HØYR!

– Ved å rødliste matjord får matjord et helt annet vern enn den har i dag – et vern som innebærer at den skal brukes – ikke fredes, sier Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse.

Bothild Å. Nordsletten

– Under et seminar om jordforvalting på Vitenskapsakademiet i Oslo nylig, fremmet du ideen om å rødliste matjorda i Norge? Hvorfor?

– Helt siden jeg som tyveåring ble valgt inn i kommunestyret i 1987, har jeg stusset over hvor liten verdi matjord blir tillagt. Og det til tross for at god matjord gir av seg selv år etter år etter år, hvis man forvalter den skikkelig. Oljen pumper vi opp og bruker én gang – så er den borte for alltid – bortsett fra at all CO2-en fra produksjonen og bruken havner i atmosfæren og bidrar til klimakrisen.

– Det er vanskelig å være lokalpolitiker når utbyggingsinteresser banker på døren med løfterike prosjekt som kan gi sysselsetting og verdiskaping – men som krever at matjord bygges ned. Matjord er levende materiale – en ikke fornybar ressurs. Ved å rødliste matjord får matjord et helt annet vern enn den har i dag – et vern som innebærer at den skal brukes – ikke fredes.

– Ved å rødliste matjord kan vi også få en slutt på at matjord ofres for store, svært kostbare veiprosjekt som ikke bør prioriteres når vi har så store muligheter for frakt på havet. Havet trenger ikke avgivelse av matjord.

Jortveit viser til nye spesialrapporter fra FNs klimapanel, som viser at det nå er uhyre viktig å ta vare på den matjorda vi har.

– I august kom FN-rapporten om landareal og klima. Den slår fast at faren for ”matusikkerhet” er høy om vi passerer 1,5 grader og enda høyere om jorda blir to grader varmere. Nylig kom rapporten om havet, som viser at den globale oppvarmingen fører til havforsuring som skader økosystemer i havet. Vi vet ikke nok om i hvilken grad vi kan lite på at havet i all fremtid skal være vårt pålitelige matfat.

Norge har allerede for lite matjord – nå gjelder det å ta vare på den vi har, mener Jortveit.
Hun peker på tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at vi fra 2004–2015 bygget ned 97 600 dekar jordbruksareal – nesten én prosent av alt jordbruksareal som var registrert, da analysen av nedbygging startet. Rogaland fylke lå på topp med hele 17 000 dekar nedbygd areal – eller 1,6 prosent av tilgjengelig jordbruksareal i fylket.

– Hvis matjorda rødlistes vil statusen øke betraktelig. Det er på høy tid.