HØYR!

– Det beste rådet en bonde får, er ofte de som kommer fra andre bønder, sier Henrik Læssøe Martin.

Liv Kristin Sola

– Det er lett for en rådgiver å snakke om gode tiltak, men det er ikke rådgiveren som skal gjøre jobben. Det er bonden, sier Henrik Læssøe Martin.

Martin er dyrlege og jobber som storferådgiver i danske Seges. Han er blant Danmarks fremste rådgivere på kalv. Tirsdag i sist uke var han på Gjesdal i Rogaland for å snakke med femti bønder om utfordringer med kalvediare. For Martin er det viktig å engasjere bøndene. Erfaringsutveksling er ofte den beste form for rådgiving.

– Om ikke dere har det fra før, så syns jeg alle bønder burde ha en riktig god bondevenn, sier Martin.

En god bondevenn er en som selv er gardbruker, helst ikke naboen, din beste venn, eller en slektning, men en litt mer perifer person som du har tillit til.

– En god bondevenn gir ikke bare ros, men sier også fra når noe kan bli bedre. En bondevenn ønsker å bidra til at du skal lykkes, sier Martin.

Han viser til det danske konseptet med Stallskoler, en ordning hvor flere bønder møtes i faste, mindre grupper og besøker hverandres besetninger. Målet er at bøndene skal hjelpe hverandre til å gjøre ting bedre, smartere og mer økonomisk.
Men ærlige tilbakemeldinger trenger ikke være pakket inn i formelle former. Det kan være så enkelt at du inviterer en annen bonde med på en fjøsrunde. En person som er ærlig og balansert, og kan komme med forslag til hvordan ting kan løses på en bedre måte.

– En som selv er vant med å finne praktiske løsninger vet godt hvor lang tid det tar å sette i verk nye tiltak. Vi kan nok forstå det vi andre også, men det er ikke vi som skal gjennomføre det, sier Martin.

Skal det ha en effekt, må samtalen være motiverende for begge parter, men også forpliktende. Rådgiveren har tro på en ordning med tre bønder slik at det ikke blir de samme to som går til hverandre.

– Det er spesielt bra dersom bonden som har besøk, selv spør om råd til ting han ikke er fornøyd med, sier Martin.

Erfaringer fra Danmark viser at det er spesielt vanskelig å snakke om dødelighet på kalv eller dårlig hygiene. Og de aller fleste synes det er krevende, både å gi og å få negative tilbakemeldinger. Det oppfattes gjerne som kritikk. Derfor er det viktig å balansere de gode og de dårlige tilbakemeldingene.

– Det krever litt å lære hverandre å kjenne, men om man gjerne vil få det til tror jeg bestemt det vil være nyttig. Men husk at ros er like viktig som ris, sier Martin.