Klare for å gi råd: Rådgiverne håper at prosjektet kan føre til en reduksjon i den frie importen av storfekjøtt. De er klare for å gi bønder gode råd. Fra venstre: Magne Sandanger (Prima), Svein Egil Skartveit (Tine), Ingunn Helene Skauen Ruud (Tine), og Bengt Egil Elve (Nortura).
Nortura og Prima har gått sammen for å dekke underskuddet av storfekjøtt, med mål om å redusere importen. Med Tine på laget håper de flere melkebønder vil bidra.
Jane Brit Sande
Prima, Tine og Nortura koker kunnskap sammen for å kartlegge hvordan melkebonden kan få best mulig økonomi ved å kombinere produksjon av kjøtt og melk på gården. Prosjektet heter Melk x kjøtt.
– Tanken er å krysse melkekyr og –kviger med angus, og fôre kalven frem til slakt. Prima betaler et kjøttfetillegg på slakt som er minimum 50 prosent angus. Dette kan også Nortura-bønder kan få, etter en avtale inngått mellom slakteriene, sier Bengt Egil Elve, tilførselsleder i Nortura.
– Hovedmålet med avtalen er å redusere den frie importen av storfekjøtt, samtidig som bonden kan øke lønnsomheten med bruksdyrkryssing, sier Elve.
Ei lønnsom kvige
En gruppe rådgivere fra Tine, Nortura og Prima er samlet på fjøskontoret på Angusgården i Eigersund kommune. I den ene bingen i fjøset står 14 kvigekalver. Syv av kalvene har angus far og NRF mor, mens de siste syv har angus far og holstein mor. Kalvene er født hovedsakeligi juli, og første veiing på Angusgården var i slutten av oktober.
– Dyrene veies hver tredje til fjerde uke. Da får vi dannet oss et godt bilde av utviklingen, og kan deretter legge opp det beste fôringsregimet, sier Ingunn Helene Skauen Ruud, fôringsrådgiver i Tine.
Arbeidet skal kartlegge hvordan kryssingskvigene bør fôres for å få best mulig lønnsomhet. Det innebærer en nøye oppfølging av fôropptak og tilvekst på kalvene som er spesialrekruttert til prosjektet.
Bedre bærekraft
Med høye kvotepriser og en reduksjon i forholdstallet, har livdyrmarkedet for melkerasene blitt roligere. Det er lav etterspørsel etter kviger. Melk x kjøtt-prosjektet vil gi bønder en mulighet til en ekstra inntektskilde på gården.
– Vi mener også at dette arbeidet vil vise lønnsomhet i å øke holdbarheten til melkekyrne. Bærekraft for melkekyr kan måles i antall laktasjoner og livstidsproduksjon. Norske melkekyr har 2,7 laktasjoner i snitt, det er under enkelte land som vi liker å sammenligne oss med. I Holland er dette tallet 3,5, sier Svein Egil Skartveit, fagleder avl i Tine.
– Når antall laktasjoner på melkebrukene går opp, får vi behov for alternativ utnyttelse av kvigekalvene, sier han.
Melk gir kjøtt
Melkeproduksjonen er bærebjelken i landbruket. Den kan supplere ammekuproduksjonen i perioder med underdekking av storfekjøtt i markedet.
– Melkebrukene er mer fleksible og kan levere kjøtt hele året. Inseminering kan planlegges slik at dyra slaktes prisen er best. Næringa har en del å hente på at produksjonen følger etterspørselen, sier Elve.
– Det er underdekking av storfekjøtt i markedet, men om høsten og vinteren ser vi at det er et overskudd. Vårens underskudd av storfekjøtt dekkes av import, sier han.
Tillegg og importkutt
Prima sin angus-satsing er godt etablert i markedet.
– Bakgrunnen for samarbeidet er at Prima trenger mer angus-kjøtt. Markedet for dette kjøttet er godt etablert, og Meny-butikkene etterspør mer. Etterspørselen ble i starten dekket av kjøtt importert fra Tyskland. Etter at angus-avtalen med Nortura-bønder ble etablert, er importen av angus sterkt redusert. Vi får størstedelen av behovet dekket av norsk kvalitetskjøtt, sier Magnar Sandanger, tilførselsleder storfe i Prima.
– Det er utfordrende å levere med kontinuitet til markedet. Vi ser at forbruket øker basert på en økt betalingsvilje hos forbrukeren, sier han.
Kjøttfe-tillegget er på 2 000 kroner i grunnpris for en oksekalv.
– Dette betyr at melkebønder som eksempelvis har rein holstein-besetning kan få et tillegg ved salg av kryssingskalv, i stedet for et trekk på 700 kroner, sier Elve.
Angus er en rase som gir høy andel intramuskulært fett. Samtidig gir mye fett trekk på prisen for slaktet. Prima greier å hente ut en merpris i markedet for denne egenskapen.
– Dette harmonerer ikke. Vi, Prima og Nortura, samhandler derfor til bondens beste. Kjøttet skal til samme marked, sier Sandanger.
Det er et krav at oksen, far til slaktet, er av renraset angus. Den må være enten ungdyrkåret, stambokført eller av semin.
Bedre avl og holdbare kyr
Rådgivergruppa råder bønder til å konsentrere seg om rekrutteringsarbeidet i egen besetning.
– I dette arbeidet er det viktig å ikke ødelegge avlsarbeidet som er gjort på NRF og holstein. Hver bonde må passe på å bruke de beste kyrne som mordyr i rekrutteringsarbeidet, sier Elve.
Opplegget passer godt på melkebruk med et bevisst forhold til avl.
– Å nytte bruksdyrkryssing er en god måte å få avlsframgang i egen besetning, da vi slipper å bruke de kyrne med dårligst egenskaper i avlen, sier Skartveit.
Erfaring Prima har gjort seg i arbeidet med kjøtt fra rasen, er at krysningsokser slaktet ved 17 måneders alder gir et velmarmorert kjøtt.
– Når det gjelder spisekvalitet, er kjøtt fra kastrater og kviger desidert best. I denne delen av samarbeidet mellom Prima og Nortura, skal vi finne det beste fôringsregimet for kvigekalver som er femti prosent angus, sier Sandanger.
