Alternativ: Det letes etter alternative proteinkilder til soyamjøl. Norskprodusert animalsk protein, kjøttbeinmjøl, vil kunne erstatte 18.000 tonn importert soyamjøl. I 2018 brukte landbruket samlet 180.000 soyamjøl. Foto: Istock.
Økt fokus på alternative proteinkilder til soyamjøl gjør at produkter som kjøttbeinmjøl blir dratt ut av arkivet.
Keilih Nyback Hagen
Fagsjef, Felleskjøpet Rogaland Agder
Animalsk protein er en svært gunstig råvarekilde til husdyrproduksjon og ble brukt i stor grad før råvarekilden ble ulovlig å bruke i 2001. Den inneholder mye protein, har god fordøyelighet og inneholder fosfor og kalsium. Som en god proteinkilde innebærer det at aminosyreprofilen passer svært godt med tanke på dyras behov.
Puslespill
Når man skal lage et kraftfôr er det som et puslespill som skal settes sammen, hvor puslebitene består av næringskomponenter som stivelse, fett, makromineraler, aminosyrer, trevler, mikromineraler, fettsyrer, energi, vitaminer og mange flere. Listen er lang, og ut i fra hvilke råvarekilder og deres innhold av næringsstoffer man har tilgjengelig, blir puslespillet komplisert til omtrent uløselig. Det er et viktig poeng å heller ikke bruke mer næringsstoffer enn nødvendig, da det er sløsing og lite bærekraftig.
Aminosyreprofilen
Aminosyreprofilen spiller en viktig rolle og gjør at noen proteinkilder er mer optimale enn andre. Ta for eksempel sammenligningen av animalsk protein, soyamjøl og maisgluten. Alle tre har høyt proteininnhold og er gode kilder til protein, men maisgluten skiller seg ut fra de to andre med annet innhold av to viktige aminosyrer, lysin og metionin. Tabellen viser hvorfor maisgluten til tross for sitt høye proteininnhold gjerne vil måtte overdoseres med hensyn til dyrenes krav til protein for å oppnå dyrenes krav til lysin. Den samme tabellen viser også hvorfor soyamjøl er attraktivt som proteinkilde da det har svært lik lysininnhold som animalsk protein.
Kjøttbeinmjøl
Årsaken til at kjøttbeinmjøl ikke lenger er i bruk som råvare til matproduserende husdyr, er oppdagelsen av BSE, bedre kjent som kugalskap. Det skyldes et infeksiøst protein, såkalt prionsykdom. Andre sykdommer i denne kategorien er skrapesjuke hos småfe og Creutzfeldt Jakob sykdom hos menneske. BSE deles inn i to kategorier, A-typisk og klassisk form. A-typisk form er ikke overførbar til mennesker og noen få tilfeller er påvist i Norge. Klassisk form er overførbar til mennesker, men denne form er aldri blitt påvist i Norge. Det er klassisk form som oppstod som en epidemi i England og skyldes i hovedsak fôring av kjøttbeinmjøl som ikke var forskriftsmessig varmebehandlet.
For å hindre smitte og bekjempe sykdommen er det en egen forskrift under fôrvareforskriftene. TSE-regelverk og biprodukt-regelverk hindrer bruk av kjøttbeinmjøl som fôrråvare til produksjonsdyr rettet til humant konsum og utelukker mulighet for kannibalisme innen arter. Det betyr at per i dag er det ikke mulig å bruke kjøttbeinmjøl som fôrråvare.
Ny bevegelse
På grunn av nye analysemetoder som gjør det mulig å analysere for artsrettet DNA, har det de siste 10 årene vært noe bevegelse rundt godkjenningsmuligheter for igjen kunne ta i bruk animalsk protein i kraftfôr. Det vil ikke være aktuelt å bruke animalsk protein i den samme form vi kalte kjøttbeinmjøl, som ble brukt fram til 1990 til drøvtyggere, og til 2001 i fôr til svin og fjørfe. Det som er aktuelt å kunne bruke er animalsk protein fra ikke drøvtyggere til fjørfe og svin. På grunn av forbud mot kannibalisme må man i tillegg skille svinemjøl til fjørfefôr, og fjørfemjøl til svinefôr.
Det er overordnet krav til sikring av muligheter for kontaminering både hos leverandører som fremstiller produkter fra kategori 3 materiale* og på fabrikker som tar i bruk produktene som råvare til kraftfôr. Det vil si at fabrikker som framstiller produktene må ha to separate, adskilte produksjonslinjer for å kunne framstille både svin- og fjørfemjøl. Det samme vil gjelde for fabrikker som tar disse produktene i bruk. Egen adskilt linje for hvert dyreslag, både under produksjon, men også egne utleveringslinjer og kontroll av utleveringsbiler. Det vil være en kostbar affære og til dels ikke utførbar på noen kraftfôrfabrikker i Norge.
Kan erstatte 18 000 tonn
Om man tar høyde for utfordringene rundt adskilte produksjonslinjer og har fabrikker som kan fasilitere bruken av animalsk protein, må man huske at man ikke kan bruke reststoff fra drøvtyggere, så estimert volum for norsk produsert animalsk protein er ca. 15 000 tonn. Det vil kunne erstatte ca. 18 000 tonn med soyamjøl. I 2018 brukte vi på landsbasis ca. 180 000 tonn med soyamjøl til kraftfôr. Animalsk protein kan dermed ikke erstatte bruken av soyamjøl alene, men kan redusere bruken og fortsatt opprettholde bruken av norske karbohydrater.
Bærekraftig soya
Soyamjøl er en verdifull proteinkilde og det bør stilles noen spørsmål til hvorfor den har fått så dårlig rykte. I tillegg til egenskaper som høyt protein og gunstig aminosyreprofil er soyamjøl gunstig i form av lite antinæringsstoffer, mykotoksiner og salmonella, god fordøyelighet og lav i pris sammenlignet med andre alternative proteinråvarer. En annen viktig faktor til at vi bruker soyamjøl som proteinkilde er at vi får tak i GMO-fri råvare. Dette er også en av hovedgrunnene til at soyaen som blir importert til Norge kommer fra Brasil, det er et av de få landene som kan levere GMO-fri soya. Nøkkelen til dårlig rykte for soyamjøl ligger nettopp i det faktum at det kommer fra Brasil og blir forbundet med avskoging av regnskogen. Avskoging av regnskog er jo ikke ønskelig og det er derfor man har en bransjeenighet mellom alle fôrprodusenter i Norge om å kun importere bærekraftig og sertifisert soya. Gjennom kriterier definert i ProTerra-standarden skal soyaen være produsert fra områder som ikke har vært avskoget etter 2008 og skal verne lokalsamfunn og urfolk sine rettigheter, forbud mot barnearbeid, vern av miljøet mot forurensning og sikring av gode arbeidsforhold og likestilling.
En av utfordringene med å redusere bruken av soyamjøl er konsekvensene det kan få på bruken av norske råvarer. Det er få proteinkilder som lar seg dyrke i Norge, så noe import måtte vi basert oss på, men vi kunne gjerne økt produksjonen av norske erter og åkerbønner, samt brukt andre «lokale proteinkilder». Med andre ord europeiske som rapskakemjøl, solsikkekaker for å nevne noen. Utfordringene blir det som er nevnt tidligere i artikkelen, nemlig aminosyreprofil og det å få puslespillet til å henge i sammen uten for mye overforbruk av næringsstoffer.
Konsekvenser uten soya
Under høstens Kraftfôrmøte i regi av Felleskjøpet Fôrutvikling ble det vist en plansje om hva slags konsekvenser man hadde fått om halvparten av norsk kyllingproduksjon skulle vært soyafritt i dag. Om man skulle lage et fôr tilsvarende dagens fôr med hensyn til næringsinnhold, men uten soyamjøl, ville innholdet av norsk korn falt fra ca. 65-70% av fôret til ca. 45%. Da har man utnyttet alt man har av tilgjengelig norske erter og åkerbønner samt tilført europeisk maisgluten, raps-og solsikkemjøl. Det ville bety en nedgang i norsk kornforbruk på nesten 17 000 tonn. Årsaken til dette er en forskyvning mellom protein og karbohydrater. For å oppfylle kravene til aminosyrer må man bruke mer protein og dermed er det mindre plass til karbohydrater, som er i hovedsak det vi dyrker i Norge. I et slikt scenario ville muligheten for å bruke animalsk protein, i dette tilfellet svinemjøl, spilt en viktig rolle med å holde proteininnholdet i kraftfôret nede og opprettholde bruken av norsk korn.
Spennende alternativ
Det er flere proteinkilder til soyamjøl, som er tilgjengelige i dag, som allerede kan og blir brukt. I tillegg er det flere spennende forskningsområder og alternative kilder som kan være aktuelle i nærmeste fremtid. Insektmjøl, hydrolysert protein, gjær, ekstrahert protein fra kløvergras, mikro- og makroalger for å nevne noen.
At kraftfôr vil bestå av andre råvarer enn det gjør i dag om 20 år er høyst sannsynlig. Det vil ta tid å redusere bruken av soyamjøl, men det er absolutt mulig. Selv om vi per i dag ikke kan kutte bruken av soyamjøl ved å kun ta i bruk animalsk protein, så burde den absolutt være en del av puslespillet.
* Kategori 3 materiale: Restråstoff fra slakting av husdyr godkjent til humant konsum. Deler av slakt godkjent, men uegnet for konsum (innvoller, skjærebein, hud, hår, klauver, horn, fjær, blod, nedskjæringsrester)
