MOLDROK

Foto: Dreamstime

Da nytt lausdriftfjøs stod klart på gården vår for 15 år siden begynte vi for alvor overgangen til rundballer. To tårnsiloer og en plansilo er erstattet med rundballer. Dette har gitt oss et mye mer effektivt og rasjonelt høstingsopplegg, muliggjort høsting i et mye større område, forenklet salg ved overskudd, bedret kvalitet og redusert svinn. Innpakking i plast har vært en suksess på mange områder, og jeg har stor forståelse for at bruken av plast i landbruket, – og ellers i samfunnet, øker. Samtidig har økningen også bidratt til mer forsøpling, med små plastrester på avveie, selv om landbruket er relativt gode på retur av plast.

Etter at «fetteren til Keiko» for et år siden dukket opp på ei strand på Sotra m d magen full av plast, har oppmerksomheten rundt plast i havet akselerert. Plast representerer en stor miljøutfordring. Det er nært folk og lett å kommunisere, og det er et tema som kommer til å bli stadig mer aktuelt for landbruket. Både den nye regjeringserklæringen og avfallsmeldingen «Sirkulær økonomi» som Stortinget behandler i disse dager, skal gi ny politikk for å stoppe plastproblemet. Her er det klart mulig å legge større ansvar både på produsent, bruker og innsamler.

Før jul ble til og med plastkorken på melkekartongen tema i NRKs Dagsnytt18. Nå snakker nesten alle om plast. Som odelssønn på et mjølkebruk er jeg stolt av at Tine har gått over til 100 prosent fornybar plast i melkekartongene, og at de dermed bidrar til å redusere klimautslipp.

Klimagassutslippene fra plast er nå like store som fra verdens flytrafikk, og plast er en stadig viktigere driver for utvinning av mer fossile energikilder. Men alt som kan lages fra olje kan også lages fra trær og planter. Om noen år så skal vi komme dit at all plast blir lagd fra planter og fornybare råstoff.

Plast kan lages både for å være nedbrytbar og ikke-nedbrytbar. Begge typer kan være laget av fossilt råstoff og/eller fornybare råstoff. I flere politiske partiprogrammer finner vi ønsker om en overgang til nedbrytbare løsninger. Men hva som er nedbrytbart, er også en stor samlesekk. Noen typer plast er nedbrytbare til organisk materiale, mens andre bare blir brutt ned til mindre partikler.
Det avhenger av miljøet plasten befinner seg i; om det er i jord, luft, vann eller saltvann. Selv om noe brytes ned i jord, brytes det ikke ned i samme grad i saltvann i havet. Dette kompliserer. Samtidig kan større mengder nedbrytbar plast lage krøll for resirkuleringssystemet. Kvaliteten på den resirkulerte plasten kan nemlig bli dårlig dersom det er for mye nedbrytbar plast i råstoffet. Man er helt avhengig av rett plast på rett sted.
I Zero sin dialog med ledende kjemiselskaper i Europa, peker vi på landbruk som et av fire områder der nedbrytbare løsninger alt brukes, og kan finne nye bruksområder. Det gjelder for eksempel landbruksfilm til bruk i grønnsaksproduksjon. Her finnes det flere løsninger som helt eller delvis er laget av fornybart råstoff. Italienske Novamont lager slik plast, og en rekke andre produkter av tistler! Zero har også utfordret dem på om de kan gå videre på flere områder. Må rundballenett være laget av fossil plast? Mon om det kan lages av nedbrytbar, – eller enda bedre, spiselig plast?

Rundballene utgjør likevel den største og mest synlige delen av plastbruken, – spesielt når stadig mer ekstremvær har gjort rundballefisking til en ny aktivitet. Bruken av rundballeplast i Norge utgjør rundt 6000 tonn fossil plast per år. Utslippene fra produksjonen, og omsider forbrenningen av plasten, gir til sammen utslipp på ca. 30.000 tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer utslippene ved å fly ca. 200.000 bønder fra Oslo til Trondheim.
Denne plasten er det fullt mulig å lage fra fornybare råstoff. På gården vår har vi valgt å teste ut dette. Den nedbrytbare plasten har eksakt samme egenskap som sine fossile alternativer. Ballene har imidlertid også grønn farge, noe som gjør at det har blitt registrert noe høyere temperatur på innsiden enn i hvite rundballer. Om dette blir et problem, er det heldigvis mulig å endre farge. Den fornybare plasten kan like gjerne være hvit, som den fossile.

Fra Felleskjøpet sin side har de grønne ballene vært en godt bevart hemmelighet. På gården har vi blitt kontaktet av flere som har lurt på hvor de kan få tak i dem. De hadde prøvd Felleskjøpet, uten å lykkes. Det er synd, for det burde være enkelt for en bonde å finne de mest klimavennlige produktene hos Felleskjøpet. Burde ikke landbrukets eget konsern ha et ansvar for å redusere klimagassutslippene hos bonden? Kan man gjøre grep for å få flere bønder til å velge de mest klimavennlige produktene? Det er bra Felleskjøpet har jobbet med å redusere plastbruk ved hjelp av tynnere film. Felleskjøpets engasjement med rosa og blå rundballer for å støtte kreftsaken er også flott. Men, uten å gå for langt i personlige preferanser, skulle jeg gjerne sett at det var mer grønt, og mindre rosa og blått, fra Felleskjøpet og i landet for øvrig.

Den nye regjeringen, den økte oppmerksomheten om plastproblematikken og klimaendringene som blir stadig mer synlige, kommer til å påvirke landbruket. Det er bedre å ta tak i utfordringene og ta konkrete grep, enn å vente på krav, avgifter eller negative endringer i klima og jordsmonn.

Tine har gjort en innsats med overgang til fornybar plast i sine produkter. Spørsmålet er om resten av landbruket følger etter.

Kåre Gunnar Fløystad,
odelssønn og fagsjef i miljøstiftelsen Zero.