Tor Arne Liland, styremedlem i Sirdal Bondelag, har tatt pennen fatt og skevet ned sine tanker om statens tilbud i jordbuksoppgjøret.
Jordbruksoppgjøret 2015 – seriøst tilbud eller en dårlig spøk?
Listhaug og de blå-blå på ville veier!
Like sikkert som våren, kommer det et lønnsoppgjør og et jordbruksoppgjør på agendaen. En vesentlig forskjell mellom disse oppgjørene er at et vanlig lønnsoppgjør medfører lønnsøkning og/eller andre goder, og vil forbedre situasjonen for de som er involvert. Det vi opplevde ved fjorårets jordbruksoppgjør, og nå ved årets tilbud, er at mange små og mellomstore bruk i distriktene går tilbake i inntekt overført fra produksjonstilskuddet.
I disse tider er det lett for at bønder blir «satt opp» mot de som driver med andre næringer, lønnsmottakere og politikere, fordi de krever mer for å drive gårdene sine. Dette har bakgrunn i stadig økte utgifter på de tjenestene bønder er nødt til å benytte seg av, og ballen begynner å rulle. Dette er veldig uheldig og vi bør kjempe for alle bønders eksistensgrunnlag, ikke bare de store som driver på sentrale steder i landet vårt. Ingen er vel mer avhengig av at det produseres mat enn nettopp disse gruppene. Det er betydelige mengder trygg og god mat som produseres på disse små og mellomstore brukene som mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug nå helt bevisst vil «avhende» med mer eller mindre synlige grep, i tilbudet som ble lagt frem og ved politikken som nå er blitt ført.
Listhaug ønsker kutt i kulturlandskapstilskudd og beitetilskudd. Dette vil medføre at gjengroing av utmark vil skyte ytterligere fart, og gjøre bygde-Norge mindre attraktivt å vise frem til både norske og utenlandske turister. Dette vil i neste runde vil ramme mange andre næringer. Mindre tilskudd til melkeproduksjon, som for mange er selve bærebjelken for drifta og gårdens eksistens. Det som jeg synes er mest skremmende er at grunnen til at Listhaug ser for seg kutt og mindre overføringer i begge disse punktene, er at med den «nye» landbrukspolitikken vil det falle fra så mange små/mellomstore bruk at det vil bli færre søkere om produksjonstilskudd – og derfor trengs mindre midler i «potten».
Skal ikke en landbruksminister sørge for optimisme og rekruttering til næringen, og ikke nedbryting?
Rentestøtta blir foreslått fjernet, og pga. politikken som nå blir ført vil det ikke være behov for større støtte til ferie og tidligpensjonsordningen. Signalene ligger i kortene: Færre bønder, mindre overføringer, og den jordbruksjorda som er mest krevende å drive er ute av drift for alltid! De unge som kan tenke seg å overta i landbruksnæringa og den nødvendige rollen dette innebærer for distriktene og matproduksjonen – ute av næringen for alltid!
Er det virkelig dette regjeringen ønsker? Håper at svaret er nei og at så ikke er tilfelle. Ligger forståelsesproblemet i at de fleste politikere aldri har forsøkt å drive en gård og finne sin inntekt av gårdsdriften? Å ha ansvar for dyr 365 dager i året, overlatt til å samarbeide med naturkreftene på godt og vondt, uforutsigbare rammebetingelser, lange arbeidsdager, kveld/natt/helg til samme betaling, for å nevne noe.
Landbruket har enorme ringvirkninger i det lokale næringslivet, og det er statistisk bevist at 10 ganger det beløpet som bøndene får i støtte, kommer igjen som verdiskapning i industrien! Så hvem er da subsidiert? Bosetting i hele landet er ingen selvfølge dersom landbruket legges ned, og det vil bli triste greier for de som er vant til å komme på besøk og oppleve dyrelivet og det levende miljøet på bygdene når alt står tomt og øde. Går det an å forestille seg dette, eller må det oppleves? I så tilfelle vil kompetansen være borte, og det vil være for sent å rette opp i!
Men det viktigste av alt er å opprettholde den matproduksjonen som vi faktisk har i dag. Trygg og god mat som blir produsert i hele landet. For at dette skal være mulig er det helt avgjørende å ta «all» jordbruksjord i bruk, også de små teigene som ikke er så rasjonelle å drifte. Slik jeg har forstått det, er det tverrpolitisk enighet om å øke selvforsyningsgraden av mat.
Håper nå at støttepartiene og eventuelt et samlet storting ser at timeglasset for rekruttering til landbruksnæringen snart har runnet ut, og at det haster med å gjøre de riktige grepene. Den generasjonen som skulle overtatt, har allerede funnet seg arbeid hvor de tjener 3-4 ganger så mye som ved å overta gården hjemme, og da har de ordnet arbeidstid og ferieordninger inkludert.
Under Sørlandsamlinga i januar i år var det ca. 50 ungdommer som deltok. Mange av dem studerte for å ruste seg til å overta et gårdsbruk og var veldig opptatt av hva fremtiden ville bringe, med tanke på rammebetingelser og lønnsomhet. Ikke la årets jordbruksoppgjør bli nok en skuffelse for disse ungdommene som nå bretter opp ermene og er klar til innsats. Gi de unge, som ennå har mulighet til å overta eller fortsette å drive en gård, et skikkelig økonomisk løft, noe som monner og frister en ungdom. De finnes, de har interessen, pågangsmotet og kompetansen som skal til å drive en gård i 2015. Det som må til er et skikkelig kronetillegg. Glem prosenttilleggene, de løfter ikke opp den svake gruppen som virkelig trenger det.
Støtt landbruket, gi de unge en mulighet! Lykke til med forhandlingene!
Styremedlem Sirdal bondelag
Tor Arne Liland
