gjøre selv?
Alt avhenger av meg
– En brutal sannhet som de færreste av oss aksepterer. La oss ta et eksempel: Det finnes gardsbruk med like økonomiske forutsetninger. Når det har gått fem år, har den ene lyktes i å bygge opp en vellykket økonomisk bedrift, mens den andre kanskje befinner seg på konkursens rand. Hva kommer det av? Måten du identifiserer, løser og gjennomfører oppgavene på, er det som utgjør forskjellen på hvilke resultat du oppnår. Vi skal nå se nærmere på en generell modell for hvordan en løser utviklingsoppgaver. For at en utvikling skal finne sted må vi gjennom det vi kan kalle; en idéfase, en handlingsfase og en sikringsfase.
De tre fasene
Først kommer idéfasen. Noen produserer ideer på løpende bånd. Ideene trenger ikke å være nyskapende, men kan like gjerne være å forbedre det eksisterende driftsapparatet. Utgangspunktet for idéer er at du er interessert i å utvikle bedriften din. Ikke alle idéer har livets rett. Du må foreta realistiske vurderinger og diskutere idéene med familie og nettverket ditt. Du må gjøre de vesentlige tingene og rette prioriteringene.
– Et gårdsbruk kan gå under mens en grubler på om en skal kjøpe grønn eller blå traktor.
Noen kommer ikke lenger enn til idéfasen, en får ikke bestemt seg.
Når idèen er vurdert og funnet verdig, begynner iverksettingsfasen. Da må en sette av nok tid til å planlegge. Etter iverksettingsfasen følger gjennomføringsfasen. Det er helt avgjørende at en får fullført beslutningene dine slik at alt er i gjenge når hverdagen kommer. Det er nå du skal tjene penger.
Etter iverksettingsfasen kommer den viktige sikringsfasen. Det er nå du skal vurdere resultatet i forhold til planene. Fikk du den økningen i volumet du hadde trodd eller den effektivitetsøkningen du hadde forventet. Her gjelder det å være ærlig. En god kvalitetssikring krever at du er god på å registrere og analysere produksjonen du har investert i.
Sikringsfasen er hverdagen. Det er da du, over tid, skal opprettholde kvaliteten i produksjonen. Da gjelder det å gjøre ting på rett måte og til rett tid.
– For å få en hverdag som fungerer
De fleste av oss ønske å leve det vi oppfatter som «Det gode liv». En del av kvalitetssikringen er å ha dette for øyet når du vurdere de oppgavene som er gjort. Egenskaper for å gjøre de rette prioriteringene blir beskrevet som:
- Du vet hva du vil og styrer mot det målet du har bestemt deg for.
- Du er en positiv bedriftsleder som ser muligheter.
- Du er stolt over gården og jobben din.
- Du har familien med deg. Familien må kjenne forutsetningene. Det er en katastrofe for deg hvis ikke familien vet hva du gir deg inn på og hvilke krav det stiller til dere alle sammen.
- Du har evne til å kople av og gi fritida og familien tilstrekkelig tid.
Sagt av kursholder:
- Sett planene ned på papiret. Sett av tid til «mandagsmøter» for deg selv.
- Ha fokus på effektivitet og struktur, orden og rutiner. Da er det lettere å få andre med seg.
- Gjør det du har bestemt deg for.
- Gjør nødvendige prioriteringer og gjør deg ferdig med en ting om gangen.
- Kalkuler med tid til utforutsatte ting.
- Innrett deg praktisk.
- Ta kontorarbeidet på formiddagen. Da er det enklest å treffe de du skal ha tak i.
- Lag deg administrative rutiner. Det bekrefter at du er profesjonell.
- Lær deg å ta avgjørelser. Skill det store fra det små. Gode beslutninger er avhengig av at en vet.
- Ta beslutninger med hodet og ikke med magen.
- Delegasjon er ikke å sette folk i arbeid.
- Delegasjon er å tørre å gi ansvar, stole på folk og å legge de delegerte oppgavene ut av eget hode.
Denne fagartikkelen var på trykk i Bondevennen nr 6, 12. februar
