KRONIKK

Må snu: Klepp reknesksapslag mener «bokført verdi» utgjør et urimelig og tilfeldig grunnlag for utmåling av erstatning til pelsdyrbøndene, og anbefaler regjeringen å snu.

Martin Svebestad, daglig leder Klepp Rekneskapslag

Landbruksdepartementet holder på prinsippet om at det er «bokført verdi» som skal danne grunnlaget for beregning av erstatning til pelsdyroppdretterne. Dette er et både urimelig og svært tilfeldig grunnlag for utmåling av erstatning. I fjellvettreglene heter det at det er ingen skam å snu. Denne gode og fornuftige regelen bør Landbruks- og Matdepartementet ta inn over seg når endelig regelverk for erstatningsutmåling skal fastsettes etter høringsfristen som var 1. oktober.

Klepp Rekneskapslag fører regnskapet for 22 større og mindre pelsdyroppdrettere, og vi har følgelig engasjert oss sterkt i vurdering av de ulike forslagene til kompensasjon etter hvert som disse er lagt fram og delvis justert. Selv om forslaget er noe forbedret fra de opprinnelige skissene til kompensasjon, er det etter vår vurdering fortsatt klart urimelig og tilfeldig. Det samsvarer på ingen måte med de første signalene som ble gitt fra myndighetene om at «ingen skal lide økonomisk tap som følge av avviklingen». Dette er det gitt klart uttrykk for både fra tidligere landbruksministre og fra stortingspolitikere.

Vi registrerer sykemeldinger og oppgitthet hos mange av våre pelsdyrkunder. Det er ingen tvil om at gjennomføring av kompensasjon etter forslag til forskrift vil medføre store personlige og økonomiske utfordringer for svært mange av de som dette gjelder. For enkelte synes konkursbehandling med derpå tap av gårdsbruk og boplass uunngåelig. Etter vårt skjønn er det bruken av bokført verdi som gjør hele kompensasjonsordningen svært feil.

Vi ser at erstatningen etter den foreslåtte metode vil være urimelig lav for svært mange av produsentene. I tillegg vil den være svært tilfeldig, blant annet ut fra hvor en er i en generasjonssyklus, hvor stor egeninnsats en har lagt for dagen i oppgradering av anlegga, og hvordan en har innrettet seg skattemessig i forhold til valg av avskrivingssatser for anlegget.

Som kjent har næringa i de seinere år blitt pålagt betydelige omstillingskostnader som følge av stadig endrede krav til dyrevelferd. Mange av pelsdyroppdretterne har kostet på anlegga sine store beløp som følge av nye krav til burstørrelser, antall dyr per bur, o.s.v. Det praktiske arbeidet er som oftest gjort av pelsdyroppdretteren selv, av andre familiemedlemmer eller av ansatte i farmen, samt ved at nye bur m.m. i stor grad er bokført som vedlikehold i regnskapene. Dermed får en ikke kompensert all den innsats og alle de kostnader som er lagt ned de senere år i ekstra vedlikehold for å oppgradere anleggene. Her har pelsdyroppdretterne lojalt fulgt opp pålegg i tillit til vedtatte rammevilkår og tydelige vedtak på Stortinget om videreføring av pelsdyrproduksjon i Norge. Dette fører til at slike ombygginger ikke øker den bokførte verdien. Dette er en klar svakhet med forslaget om å bruke bokført verdi som utgangspunkt.

Den bokførte verdien vil også være tilfeldig etter hvor en er i et generasjonsintervall, og om anlegget er overtatt etter de «gamle» reglene om full oppskriving eller om de nye reglene om «kontinuitet» er benyttet. Spesielt vil de unge som har overtatt en pelsdyrfarm etter at oppskrivingsadgangen forsvant 1.1.2014, få en urimelig dårlig erstatning da eierskiftene som oftest er gjennomført etter prinsippene om kontinuitet (skatteloven 9-7.6). Dermed har kjøperne måttet overta sine foreldres bokførte verdier, selv om kjøpesummen har vært betydelig høyere.

En annen svakhet ved forslaget er at bokført verdi heller ikke er et entydig begrep. Siden de fleste pelsdyroppdrettere driver virksomheten sin gjennom et enkeltpersonforetak, er den eneste bokførte verdien den verdien som framkommer på næringsoppgaven, altså en skattemessig bokført verdi. Vi har enkelte medlemmer som har organisert pelsdyrfarmen gjennom AS. Disse har både en regnskapsmessig og en skattemessig bokført verdi uten at det framgår noe om hvilken av disse verdiene som skal benyttes i disse tilfellene.

Alt det som her er nevnt forklarer hvorfor pelsdyrprodusentene gjennomgående har en svært lav bokført verdi sammenholdt med den virkelige verdien på anlegga. I samarbeid med Norges Pelsdyralslag har vi innhentet takst for seks av våre medlemmer med pelsdyrhold. Taksten er utført av autorisert takstmann innen landbruk, og er basert på verdien av pelsdyrfarmen gitt at det ikke var vedtatt noen lov om avvikling. De seks farmene er plukket ut for å gi en rimelig balanse mellom små og større anlegg, mellom eldre anlegg og anlegg av nyere dato, og mellom yngre og eldre pelsdyroppdrettere. Altså representerer disse mer et gjennomsnitt av hvordan pelsdyrprodusenter kommer ut med det foreslåtte regelverket, og det er følgelig ikke en opplisting av dem som kommer verst ut, se tabell.

Beregnet tap i tabellen er differansen mellom takstverdi på ene siden og bokført verdi etter to år med sju prosent avskriving og tispetillegg på andre siden. Grunnen til at vi har regnet to år med avskriving av bokført verdi er at regelverket tidligst er klart i 2019 og det har ikke vært mulig å avvikle så lenge en ikke kjenner forutsetningene for erstatning.

Vi ser av tallene at konsekvensene er svært store for alle de oppdretterne vi har sett på, med tap på mange millioner kroner i alle tilfellene.

Eksempel nr. 3 gjelder Jan Ove Horpestad, som ble omtalt under Stortingets behandling av saken. På Stortinget ble det nevnt at så store tap som kunne bli situasjonen for Horpestad, ville være klart urimelige. Her ser vi dessverre at dette er situasjonen for de aller fleste oppdretterne. Da er vår påstand at beregningsmåten ikke kan være i samsvar med de forutsetninger som Stortinget satte ved behandlingen i juni.

For at en erstatningsutmåling ikke skal være klart urimelig – jfr. behandlingen i Stortinget – og ikke være tilfeldig overfor de ulike pelsdyroppdrettere, må den ta utgangspunkt i takst og ikke i begrepet bokført verdi.

Det er ingen skam å snu.