Avlsarbeid: Stor nytte med moderat innsats

Det er tid for å planlegge neste års kvalitetsproduksjon av lammekjøtt. Avlsarbeidet i flokken bør være en del av planen.

Thor Blichfeldt,
Avlssjef i Norsk Sau og Geit

Vi ser alle at det er forskjeller mellom sauer; i eksteriør, i ullkvalitet, i tilvekst, i morsevne osv. Forskjellene skyldes genene dyret er født med, og det skyldes miljøet (fôring og stell) som dyret har hatt.
Et tidlig født lam som har gått som enkling under ei voksen søye, er som regel vesentlig større om høsten enn et seint født trilling lammelam. Men lammets alder, mors alder og antall søsken har ingen ting med genene å gjøre. Det er derfor ikke sikkert at det største lammet har de beste arveanleggene for tilvekst. Den beregnede avlsverdien (indeksen) for slaktevekt forteller oss hvem av lammene vi har størst forventning til som avlsdyr.

Indeksene i saueavlen

Er du med i Sauekontrollen får du indekser (avlsverdier) på dyra dine, et godt hjelpemiddel for å finne avlsdyra som du bør satse på. Indeksene er det vi i Norsk Sau og Geit (NSG) som beregner. Egenskapene som vi beregner indekser for, er:

• Slaktevekt (fra slakteriet)
• Kjøttfylde (slakteklasse fra slakteriet)
• Fettmengde (fettgruppe fra slakteriet)
• Morsevne (søyas mjølkeevne, målt på lammet som vårvekt, høstvekt og slaktevekt)
• Lammetall (kullstørrelsen ved fødsel)
• Ullvekt (fra slakteriet)
• Ullkvalitet (fra slakteriet)

Disse egenskapene veies sammen til en samleindeks som vi kaller O-indeksen. Vektleggingen av de ulike egenskapene gjenspeiler ønsket vi har om avlsmessig framgang for hver av dem. Tabell 1 viser vektleggingen for NKS og spælsau.

Beregning av avlsverdier

I avlsverdiberegningene benytter vi en statistisk metode (BLUP) som skal skille effekten av genene fra effekten av miljøet.
Informasjonen som inngår i beregningene er dyrets egne registreringer i Sauekontrollen. Ta høstvekta som eksempel. Den forteller noe, men ikke alt om lammets tilvekstevne fram til slakt, og inngår i beregningene av avlsverdien «Slaktevekt».
Skal vi finne ut hvilket lam som har den beste avlsverdien, må vi gjøre registreringene sammenlignbare og korrigere for miljøforskjeller som lammets alder ved veging, alder på mor og antall søsken i kullet (burd). Vi trekker også inn registreringene av vårvekt, høstvekt og slaktevekt for alle slektningene, der vi legger mer vekt på informasjon fra nære slektninger enn fra fjernere slektninger.
Vi ønsker også å sammenligne avlsverdier mellom besetninger. I beregningene tar vi derfor hensyn til buskapsmiddelet det aktuelle året. Den statistiske modellen beregner hvor mye av forskjellen i buskaps-middel mellom besetningene som skyldes ulikt genetisk nivå, og hvor mye som skyldes beiteforholdene og andre miljøfaktorer.

Sikkerheten i beregningene

Dyrets gener bestemmer dyrets sanne avlsverdi. Den beregnede avlsverdien er ikke den sanne avlsverdien, men den mest sannsynlige avlsverdien på beregningstidspunktet. I gjennomsnitt for hele populasjonen er den beregnede avlsverdien korrekt og lik den sanne avlsverdien. Men det er knyttet usikkerhet til den beregnede avlsverdien for enkeltdyr, slik at den sanne avlsverdien kan være høyere eller lavere enn den beregnede.
Når et lam blir født, er lammets beregnede avlsverdi gjennomsnittet av fars og mors avlsverdi. Men det er ikke sikkert dette stemmer, for lammet kan ha vært heldig eller uheldig med hvilke av mors og fars gener det har arvet. I tillegg er det jo usikkerhet knyttet til mors og fars beregnede avlsverdi.
Etter hvert som lammet får egen informasjon (vårvekt, høstvekt) benytter vi denne informasjonen sammen med avlsverdien for mor og far. Mors og fars avlsverdi endrer seg også ut gjennom året, for den gjenspeiler ny informasjon om mor og fars slektninger. Slik samler vi informasjon og regner avlsverdier om igjen og om igjen, 14 ganger i året, for alle dyr i Sauekontrollen. Gradvis blir vi sikrere og sikrere på at den beregnede avlsverdien stemmer godt med den sanne avlsverdien. Når et dyr har mange avkom fordelt på mange flokker landet over, er den beregnede avlsverdien tilnærmet lik den sanne avlsverdien. Avlsverdier som nærmer seg 100 % sikkerhet får vi bare på de mest populære seminværene, og det først når de har mange døtre i produksjon og er 5-6-7 år gamle.
Vi må altså leve med at de beregnede avlsverdiene på avlsdyra våre er relativt usikre, selv på seminværene som kommer inn til stasjonen når de er 2½ år gamle. Dette er frustrerende og gir mange skuffelser (og noen få gleder), men det må ikke stoppe oss i ta de nødvendige avlsbeslutninger.

Avlsarbeidet virker

Til tross for all usikkerheten: Avlsarbeidet vårt, der utvalg av avlsdyr etter O-indeksen er det viktigste kriteriet, gir god avlsframgang. Du finner avlsframgangen for de ulike egenskapene for alle rasene vi beregner avlsverdier for, ved å slå opp på internett:
www.saueavl.nsg.no
Velg menypunktet >Avlsframgang

Ta del i avlsframgangen

Et godt avlsnivå legger grunnlaget for en god produksjon. Et godt avlsnivå ordner du med en gjennomtenkt avlsplan for buskapen kombinert med et godt husdyrskjønn. Det finnes flere gode oppskrifter på hvordan du går fram. Her er min.

1. Vær medlem av Sauekontrollen, og registrer det som skjer i fjøset, nøyaktig og samvittighetsfullt.
2. Sorter søyelamma etter O-indeks for å finne påsettlamma. Kutt ut lammene som ikke har tilfredsstillende tilvekst, eksteriør og ull, og de som har ei mor som du slettes ikke er fornøyd med.
3. Sorter søyene etter O-indeks før paring for å finne søyene du har tenkt å sette på lam etter. Stryk dem som ikke har tilfredsstillende bruksegenskaper (jur, spener, kryss, bitt, bein, morsinstinkt osv).
4. Bruk semin på de aller beste søyene for å rekruttere livlam.
5. Bruk værer med god O-indeks. Kjøp avkomsgranska vær fra en værering eller kåralam av god kvalitet. Du kan også lage din egen vær med semin.

Størst (og best) i Europa

Væreringene med NKS har til sammen 90 000 søyer fordelt på 950 medlemmer. Dette er den desidert største avlspopulasjonen i Europa av kjøttproduserende sau.
Væreringene har en felles ledelse i Avlsrådet for sau og avlsavdelingen i NSG. Vi har ett felles avlsmål, og alle medlemmene samarbeider om å lage størst mulig avlsframgang.
Ringene avkomsgransker 1850 værer i året, og vi velger de 25 beste av dem til semin. Seleksjonen er meget sterk og semin har en bred plass i avlsarbeidet vårt, og det bidrar mye til den gode avlsframgangen.
Når jeg forteller om avlsopplegget vårt til avlsfolk i andre store saueland, blir de mektig imponert. I all beskjedenhet: «Norge viser hvordan samvirkeavl skal drives, til felles beste for alle saueholdere i landet.»

Stikkord denne saka: Avl, Lam, Sau