Uforutsigbare melkekvoter

Mangler melk: Tine trenger mer melk bare måneder etter at melkebøndene ble advart mot ei omfattende nedskalering. Foto: Tine Mediebank


Samtidig som at staten kjøper opp melkekvoter er forholdstallet for kumelk oppjustert fra 0,96 til 1,01. Tine trenger mer melk bare måneder etter at melkebøndene ble advart mot ei omfattende nedskalering.


Liv Kristin Sola


I fjor endte forholdstallet for kumelk på 0,98. Melkebøndene fikk gjennom hele fjoråret påminninger om reduserte kvoter, først i 2020, og ytterligere en reduksjon i 2021. Utfasing av Jarlsbergeksporten er hovedårsaken til nedskaleringa. Enkelte valgte å posisjonere seg med mer kvote for å utnytte produksjonsapparatet. Andre valgte å avvente. Samtidig skolerte Tine sine rådgivere og inviterte eierne til møter med råd om hvordan de kan tilpasse seg redusert produksjon.

Trenger mer melk

Og bøndene har tilpassa seg. Innveiingstall fra januar, februar og mars i år viste at melkeprodusentene hadde forstått budskapet. Men kurvene gikk for bratt nedover og i mars i år rådet konsernstyret i Tine avtalepartene om å oppjustere forholdstallet til 0,99.
2. april gjennomførte avtalepartene ekstraordinære kvotedrøftinger og oppjusterte forholdstallet for kumelk til 1,01, etter en redegjørelse fra markedsregulator.
I en e-post til Bondevennen viser konserndirektør i Tine Rådgiving og Medlem, Johnny Ødegård, til at det er mange forhold som er i endring, men poengterer de viktigste grunnene slik:
Prognoser for melkeproduksjon er litt svakere enn vi antok for fire måneder siden. Vi signaliserte behov for 1465 millioner liter melk. Dagens prognose tilsier at vi uten endring av forholdstall, kun vil få 1450 millioner liter.

• Vi fikk en svært skjev melkekurve i fjor, mye melk fra januar til mars og lite i oktober til desember. Det gjorde at vi ikke klarte å utnytte melka optimalt og fikk mindre lager av ost inn i 2020 enn opprinnelig planlagt.
• Utsettelsen i Irland gjør at vi får behov for litt mer melk i 2020.