Søyer får for lite plass

Funn i Prosjekt FåreBygg tyder på at mange søyer får for lite plass til å utøve ønsket atferd.

Jane Brit Sande

I fem år har Knut E. Bøe, professor ved NMBU, forsket på innredninger og utfôringssystemer for sau, spisehastighet ved tildeling av kraftfôr, og areal til søyer. De praktiske forsøkene hans har vært en del av Prosjekt FåreBygg, som nylig ble avsluttet med et seminar på Tynset.

Mer plass=mer ro

I motsetning til andre husdyrarter, er det ikke satt spesifikke krav til areal per dyr til småfe, annet enn at arealet skal være tilpasset dyrenes behov. Det er krav om trekkfri liggeplass til voksne dyr, men ikke om tett liggeunderlag. Vanlig praksis i Norge er å holde søyer i binger med et areal på mellom 0,75 og 0,90 m2 per dyr.

– Vi har ikke nøyaktig oversikt over alle fjøs i Norge, men praksis i planlegging av nye fjøs viser at dette er normalt, sier Bøe.

Dersom plass ved fôrbrettet er 0,45 meter, og bingen er to meter dyp, har dyr i bingen 0,90 m2 hver. I prosjektet undersøkte Bøe og hans kolleger hvordan søyenes atferd endret seg dersom de fikk mer plass. Søyer ble plassert i binger hvor de hadde 0,75 m2/ søye, 1,50 m2/søye og 2,25 m2/søye.

– Med større areal så vi tydelige atferdsendringer. I bingene med mer plass hadde søyene mer liggetid, og de forstyrret hverandre mindre, enn i bingene med minst areal. Vi tolker disse observasjonene som et tegn på for liten plass, sier Bøe, og påpeker at forskjellene var størst mellom 0,75 m2/søye og 1,5 m2/søye.

– Vi så også små forbedringer da søyene fikk 2,25 m2, men effekten hadde avtatt. Atferden til søyene var altså veldig lik, om de fikk 1,5 m2/søye eller 2,25 m2/ søye, sier han.

Foretrekker veggen

Søyer har spesifikke preferanser for hvor i bingen de vil ligge. I hele 98,2 prosent av observasjonene av søyer som hvilte, lå søyene inntil en vegg.

– Sauer dobbelparkerer ikke. De ligger inntil en vegg. Det kan virke som om dette er en sterk preferanse i dem. Vi testet også binger med liggeplattformer. Vi observerte at søyene la seg inntil bingeveggene uavhengig om underlaget var spaltegulv eller liggeplattform med tregulv, sier Bøe.

– Omkrets av bingen er derfor viktig, også for å unngå at søyene legger seg ved fôrbrettfronten, påpeker han.

Søyene jakter aktivt på en god liggeplass. Det er rangorden i saueflokken, om enn ikke så tydelig som i for eksempel kuflokker. Bøe forteller at en søye kan fortrenge en annen søye ved å bruke forbena eller hodet for å dytte eller sparke. Professoren mener at det med dagens praksis for areal, kan se ut som om søyene får for lite plass til å utøve ønsket atferd.

– Med mer plass forstyrret dyrene hverandre mindre, og de hadde mer sammenhengende liggetid. Hvorvidt et arealkrav bør inngå i et regelverk, er opp til Mattilsynet, sier Bøe.

Vil ete sammen

Vanlig praksis i et sauefjøs er å gi kraftfôret på fôrbrettet.

– Med denne praksisen antar vi at søyene spiser like mye kraftfôr, men det er en viss variasjon, sier Bøe.

Forskerne målte spisehastighet og mengde inntatt kraftfôr på søyer som spiste alene, og søyer som spiste sammen med andre.

– Da vi målte hastigheten på søyene som spiste alene, registrerte vi at søyen som spiste saktest, spiste 159 gram per minutt. Den som spiste raskest, spiste 186 gram per minutt. Det er ikke en veldig stor forskjell, men over tid vil det utgjøre noe, blant annet i tilvekst, sier Bøe.

Forskjellene var mindre hvis søyene spiste parvis.

– Søyene spiste fortere når de hadde konkurranse, og det var mindre individuell variasjon. Å omgruppere søyene etter hold er et tiltak som vil ha positiv effekt. Dette er også praksis i mange sauefjøs, sier han.

Forbauset over drikkingen

Forskerne skulle også kartlegge hvor mye vann søyene drakk i dagene etter lemming. Bøe og kollegaene hadde tilgang til eksisterende data for vanninntak, men ville kontrollere dette på nytt. De eksisterende funnene virket usannsynlige for forskerne.

– Funnene forbauset oss. Det er stor forskjell mellom søyene, og fra dag til dag. Vi vet ikke hvorfor. Vi forstår det ikke, sier han.

Første dag etter lemming drakk en søye seks liter vann, mens en annen drakk hele 29 liter. Lignende variasjoner kom også frem fra tidligere utført kartlegging.

– Finnes det retningslinjer for hvor mye vann en søye bør ha tilgang på hver dag?

– Med slike variasjoner blir det vanskelig. Vi kan ikke gjøre annet enn å gi søya det hun vil ha, sier Bøe.

Hel eller halv rundball?

Bruken av rundballer øker i sauenæringa. Det er lettvint, men en ulempe med praksisen er stort fôrsøl. Forskergruppen kartla daglig fôrsøl, fôrinntak, fôrprøver og atferd.
De brukte to ulike fôrtyper: Type 1 hadde en kuttelengde på 19,5 cm i snitt. Type 2 hadde en kuttelengde på 9,6 cm i snitt. Type 2 hadde høyest tørrstoffinnhold.

– På fôrtype 1 så vi stort fôrsøl per dag, faktisk mer enn de spiste. På fôrtype 2 så vi betydelig mye mindre, sier Bøe, og forklarer at de målte fôropptak og fôrsøl ved å plukke opp og veie fôrsøl hver dag.

I forsøket undersøkte de også om mengde fôr i fôrhekken hadde noe å si. Dette ble testet ved å sette ut hel og halv fôrball i rundballehekkene i hver sin periode.

– Det var tydelig mindre fôrsøl med halve rundballer. Da må sauene stå inne i fôrhekken når de spiser. Når det er mye fôr i hekken, er det mye lettere for sauene å dra med seg fôr ut i bingen, sier Bøe.

– Rundballer er lettvint for bonden, men fôrtapet kan være veldig høyt, konkluderer Bøe.

Prosjekt FåreBygg

er et stort prosjekt om kostnadseffektive bygnings- og driftsløsninger for sau. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Veterinærinstituttet (VI), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Småfeprogrammet i Fjellregionen, og Animalia. FåreBygg ble igangsatt i 2013, og er nylig avsluttet.

Dette er første artikkel i en serie på tre, der Bondevennen vil presentere prosjektet sine funn.