HØYR!

– Landbrukets kvinner vegrer seg for å få barn, sier bonde Anna Håland Berget. Nå vil hun få skikk på velferdsordningene i forbindelse med svangerskap og sykdom.

Jane Brit Sande

– Bondelaget bli ofte kontaktet av bønder i ekstra sårbare situasjoner. Et eksempel er kvinnelige bønder som ønsker barn. De vegrer seg for svangerskap fordi de frykter at det vil gå hardt utover økonomi, dyrevelferd og drifta på garden, sier Håland Berget.

Andre eksempel er sykmeldte bønder som bekymrer seg for om de får stelt dyra og gården skikkelig.

– Er inntekta fra gården de siste årene under 6G*, det tilsvarer ca. 640 000 kroner, kan bonden søke på refusjonsordningen «Tilskudd til avløsing ved sykdom og fødsel». Dagsatsen er på maks 1670 kroner, sier Håland Berget, som også er nestleder i Møre og Romsdal bondelag og medlem i Norges Bondelag sin arbeidsgruppe for velferdsordninger, til Bondevennen.

Dagsatsen er for lav i forhold til arbeidsmengden, sier hun. Arbeidsdagen på en gård er ofte lenger enn 7,5 timer. Da blir bonden avhengig av at samboer/ ektefelle, eller annen familie, stiller opp på dugnad.

– Dagsatsen må økes kraftig, slik at den kan dekke de reelle kostnadene til innleid arbeidskraft, sier Håland Berget.

Har bonden lønnsgivende arbeid eller verv utenom, blir dette trukket fra dagsatsen. Hele 70 prosent av norske bønder har annet arbeid i tillegg til gården, ifølge Håland Berget.

– Men har bonden annen næringsinntekt, for eksempel som snekker, blir ikke dette trukket fra på dagsatsen. Dette er urimelig, men skal ikke være umulig å gjøre om, sier hun.

Håland Berget sier at det finnes flere eksempel på tiltak som kan forenkle og forbedre ordningen for avløsing ved sykdom og fødsel.

– Det er flere småregler som forverrer situasjonen, og som regjeringen lett kan ta tak i, sier hun.

– Hvis jeg blir syk, og mannen min går i fjøset for meg, kan ikke jeg lønne ham av tilskuddet til avløsing. Det er lite fleksibelt. I en gitt tidsperiode, bør det være mulig å lønne familie slik at de slipper å gjøre gratisarbeid, sier hun.

Etter fødsel, får far/medmor 14 dagers fødselspermisjon for å være hjemme med mor og barn.

– Men hvis begge foreldrene jobber på bruket, kan de ikke få dette tilskuddet for å lønne avløser til person nummer to, påpeker Håland Berget.

– Men viktigst av alt; inntekten i landbruket må opp. Da blir alt mye lettere. Men det vil alltid være noen bønder som ikke har høy nok skattbar inntekt, for eksempel på grunn av investeringer, og derfor må ordningene være på plass, sier Håland Berget.

*«G» er kort for «Grunnbeløpet i folketrygden ». 1G er på 106 399 kroner. Neste justering skjer med virkning fra 1. mai 2022.