HØYR!

Folk får mat selv om bøndene ikke får enda mer penger, sier politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim.

Bothild Å. Nordsletten

Dagens Næringsliv (DN) tok nylig til orde mot en krisepakke til tørkerammede bønder. Begrunnelsen er at bønder er selvstendig næringsdrivende som driver for egen regning og risiko.

– Hva slags landbruksfaglig kompetanse har dere i DN?

– Vi har ingen spesiell landbruksfaglig kompetanse.

– Er DN imot enhver form for ekstra støtte til bøndene i år?

– Bøndene har bedt om «tilleggsforhandlinger» til jordbruksavtalen. Tillegg bør de ikke få. De kan selvsagt be om reforhandling for å omdisponere midler. Men avtalen ble raus nok i vår, så det bør skje innenfor rammen som er lagt.

– DN sammenligner bønder med dem som selger ski og som ikke mottar krisepakker når de opplever sviktende salg grunnet dårlig vinter. Skiselgerens innsatsfaktorer er teknisk framstilte varer som kan lagres over tid. Bonden sine er biologiske – avhengige av avl, vær og vind – og dør om de ikke får nok mat. Ser dere ingen forskjell på risikoen de to gruppene tar?

– Mange selvstendig næringsdrivende er avhengig av langsiktige investeringer og utsatt for svingninger de ikke styrer. Dette året er ekstremt, men det er ikke ukjent for bønder at det svinger. Dyr «dør» ikke. De sendes til slakt. Det gjør bønder hele tiden. Forskjellen er at de må gjøre det tidligere enn ellers. Det er uheldig, men bøndene er ikke tjent med å lage et følelsesmessig argument om at «dyr dør» på grunn av tørken. Dyr «dør» også fordi Gilde skal ha koteletter og biffer til grillsesongen.

– Mat trenger vi tre ganger om dagen. Ingen dør av å utsette en skitur?

– Matmangel er ikke noe problem. Folk får mat selv om bøndene ikke får enda mer penger.

– I en verden der tørken herjer og klimaendringene gjør matproduksjon vanskeligere – hvor lurt er det å sette stola på import?

– Norge er tjent med frihandel også på matområdet.

– DN tar til orde for å bygge ned tollmurene for å sikre mattilgangen. Hvilke konsekvenser vil det ha for norsk landbruk, tror dere?

– Det vil trolig gi mer spesialisering, større enheter og enda mer effektivisering.

– Den norske selvforsyningsevnen ligger på ca. 40 prosent. Bør den økes?

– Fisk er også mat. Norge har mye mat. Handel gjør at vi slipper å bare spise sild, makrell og torsk.

– Svaret er altså nei?

– Ja.

– Vet du hvor lang tid det tar å ale opp ei ny melkeku før den er i produksjon?

– Nei. Men jeg vet at den vanligvis slaktes i fireårsalderen.