Hele 38 prosent av fastlandsnorge er dekka av skog.
Tall fra Landskogtakseringa viser at skogen her i landet stadig blir tettere, og trærne større. Nå er det 2,5 ganger så mye stående kubikkmasse som det var i 1925. Nesten 95 prosent av dette står på arealtypen som kalles produktiv skog. Dette betyr mer råstoff til industrien, fortsatt økt karbonbinding, og mer skog til andre formål, som vern og friluftsliv.
Skogstatistikken forteller at 27 prosent av skogen her i landet er produktiv skog, det vil si skog som kan produsere minst én kubikkmeter stammevirke per hektar hvert år. Uproduktiv skog står for 11 prosent av arealet. Nasjonalparker og skogreservat utgjør en stadig større del av skogen. Nå er 2,4 prosent av det produktive arealet verna.
De siste tiåra har det vært en særlig kraftig økning i kubikkmassen av gran. Det er et resultat av skogplantinga på 50-tallet og utover. I flere år ble det planta så mye som 100 millioner skogplanter hvert år. Nå begynner mye av dette å bli hogstmodent. Den samla tilveksten i norske skoger i 2010 var på 25 millioner kubikkmeter. Det er 2,3 ganger så mye som i 1925. Etter 1970-tallet har tilveksten økt, og særlig for gran.
På 70-tallet begynte en å få resultater av mer aktiv skogskjøtsel. Etter andre verdenskrig ble det mer vanlig med planting etter hogst, og tilplanting av skogløse areal i kyststrøk. Andre grunner til mer tilvekst er redusert beiting i utmark, økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren og lengre vekstsesong.
For å opprettholde et bærekraftig skogbruk, er det viktig at ikke avvirkinga er større enn tilveksten. Etter 2003 har det vært en utflating av tilveksten. Det hogges rundt åtte millioner kubikkmeter tømmer som selges til industrien, hvert år. Siden tilveksten er så mye større enn avvirkinga over lang tid, er det en stadig oppbygging av trekapital i norske skoger. Store tømmerressurser venter på å bli utnytta.
Norsk institutt for skog og landskap/forskning.no
Stikkord denne saka: Skog
