Kommunalminister Jan Tore Sanner har ei populær sak. Han vil gjera det enklare og billigare å bygge bustadar og å gjennomføra andre byggetiltak, ved å effektivisere og forenkle prosessane etter plan- og bygningslova.
Kvotekjøp/-leige, jordleige og lausdriftsfjøs med mjølkerobot har ført til ein stille revolusjon i mjølkeproduksjonen.
Balanseringsutvalet har granska marknadsreguleringa. Med konkurransebrillene på har landbruksministeren sett behov for å gå marknadsordninga etter i saumane, og sjå om det er noko poeng i ordninga.
Slåtten er her, og graset skal i hus eller under plast fortare enn svint. Eventyret byrjar med at graset er kome passe langt i vekst i forhold til kva type fôr som skal produserast.
Bøndene i Austeuropa er i ein skvissituasjon, både i dei landa som står innafor og utafor EU-fellesskapet. Noko skuldast utfordringar i samband med overgang frå planøkonomi til fri marknadsøkonomi.
Sylvi Listhaug gjorde det igjen. Utnytta retorikk og gjentaking for å ta hevd på sanninga. Denne gongen var arenaen Bondetinget. Her var bodskapen klar; den som ikkje deler Mat og landbruksmisteren sitt syn, lever i ein vrangførestilling eller bygger på ei myte, som ho kalla det.
Mat og forbrukarane sine vaner og ønskjer er viktig. Det er viktig for matvarekjedene, Landbruks- og matministeren, bøndene og forbrukarane sjølv. Utfordringa er at alle har forskjellige ønskjer og mål. Kjedene skal tene pengar på noko av det viktigaste i alle sitt liv, nemleg mat.
Landbruksoppgjøret gjekk stille føre seg, samanlikna med tidlegare år. Me hugsar at bondeorganisasjonane har brote forhandlingane, bønder har helt mjølk i gatene, marsjert i tog og tømt butikkar for brød og øl. I år sa Bondelaget seg nøgd med 400 millionar kroner.
